Regjeringsplattformen

Gi tiden tilliten og makten tilbake til fagfolkene

NPM, New Public Management har vært den ledende styringsideologien i offentlig sektor ­siden 1990-tallet. Ideologien springer ut fra Reagan og Teachers mistro til offentlige ansatte, og en utstrakt tro på at markedskrefter og markedstankegang skulle gi innbyggerne bedre ­tjenester. For å sikre at målene som stilles opp for å få bevilgninger nåes, har dette ført til en utstrakt rapporteringsplikt, i alle deler av samfunnet, enten det er skole, politi eller helsevesenet. Denne rapporteringer har gått på bekostning av kjernevirksomheten er det nok mange som mener.

Jonas Gahr Støre skrev i Dagsavisen 27. november 2019 følgende:

New Public Management må ut. Noe er galt i offentlig sektor, og tiden er kommet for å si: Vi må bytte ut New Public Management med en tillits­reform-en styring av offentlig sektor bygget på nærhet til brukerne, respekt for fagfolk og involvering av de ansatte.

Videre skriver han:

For ofte har Ap falt for fristelsen til å regulere i detalj, stille nye krav og lovfeste enda flere rettigheter som gjør at rommet for fagfolk blir ­mindre. Under skiftende regjeringer har det å styre etter mål blitt til en detaljert målstyring som ikke tjener noen. Denne utviklingen må snues.

I Regjeringsplattformen står det noe om dette

En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre ­tjen­ester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i ­offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante.

I sin tid uttalte adm.dir for HSØ, Bente Mikkelsen at hun hadde ca 500 områder hun skulle rapportere til ­departementet. Under Bent Høie ble dette redusert til noe over 100 (dersom jeg husker riktig), men med mange underpunkter, slik at det ble nok ikke den store endringen.

Videre står det i plattformen:

Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fast­legene.

Dette er konkretisert med noen punkter, hvor jeg trekker frem disse:

• Redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten.

• Styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansatte har til å bli involvert i alle viktige prosesser, både i staten og i kommunene.

• Sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte basert på tett involvering av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester.

100 dagers plan

Jeg er ikke sikker på at disse punktene klarer å oppfylle punktet over, nemlig:

…å gi tiden, tilliten og makten tilbake…

I et intervju med Overlegen lovet Støre en ny tilnærming til ledelse i offentlig sektor i samarbeid med partene og sammen med disse lage en plan for gjennomgang i løpet av 100 dager, og så skal man ta den tiden som trengs, sektor for sektor. Han heller imidlertid kaldt vann i blodet på alle som håper på store forandringer: En slik gjennomgang og en ny ledelsesmodell må ikke føre til redusert aktivitet og økende ventelister. Han sier videre: Det blir ikke slutt på ISF, denne blir ikke erstattet med full rammefinansiering, men det må finnes en bedre balanse. Innenfor rus, psykiatri og fødselsomsorg bør ISF fjernes helt. Les hele intervjuet i Overlegen 1-2020.

Her er det altså veldig usikkert hva som blir konkrete endringer som vil gi en annen, og bedre hverdag for oss i møte med pasientene. Jeg synes løfte om å gi makten tilbake til fagfolkene er det vi må måle regjeringen, helse­ministeren og sykehusdirektørene på i årene som kommer. •