Beredt til å lede

Helse- og omsorgsdepartementets nye administrative toppsjef er Cathrine M. Lofthus. – Jeg brenner for et sterkt offentlig helsevesen og synes det er et fantastisk ­privilegium å være lege og få jobbe med helse. Det å få bruke sin kunnskap og tid på noe som betyr så mye for så mange er veldig tilfredsstillende, sier Lofthus.

I mai ble Cathrine M. Lofthus utnevnt av Kongen i statsråd til departement­s- råd for Helse- og omsorgsdeparte­mentet. Hun er dermed departementets øverste administrative leder. Ingen liten jobb å ta på seg, men så er det heller ingen hvem som helst som har etterfulgt Bjørn-Inge Larsen. Lofthus ble i 2015 ansatt som administrerende direktør i Helse Sør-Øst, og har tidligere vært viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus og avdelingsleder, lege og stipendiat ved Aker ­universitetssykehus.

Selv om Lofthus ikke har gått ­«departementsskolen» som mange av hennes kolleger og forgjengere, er det få som kan skilte med en tilsvarende bakgrunn. Som sjef for Helse Sør-Øst var hun ansvarlig for syv sykehusom­råder, elleve helseforetak, og rundt 78 000 ansatte. Legger du til IKT-utfordringer, sykehusdebatt i Oslo og Innlandet, legestreik og en korona­pandemi, så er det en helseleder med bred erfaring og solid innsikt i helsetjenesten som nå sitter i departementsrådstolen i Teatergata 9.

Direkte stil

Lofthus beskriver seg selv som en ­person som er lett å engasjere, er ­nysgjerrig og som liker å ha oversikt. Hun legger ikke skjul på at hun kan være direkte.

– Jeg er nok ganske tydelig i min væremåte og lett å lese. Folk skjønner når jeg er fornøyd og når jeg ikke er det. Jeg er veldig dårlig til å gå rundt grøten. Jeg går rett på sak. Samtidig er jeg som leder opptatt av å skape gode team og få mennesker til å fungere godt sammen. Vi har mange flinke mennesker i norsk helsevesen, og det er viktig at vi bruker kompetansen de besitter, sier hun.

Da Bjørn-Inge Larsen fant ut at tiden var inne for å avslutte sin periode som departementsråd, så Lofthus på den ledige stillingen som en ny utfordring.

– Stillingen som departementsråd er en veldig interessant jobb som krever et større perspektiv. Å være med å lede et departement som favner over en så viktig sektor, er selvfølgelig veldig spennende. Jeg kjenner sektoren godt. Samtidig er det nytt for meg å ha ansvar for kommunehelsetjenesten og folkehelsen, sier Lofthus og fortsetter:

– Jeg brenner for et sterkt offentlig helsevesen, noe jeg føler jeg har arbeidet med på ulike nivåer. Jeg synes det var veldig givende å jobbe med de store overordnede linjene i Helse Sør-Øst, og få helseforetakene innenfor regionen til å samarbeide godt. I tillegg var samarbeidet med de andre regionene viktig og nødvendig for å sørge for at det er likeverdige tilbud i hele landet. Det var veldig meningsfullt å bidra til å videreutvikle spesialisthelsetjenesten, og her i departementet blir linjene enda større. Her favner vi hele helsetjenesten. Og vi samarbeider jo også med andre sektorer og departementer, slik at man ser helse i et større perspektiv.

«Vi har mange flinke mennesker i norsk helsevesen, og det er viktig at vi bruker kompetansen de besitter»

Innholdsrike dager

Departementsråden synes de første månedene i jobben har vært begivenhetsrike. Ny politisk ledelse og en ­pandemi som ikke slipper taket, gjør at dagene er fulle og innholdsrike.

– Jeg var sterkt involvert i og ansvarlig for pandemihåndteringen i Helse Sør-Øst, så det gikk greit å sette seg inn i arbeidet fra departementets ståsted. Jeg er blitt veldig imponert av Helse- og omsorgsdepartementet og de som jobber her. Det er et departement som reagerer raskt på ting som skjer, og er således mer et beredskapsdeparte- ment enn jeg var klar over.

– I tillegg er det spennende med ny politisk ledelse som kommer inn med andre perspektiver og prioriteringer. På den måten får vi være med på å sette agenda, og vi gjør vårt for å levere på de områdene vi har ambisjoner å levere på.

Klare tanker om veien fremover

Om Lofthus ikke har nedfelt en egen programerklæring, har hun likevel klare tanker om veien videre og hvilke utfordringer som venter.

