Leger i media: En mulighet – ikke en trussel

Demokratiet og det offentlige ordskiftet er helt avhengig av legers ­deltakelse. Tillitsvalgte bør utnytte mulighetene som ligger i tradisjonelle medier og sosiale medier, selv om offentlig kommunikasjon tidvis kan oppleves som truende.

Legeforeningen ønsker, og arbeider for, å ha et godt og åpent forhold til media og offentligheten. Foreningen skal være en effektiv og troverdig ­påvirkningsaktør. I dette arbeidet er lokale og sentrale tillitsvalgte den ­viktigste ressursen.

Alle leger kan og bør være forberedt på å bli kontaktet av pressen – og som tillitsvalgt har du ofte en talspersonfunksjon. Du representerer legene og er Legeforeningens ansikt utad. «Legestemmen» og et innenfra helsetjenesten-perspektiv er viktig i det offentlige ordskiftet. Som fagperson og ekspert, med faktakunnskap og spisskompetanse, er du etterspurt av media og publikum.

Pressen kan av og til behandle leger kritisk, og derfor kan leger være tilbøyelige til å se på mediene som en trussel. Men media er ikke ute etter å forfølge den medisinske profesjon spesielt. Andre yrkesgrupper og andre deler av samfunnslivet behandles på samme måte. Pressens funksjon som den fjerde statsmakt er å overvåke og påtale overgrep mot enkeltmennesker. Kritisk journalistikk er viktig for å verne om befolkningens frihet, selv om det er ubehagelig når man selv er i søkelyset. Dette kan føre til at noen leger ikke ser de mulighetene som ligger i en bevisst bruk av mediene – for faget, legerollen, helsetjenesten og Legeforeningen.

Kommunikasjon er noe leger driver med hele tiden, vis-à-vis pasienter og samarbeidspartnere. Å kommunisere med journalister er både interessant og utfordrende, men spillereglene er annerledes.

Media kontakter deg

Pressen ringer – hva nå? Husk å sjekke om sykehuset har egne regler som gir føringer for hva og hvordan du skal forholde deg til pressen som ansatt. Tenk også gjennom om du er den rette til å uttale deg.

Gjør forberedelser og bruk tid på budskapet. Noter journalistens navn og orienter deg om hva saken gjelder. Ønsker journalisten uttalelse til sitat eller bakgrunnsstoff? Be om tid til å sette deg inn i saken og tilby deg å ringe tilbake om en halvtime, time. Da har du tid til å forberede deg. Dermed øker også sjansen for et vellykket intervju.

Under forberedelsene må du sette ord på de viktigste poengene du vil løfte frem, maks tre. Skriv de ned så presist som mulig. Dette er budskapet ditt, det du skal ha fokus på å få frem under intervjuet.

Vær oppmerksom på at alt du sier til journalisten i utgangspunktet kan bli sitert. Dersom saken gjelder noe Legeforeningen har vedtatt politikk på, må du skaffe deg oversikt over denne.

Gjenbruk gjerne etablerte budskap der det passer.

Vær nøye med å overholde frister. Journalister har knappe tidsfrister. Venter du for lenge med å gi tilbakemelding, kan saken bli unødvendig kort og unøyaktig.

Be om møte ved viktige saker og husk sitatsjekk. Kontakt ansikt til ansikt minsker risikoen for misforståelser. Telefonintervju er likevel det vanligste, gjerne i kombinasjon med skriftlig materiale. Be om sitatsjekk. Korriger faktafeil og misforståelser/feilsiteringer.

Du vil kontakte media

Hvem ønsker du å nå, og hvordan skal du nå dem? Tenk gjennom hvem saken din er interessant for, og hvordan du skal nå målgruppen.

Er saken din:

• Av lokal, regional eller nasjonal ­interesse? Velg avis/etermedium som treffer målgruppen du ønsker å nå
• Visuell og egner seg for TV, eller passer den bedre for radio eller ­trykte medier?

