Leger og SoMe

Den norske legeforening har ikke tilsvarende regler som den danske søster­organisasjonen. Knut Braaten, kommunikasjonssjef i Legeforeningen sier: Vi har utarbeidet noe retningslinjer og gitt innspill til rådene Rådet for legeetikk utarbeidet, men de har ikke status som Legeforeningens politikk. Fra vår side er det altså snakk om prinsipielle anbefalinger/forholdsregler.

Dette er altså råd som er gitt til Legeforeningens tillitsvalgte, sammen med en opplisting av tillitsvalgtes ­arbeidsoppgaver osv.

Rådet for legeetikk ønsket å fornye sine råd om leger og sosiale medier i 2019. I for­bindelse med lanseringen av disse rådene sier rådets leder Svein Aarseth følgende:

I 2012 ga Trond Markestad (tidligere leder, red.anm.) råd om legers bruk av sosiale ­medier. Rådet ønsker å opp­datere rådene. Et grunnspørsmål er: Kan din aktivitet på sosiale medier ha uheldige følger for dine pasienter, ditt lege–pasient-forhold, dine kolleger eller din egen ­karriere?

Leger må være seg sin rolle som lege bevisst og vurdere om det han eller hun legger ut av informasjon om seg selv på ­nettet, kan være egnet til å ­s­vekke den generelle tilliten eller på­virke et lege–pasient-forhold, skriver Markestad. Det er minst like viktig i dag.

Videre skriver Aarseth ­følgende, og det var nok dette som skapte mest debatt etter lanseringen:

For å opprettholde profesjonell distanse, bør leger ikke være Facebook-venn med ­nåværende eller tidlig­ere ­pasienter. Forespørsler bør høflig avslås, og med en begrunnelse. Helsedirektoratet har streng fortolkning av ­taushetsplikten. Dagens Medisin skrev om saken, og den førte til en ­opphetet diskusjon på Facebooksiden til Leger i Norge.