– Jeg ønsker å bidra til at vi er et godt departement med høy faglig integritet. Derfor skal vi fortsette å gjøre vårt for at vi har gode og likeverdige helsetjenester i Norge og støtte den til enhver tid sittende politiske ledelse, slik at de får gode råd. Fokus på kvalitet og pasientsikkerhet mener jeg er viktig for å dra helsevesenet i en riktig retning. Det samme gjelder fagutvikling, forskning og innovasjon. Samtidig kommer vi ikke utenom at vi står foran flere utfordringer uavhengig av hvilken regjering vi har. Perspektivmeldingen viser at behovet for helsetjenester bare vil øke, samtidig som handlingsrommet i statsbudsjettene til å dekke demografi­- drevne kostnader og nye satsinger vil bli betydelig redusert. Både i kommuner og sykehus sliter vi allerede i dag med tilgang på helsepersonell med riktig kompetanse. Denne utfordringen blir viktig å håndtere fremover. Vi må rette oppmerksomheten mot utdanning og kompetanseutvikling, og på den måten bidra til god rekruttering og at helsepersonell blir i tjenesten. Og vi må arbeide med digital støtte, nye arbeidsmetoder, god oppgavedeling og samarbeid. Uansett så blir det nødvendig for regjeringen å gjøre prioriteringer, både på tvers av sektorene og i helsesektoren.

– For meg personlig er det selvsagt en utfordring at jeg står midt mellom fag og politikk. Departementet skal både ha høy faglig integritet og sam­tidig bistå den politiske ledelsen best mulig. Det er en balansegang jeg er veldig bevisst på, understreker Lofthus.

Tror ikke på store helsepolitiske endringer

Cathrine Lofthus tror ikke det blir veldig store omveltninger i helse­politikken, selv om helseministeren nå heter Ingvild Kjerkol og ikke Bent Høie.

– Jeg opplever ikke at det er store forskjeller i helsepolitikken mellom de politiske partiene i Norge. Det er selvsagt nyanser, men den offentlige helsetjenesten står sterkt. Alle ønsker at det offentlige skal yte god og likeverdig pasientbehandling. Sammen med ­departementet og politisk ledelse har jeg en ambisjon om å utvikle helse­tjenesten i riktig retning. Samtidig skal vi huske på at vi lever i et demokrati, og det er Stortinget som setter rammene for hvilke ressurser som settes av til helse. Likevel finnes det sterke virkemidler som både finansiering og finansieringsordninger og lov og forskrift, som kan påvirke hvordan rammene legges for helsetjenesten, sier hun og fortsetter:

– Men det er selvsagt forskjeller på forrige og nåværende regjering. De er opptatt av en del av de samme områdene, men har en litt ulik innretning og priori­- tering. Det har vært jobbet med psykisk helse i flere år, men en planlagt opptrappingsplan fra den nye regjeringen markerer en endring sammenlignet med tidligere. En opptrappingsplan for psykisk helse innebærer at det skal satses, og da er det viktig at planen har godt innhold som gir effekt i helsetjen­esten, både i kommunene og på sykehusene – og ikke minst for pasientene.

– Et annet eksempel er Helsepersonellkommisjonen. Det har vært satt søkelys på utvikling og kompetanse under Høie som helseminister, men den nåværende regjeringen har gått en litt annen vei. De har valgt å opprette en kommisjon som skal analysere utfordringene og komme med forslag om hvordan vi skal utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helsepersonell.

«Jeg ønsker å bidra til at vi er et godt ­ departement med høy faglig integritet. Derfor skal vi ­fortsette å gjøre vårt for at vi har gode og likeverdige helsetjenester i Norge og støtte den til enhver tid sittende ­politiske ledelse, slik at de får gode råd»

Tiden i Helse Sør-Øst

Med over seks år som leder i Helse Sør-Øst var Lofthus involvert i en ­rekke saker som fikk mye oppmerksomhet. Selv om en del var krevende å stå i trekker Lofthus frem flere ting hun er stolt over og erfaringer som kommer godt med i sin nye jobb.