Det er forskjell på dagsaktuelt nyhetsstoff og mer omfattende helsestoff. Generelt helsestoff kan egne seg bedre i helgebilag, både i etermedier og til større avisreportasjer. Dagsaktuelt nyhetsstoff hører mer hjemme i de «raske» nyhetskanalene som NTB, VG Nett, NRK Dagsnytt, etc., som oppdateres fortløpende.

Du kan også skrive et debattinn- legg, blogginnlegg, kronikk eller presse­- melding. Da har du full regi på saken, men også her må innholdet tilpasses medium og målgruppe.

Finn en vinkling og ha tydelige budskap. For å vekke journalistens interesse i en hektisk hverdag, bør du prøve å finne en god aktualitetsknagg å henge saken din på. En god huskeregel for å måle det journalistiske potensialet til en sak, er om den overrasker, er vesentlig, engasjerer og oppfattes som nyttig. Tydelige budskap og (nye) fakta er avgjørende.

Verdien av eksklusivitet. Pressen setter pris på velinformerte og pålitelige kilder, og foretrekker å ha enerett på saker. I praksis betyr det at journalisten får saken eksklusivt og kan gå dypere inn i den, uten konkurranse fra andre medier. Redaksjonen setter saker de får eksklusivt høyere enn det stoffet som alle mediene er felles om. Det utelukker ikke at andre medier følger opp saken med egne vinklinger. Da må du også være tilgjengelig for disse.

Å tilby en journalist eneretten på en sak, betyr ikke at du kan styre vinklingen. Journalisten vil forbeholde seg retten til å grave og kanskje stille kritiske spørsmål. Men det er store sjanser for at en selektiv henvendelse med en god historie til en enkelt journalist, bidrar til ønsket vinkling og at det bygges opp et tillitsforhold mellom kilde og journalist. Det vil kunne ­komme deg til gode senere.

Sosiale medier

Sosiale medier har fundamentalt ­endret måten vi kommuniserer på og hvordan vi oppsøker og tar til oss informasjon og kunnskap – på godt og vondt. De tradisjonelle mediene har mistet sitt «informasjonsmonopol». Dette skaper en rekke muligheter, men byr også på utfordringer. På Facebook, Twitter, Instagram, m.m. beveger du deg i en gråsone ­mellom offentlig og privat kommunikasjon. Det er ikke alltid like lett å skille. De fleste bedrifter og offentlige institusjoner har tatt i bruk sosiale medier. Samtidig bruker mange enkeltpersoner de samme mediene bare i privat sammenheng.

Det er to grunnleggende forhold du bør være klar over ved bruk av sosiale medier:

1. Journalister kan fritt sitere fra sosiale medier. All informasjon som legges ut på offentlige sider uten adgangsbegrensning, kan fritt siteres i andre informasjonskanaler. Tenk deg derfor godt om før du deler ­privat informasjon, for eksempel på Facebook.
2. Vær bevisst hvem du er på nett. Ikke benytt Legeforeningens/underforeningers logo når du opptrer som privatperson, og ikke uttal deg på vegne av arbeidsgiver. Vær varsom med å kommentere arbeidsrelaterte saker som privatperson. Media skiller ikke nødvendigvis mellom offentlig og privat.

Rådet for legeetikk har i samarbeid med Legeforeningen utarbeidet konkrete retningslinjer for legers bruk av sosiale medier.

Kommunikasjonsseksjonen i Samfunnspolitisk avdeling bistår gjerne med ytterligere råd og veiledning om media og sosiale medier. Vi bistår også hvis du ønsker å komme i kontakt med media om en sak.

«Kommunikasjons­seksjonen i Samfunns- ­politisk avdeling bistår gjerne med ytterligere råd og veiledning om media og sosiale medier. Vi bistår også hvis du ønsker å komme i kontakt med media om en sak