Bent Høie – Ridder av den gyldne regel og RHF-enes redningsmann

OVERLEGEN fikk møte helseminister Bent Høie (50) en siste gang som helseminister. Landets lengst-sittende helse- og omsorgsminister skal nå bli statsforvalter i Rogaland, etter å ha vært valgt som stortingsrepresentant siden 2001. Han var vara i 2 perioder før dette, og siste år som vara rykket han inn på fast plass. Før dette hadde han verv i kommunestyre og fylkesting fra 1991.

«Tusen takk til hver enkelt av dere. Dere er veldig dyktige, og det har vært en stor glede og ære å være øverste leder for en slik flott tjeneste» Bent Høie

Bent Høie ble politisk aktiv som 16 åring, selv om han ikke er med på at det var «Boller og brus i Høyres hus» som vekket det politiske engasjementet. Som alle Unge Høyre medlemmer ønsket han jo å jobbe med skole­saker, men den gamle lokale partilederen og tidligere kommunalminister, Arne Rettedal fikk penset ham inn i helse­politikken.

Jomfrutalen i Stortinget dreide seg om Storhaug bydel i Stavanger, og hvor den unge Bent Høie ønsket en tilsvar­ende satsing som det Groruddalen i Oslo fikk.

Selv om det å drive med politikk er en øvelse i tålmodighet før man ser resultater, så er Høie fornøyd med alt som er oppnådd i hans tid. «Pasientens helsetjeneste» har vært overskriften på det han har ønsket å reformere helsetjenesten til. «Alt er ikke gjennomført enda, men jeg mener at selve tenkningen har satt seg.» Han frykter imidlertid at ny politisk ledelse vil prøve å dempe ned denne merkevaren, og da kanskje mest pga koblingen som gjøres mot Fritt behandlingsvalg. «Dette er vel så mye en gjennomgående tenkning og verdier som både politikere og helsetjenesten kan samles om, og som bør kunne være en felles visjon.»

RHF-ene skal legges ned

Før Bent Høie ble helseminister i 2013 var han tydelig på at RHF-ene skulle legges ned. Det har de ikke blitt. «Dette var svært kompliserte problemstillinger, og jeg fikk en NOU som viste at reelle alternativer fremsto som dårligere. En mulig løsning ville vært et sykehusdirektorat, noe som ville sentralisert makten ytterligere, altså det motsatte av hva vi ville oppnå. Ja, jeg skiftet standpunkt, men litt uhøytidelig må man kunne si at hvis man ikke kan endre standpunkt, da vil det etter hvert lukte like vondt som når man ikke skifter undertøy».

Rus og psykiatri

Et annet område Bent Høie skiftet standpunkt på var håndteringen av mennesker med rusavhengighet. Både Høie og statsminister Erna Solberg har vært meget tydelige på prioriteringen av rus og psykiatri. Høie sto opprinnelig for en streng linje her, men gradvis innså han at han ikke lenger hadde kunnskapsgrunnlag for å stå på denne linjen. Andre land i Europa, for eks­empel Portugal, endret sin håndtering fra straff til behandling og en kronikk de rusavhengiges organisasjon skrev i 2016, gjorde at han ikke lenger kunne stå inne for den strenge linjen.

Bent Høie er ikke redd for å være folkelig, som utsagnet over viser, og heller ikke redd for å være personlig. «Det betyr ikke at du skal brette ut hele privatlivet ditt, men det å være åpen må være en naturlig del av det å være politiker i dag». Han har aldri angret på at han har valgt å være åpen om at han er homofil, og at han lever i ekteskap med Dag Terje. «Den gyldne regel har virket», slår Høie fast. «Det er riktig at vi ikke har klart å oppfylle løftet om større vekst i psykiatrien enn i somatikken, men uten denne regelen, denne tydelige politiske prioriteringen hadde situa­sjonen vært mye dårligere. Det er så mange krefter som drar mot somatikken, ikke minst ved at psykiatri/rus er betyd­elig underrepresentert i foretaksstyrene. Teknologi og nye legemidler gjør at somatikken kan behandle langt flere pasienter, og dette bruker av de samlede ressursene, også fra psykiatri».

Har du selv vært ansvarlig for noe av dette ved å stille strenge krav til sykehusene om økt aktivitet og kortere ventetider/ingen fristbrudd etc? «Det kan være, men vi har jo stilt like strenge krav om aktivitet i rus/psykiatri».

Størrelsen på sykehusbygg

«Det er totalt urealistisk å tro at alle ønsker i begynnelsen av en planlegg­ingsprosess vil bli innfridd. Diskusjon om areal vil alltid komme, men hvis dere treffer på en politiker som lover å bygge så stort som alle ønskene skulle tilsi, ja da må dere ikke stole på den politikeren, verken i byggesaker eller noen andre politiske saker». Størrelsen på sykehusbygg har vært en gjenganger i alle OVERLEGENs intervjuer med Bent Høie. Foreningen har fått laget en rapport om prosessene rundt bygg­ingen av Kalnes (Se Overlegen 3-2021). «Vi har fått Sykehusbygg, som gjør at ikke alle trenger å finne opp hjulet på nytt. Kunnskap fra en byggeprosess kan overføres til neste prosjekt, og jeg legger til grunn at dette er en kontinuerlig læringsprosess og at man lærer av eventuelle feil. Men alle planleggingsprosesser består av en hel rekke med vanskelige valg. Resultatet av dagens modell er at det ikke står en rekke prosjekter i kø. Legeforeningen laget en rapport om behovet for investeringer i sykehus i 2013. Sannheten er at foren­ingens krav til fremtidige investeringer siden det er overoppfylt».

Nasjonal helse- og sykehusplan er blitt et etablert verktøy i driften av dagens spesialisthelsetjeneste. Overlegeforen­ingen krevet en slik plan første gang i 2010, og er jo svært stolte av at dette har blitt en realitet. Planen lages for en 4 års periode, og så kommer neste plan.

Burde det være en gjennom­gang av den gamle planen og se på hva som er oppnådd eller ikke oppnådd?
Nå blir jo alt det som ikke er gjort feid under teppet og glemt. «Disse planene utvikles i de regionale helseforetakene og de er demokratisk forankret ved at de er vedtatt i Stortinget, og styringen ligger i departementet, som jo også er under politisk kontroll. Dersom styringen hadde ligget i for eksempel direktoratet ville det utfordret maktbalansen mot Storting og regjering.»

Pandemien skremte dere for mye?
«Det var en bevisst holdning å ikke skremme for mye» svarer Høie på spørsmål om pandemien. «Vi ble selvfølgelig skremt av det vi så i andre land, og det ble nok også befolkningen. Men det er først når vi får fasiten om dødelighet og overdødelighet, at vi ser om det at noen pasienter ikke oppsøkte helsetjenesten pga frykt for smitte har ført til dårligere prognose og økt dødelighet. Det gikk veldig raskt å komme tilbake på vanlig nivå. Og hva var ­alternativet?» Bent Høie avslutter med en takk til alle ansatte i helsetjenesten. «Tusen takk til hver enkelt av dere. Dere er veldig dyktige, og det har vært en stor glede og ære å være øverste ­leder for en slik flott tjeneste.» •