Juridisk bistand til ledere

Legeforeningen er en forening for alle leger, helt fra medisinstudiet til ­topplederjobben. Vi vet at tryggheten for å kunne få juridisk råd og bistand i krevende saker er viktig for medlemmene. Vår erfaring er at en del ledere stiller spørsmål ved hva slags type bistand de kan forvente som ­medlemmer av foreningen.

For Legeforeningen er det et viktig mål at leger tar lederposisjoner. I prinsipprogrammet som er vedtatt av landsstyret for perioden 2019- 2023 står følgende:

God ledelse er en forutsetning for gode helsetjenester

Helsetjenesten skal ledes så godt som mulig. God ledelse er nødvendig for å levere tjenester av høy kvalitet. Den pasientnære ledelse må styrkes i både primær- og spesialisthelsetjenesten, og ledere må gis tilstrekkelig fullmakter. Medisinskfaglig kompetanse gir gode forutsetninger for å lede i helsetjenesten. Legeforeningen har som mål at flere leger går inn i ledelse, og at ledere får mulighet til å utvikle egen lederkompetanse. Helseledere må ha tilstrekkelig administrativ støtte, og tid og rom for å utøve ledelse.

Når ledelse er så viktig for foreningen, må også medlemstilbudet støtte opp under dette. Legeforeningen legger derfor til rette for at ledere skal opp­leve mulighet for å få råd og bistand når utfordringer melder seg.

Legeforeningen er mer enn en fag­forening. Vi er en komplett profesjonsforening. Vi favner alle sider av lege­yrket, både fag, lønns- og arbeidsvilkår, leger som er ansatt, ledere og næringsdrivende. Vår ambisjon er å skape merverdi for medlemmene i alle disse ­dimensjonene. Som fagforening ligger det likevel enkelte begrensninger i utøvelsen av vår rolle.

Der det oppstår uenighet eller tvist mellom ansatt og leder, er Legeforen­ingens rolle å ta ansattperspektivet. Alle ledere i sykehus er også ansatte. Selv toppleder har et ansettelsesforhold – ansatt av styret. Oppstår det ut­- fordringer i forholdet til overordnede kan man få råd og bistand i Legeforeningen på lik linje med alle andre ­medlemmer. I mange tilfeller vil leder oppleve det krevende å ta en konflikt ut i «åpent lende» ved å la seg bistå av advokat. Da kan det være nyttig å ha muligheten for en advokat i foreningen man løpende kan rådføre seg med, som kan lese gjennom brev og korrespondanse i fortrolighet. Dette har vi god erfaring med, og systemer for å håndtere. Legeforeningens rådgivere har taushetsplikt og man kan være trygg på konfidensialiteten, noe som er viktig når man er i eksponerte lederstillinger.

Ledere opplever fra tid til annen å bli utsatt for urettmessige anklager eller varsling. Slike saker er krevende å stå i. Legeforeningens jurister foretar alltid en selvstendig vurdering av saken når den innkommer. Vi forsøker i størst mulig grad å koble på tillitsvalgte, som vi ofte opplever bidrar til nyansering av sakens fakta. I flere saker gis det avslag på bistand fordi det ikke anses å være tilstrekkelig grunnlag for videre oppfølgning. Likevel vil det kunne oppstå saker der Legeforeningen bistår ansatte eller tillitsvalgte mot en leder, og der dette oppleves urimelig. Av og til blir vi kontaktet legeledere som er forferdet over hva Legeforeningen har uttalt om deres ledergjerning. Det er viktig å huske på at Legeforeningens advokater i slike tilfeller er partsrepresentant. Vår rolle er å fremme synspunkter og faktabeskrivelser på vegne av den ansatte eller tillitsvalgte om hvordan han eller hun opplever saken.

Samtidig er det viktig for lederens trygghet og rettssikkerhet at også hun har en mulighet for å søke råd i slike saker. I mange tilfeller vil denne støtten gis gjennom arbeidsgiver. Sykehusene har selv et ansvar for å gi lederstøtte til medarbeidere som har påtatt seg dette ansvaret. I noen saker vil det likevel skje at lederen ikke opplever å få dette. Kanskje vedkommende kjenner sin posisjon truet og ikke ønsker eller våger å søke hjelp via arbeidsgiver. Dersom Legeforeningen allerede bistår på arbeidstakersiden vil foreningens jurister være forhindret fra å involvere seg på lederens side. Dette vil være interessekonflikt i strid med advokat­etiske forpliktelser. I slike tilfeller er det en mulighet å søke rettshjelp fra Legeforeningens rettshjelpsordning. Rettshjelpsordningen er Legeforen­ingens system for finansiering av ­ekstern advokatbistand. Ordningen er ment som en «sikkerhetsventil», ettersom hovedformen for bistand er Legeforeningens egne jurister. Dette illustreres av at rettshjelpsordningen håndterer ca. 60-80 saker årlig, mens avdeling for jus og arbeidsliv tar drøyt 6000 saker.

Rettshjelpsordningen er ingen forsikringsordning, og alle søknader vurderes skjønnsmessig av et utvalg, oppnevnt av Sentralstyret. Også vedtektene til utvalget og de ­typer saker ordningen omfatter jobber etter er vedtatt av Landsstyret. Rettshjelpsutvalget har etter dialog med sekretariatet nylig vedtatt en retningslinje for sin skjønnsutøvelse i saker der ledere søker bistand. I disse retningslinjene står det blant annet:

• Rettshjelpsutvalget ser det som sin oppgave å bidra til at også legeledere gis bistand slik at deres rettsikkerhetsbehov kan ivaretas, innenfor vedtekt­enes rammer. Støtte til ekstern advokatbistand i vanskelige situasjoner kan avhjelpe at ledere føler seg alene, og bidra til at ledere føler seg sett og ivaretatt av sin forening.

• Rettshjelpsutvalget vil vektlegge disse forhold særskilt i den skjønnsmessige vurdering som skal foretas i slike saker. Behov og omfanget av bistand må alltid vurderes konkret. Det er ikke alle konflikter hvor bruk av advokater er egnet virkemiddel for å få løst ­konflikter. Advokatbistanden må ­derfor – også for legeledere – tilpasses hva det er mulig å oppnå av resultater.

• Rettshjelpsutvalget vil minne om at der en legeleder har en tvist med sin leder/arbeidsgiver, vil legen kunne få bistand fra Legeforeningens advokater/ jurister på vanlig måte.

Det som hittil er beskrevet gjelder i stor grad konkrete konfliktsaker. Husk at Legeforeningens jurister ­representerer bred kompetanse på en rekke områder som angår utøvelsen av legeyrket. For ledere vil det kunne være av stor verdi å søke råd hos for­eningens jurister i for eksempel ­helserettslige spørsmål, spørsmål om ytringsfrihet, tilsynssaker eller erstatningsansvar. Ofte vil også lege­ledere ha felles interesse med sine medarbeidere i å løfte saker. Ett ­eksempel på dette er flere saker ­Legeforeningen har håndtert senere tid vedrørende hindringer for vel­fungerende IKT- systemer, der vi ­opplever at stivbent tolking av personvernregler kommer i konflikt med helserettens krav til faglig forsvarlighet. Vårt mål er at også legeledere skal oppleve tilbudet fra Legeforeningens jurister som relevant, kompetent og tilgjengelig. •