– Årene i Helse Sør-Øst var utrolig spennende, men også krevende. Det var mange utfordrende saker, spesielt innen IKT-området, men vi fikk satt en ny strategi som jeg mener vil føre Helse Sør-Øst i riktig retning. Vi avsluttet en del større prosjekter som ikke bar rett av sted, og satset på mindre prosjekter med stegvis tilnærming, løpende tilpasninger og gevinstrealisering underveis. Flere prosjekter er allerede realisert, og mange er pågående. I tillegg fikk vi helseforetakene mer inn i styr­ingen av IKT-utviklingen, i tillegg til at vi fikk arbeidet målrettet med IKT- sikkerhet. Det har også vært flere utfordrende beredskapssaker, med blant annet datainnbrudd og pandemi, men jeg synes vi håndterte dem bra, sier hun og legger til:

– Jeg er også stolt over at vi klarte å være en region der helseforetakene trakk i samme retning. Vi arbeidet sammen om flere saker som handlet om sentralisering, men også desentrali­sering for eksempel innen stråleterapi, PCI og trombektomi. I tillegg er jeg stolt over at vi klarte å levere bedre på kvalitetsindikatorer og økonomi. Det siste legger viktig grunnlag for satsinger innen teknologi, utstyr og bygg. Jeg satte også pris på at forholdet til tillitsvalgte og brukerorganisasjoner var godt og konstruktivt. På tampen fikk jeg startet opp noen viktige prosjekter som handler om gode praksisløp for sykepleiestudenter og om kapasitet og utdanningsløp for leger i spesialisering. Utdanning og kompetanseutvikling danner grunnlaget for det viktigste vi har i helsetjenesten – helsepersonell. Dette er et område det må arbeides mer med. Innsikten jeg har fra spesialisthelsetjenesten og beredskapsar­beidet, samt kunnskapen om hvordan helsepersonell, tillitsvalgte og brukere tenker, tror jeg kommer godt med i jobben som departementsråd.

Kampen i Innlandet

Sykehusstruktur har også vært et felt Lofthus har måtte håndtere. Striden om hvor sykehusene i region Innlandet skal ligge har pågått i årevis, og Lofthus ledet styringsgruppen til Helse Sør-Øst.

– Det er vanskelig å bli enig om ny sykehusstruktur uansett hvor man bor i landet. Noe av det som er mest givende med å jobbe med helse er at det betyr så mye for mange. Det handler om trygghet, liv og helse til befolkningen, til dem som bor i opptaksområdet til sykehuset. Og når det kommer til sykehusstruktur så handler det ikke bare om liv og helse, det handler også om arbeidsplasser. Mange steder i landet er sykehuset hjørnestensbedriften i lokalsamfunnet. Det handler også om folks identitet. Bor man i en by med eller uten sykehus. Derfor handler sykehusstruktur om så veldig mye mer enn nøyaktig hvor syke- huset skal ligge, sier hun og utdyper:

– Samtidig vet vi at med all type organisering at det ikke er gitt at en bestemt løsning er den optimale. Det er ulike forhold som må vektes. Det må foretas prioriteringer. Det hadde vært lett om man bare kunne analysert seg frem til et svar som man kunne sette to streker under og som ga den beste løsningen. Dessverre er det ikke sånn. Regjeringen har bestemt at det skal utredes et reelt null pluss alternativ for frem­tidig sykehusstruktur i Innlandet. Det ligger fast i Hurdalsplattformen. Så får man se hva den utredningen viser når man kommer så langt.

Ser frem til fortsatt godt samarbeid

Gjennom sine tidligere jobber har Lofthus samarbeidet tett med både Overlegeforeningen og Legeforeningen. Hun ser frem til et fortsatt godt sam­arbeid som departementsråd.

– Tidligere departementsråd har hatt dialogmøter med Legeforeningen. Det ønsker jeg å fortsette med. Jeg har allerede hatt mitt første dialogmøte, der både president, generalsekretær og ledere av Overlegeforeningen og Yngre legers forening deltok. Den type møter er nyttige for begge parter, og gir ­departementet god innsikt i hva som rører seg der ute. Vi har stor glede av å ha tett dialog med Legeforeningen når vi jobber med ulike saker. Både for å få innspill, men også diskutere ulike innretninger på tiltak før vi legger dem frem for politisk ledelse. Jeg ser frem til et godt samarbeid med Overlegeforeningen og Legeforeningen i tiden som kommer, sier departementsråden.

Livet er fattig uten musikk

Som toppleder i en årrekke er det ­viktig å kunne koble av og ha et liv utenfor et krevende arbeid. Det gjelder også for den nye departementsråden.

– Jeg liker å være sammen med ­venner og familie. Jeg pleier å si at det hjelper å ha noen knapper man kan trykke på som gjør at man enten får koblet av eller bare kjenne på lykken av å være til. Jeg har to slike knapper: Jeg kan ta en joggetur i naturen. Det «renser» hodet for mange tanker, og så får jeg så god samvittighet etterpå. I tillegg så er jeg veldig glad i å sette på musikk på full guffe og bare synge og danse. Da blir jeg alltid i godt humør. Livet hadde vært fattig uten musikk, avslutter Cathrine M. Lofthus.