Perspektivmeldingen 2021

Perspektivmeldingen er en Stortingsmelding lagt frem av Finansdepartementet hvert 4. år. Her presenteres fremtidens utfordringer for landet og for regjeringen og hvordan man ­planlegger å møte disse. Meldingen drøfter viktige utfordringer og valgmuligheter for norsk ­økonomi og offentlige finanser de neste 50 årene (Wikipedia).

Den fremlagte Perspektivmeld­ingen er altså Solbergregjeringens analyse av utfordringene vi står overfor å årene fremover. Utfordringene ­kommer til å være de samme for ­Støre-regjeringen, men løsningene kanskje (litt) annerledes. Norge er et land med stor offentlig sektor, og derfor vil landets økonomi direkte påvirke den offentlige sektoren som helse, sykehus og utdanning, samt fremtidige pensjoner. Og selv om ­Perspektivmeldingen er Finansdeparte­- mentets melding, noe den bærer preg av, er den også meget viktig for sykehussektoren som vi som overleger er avhengige av.

• Vi står foran et fall i olje- og gass- produksjonen, og dermed reduserte inntekter herfra. Oljeproduksjonen er mer enn halvert siden toppåret 2000, og var i 2019 som i 1988. Gassproduksjonen er økt, men totalproduksjonen vil avta fremover.

• Klimautfordringene gjør også at produksjonen vil kunne falle. Overgang til klimagunstige/fornybare energikilder vil redusere etterspørselen etter olje og gass. Norge står for 2-3 % av den globale produksjonen.

• Olje- og gassnæringen har vært ­teknologiintensiv og ført til ­smitteffekter inn i resten av ­næringslivet. Det er usikkert om nye næringer som vil erstatte olje og gass vil være samme vekstmotor.

• Vi blir eldre, og vi jobber kortere. Andelen personer over 67 år er i dag 15 % av befolkningen, mens den i 2060 er anslått å være 26 %.

• En ny pensjonist (67 år) kunne i 1970 forvente å ha 14 år som pensjonist, mens i dag er forventningen 19 år. I tillegg er det blitt mulig å gå av ved 62 år.

• I 1970 var forventet tid brukt på utdanning 12 år, i dag er det 18 år.

• Vi har mange som står utenfor arbeidslivet. I 2019 var det ca 16 % av befolkningen 20-64 år som mottok trygdeytelser.

• Mot slutten av tiåret vil utgiftene til folketrygden øke med ca 12 mrd. Kr. pr år, noe som legger beslag på en stor del av den forventede økningen i statens inntekter.

Demografi

Den demografiske utviklingen vil gi et betydelig økt personellbehov i helse- og omsorgssektoren de neste tiårene. En modell viser at det vil være behov for 110 000 flere årsverk i 2035 og nær 260 000 flere årsverk i 2060. Disse anslagene innebærer at sektoren vil legge beslag på hhv 18 og 31 % av årsverkene, mot 13 % i dag.Det er i dag ca 230 000 personer over 80 år, noe som forventes å øke til 360 000 i 2030 og 720 000 i 2060.

Velferdsordninger

Vi har offentlige velferdsordninger som sikrer inntekt ved sykdom, arbeidsledighet og alderdom, samt fri tilgang til utdanning. Dette ser man for eksempel på andelen 2. generasjons innvandrere som tar høyere utdanning, spesielt kvinnene. Dette sikrer oppslutning om et relativt høyt skattenivå, og det frigjør arbeidskraft fra privat omsorg i hjemmet til yrkeslivet.

Helseutgifter

Helseutgifter utenom investeringer utgjorde 372 mrd kr i 2019, noe som er 10,5 % av BNP, relativt likt med de andre nordiske landene, men høyere enn gjennomsnittet i OECD.

Regjeringens strategier:

Her nevner meldingen gode prioriteringssystemer, hvor nytte, ressurs og alvorlighetskriteriene er sentrale. Videre trekker de frem Nye metoder, samt Nasjonal helse- og sykehusplan. «Målet er å realisere pasientens helsetjeneste på en bærekraftig måte, dvs innenfor de ressursrammer samfunnet har mulighet og vilje til å stille til rådighet, både i dag og i fremtiden». Og «Det krever endring i måten oppgavene løses på, mer bruk av teknologi og økt kompetanse som reduserer bemanningsbehovet». Det tas sikte på å redusere utilsiktet variasjon i forbruk av helsetjenester, jfr Helseatlasene, og her trekkes og så «Gjør kloke valg»-kampanjen til Legeforeningen frem for å redusere overforbruk av helsetjenester. Forebyggende tiltak som økt trafikksikkerhet og redusert røyking nevnes.

Legeforeningens høringssvar – flere leger – større bygg

Under høringen i Stortinget sa Legeforeningen: Vi savner at Perspektivmeldingen peker på behovet for å investere i helsetjenester nå, for å dempe disse kurvene noe (fremtidig behov for bemanning). For å kunne behandle pasienter trenger vi leger, og vi har behov for flere leger i fremtiden. I dag bruker leger mye tid på arbeid som ikke er pasientrettet. Vi trenger derfor store og fleksible sykehusbygg og bedre IT-systemer, samt mer støttepersonell. Bygging av sykehus koster i dag i overkant av 1 års driftsbudsjett. Det er en lav pris mtp hvor lenge et sykehus står. Det må bevilges mer, og det må være tydeligere skille mellom drift og investering. Å investere mer i bygg gjør driften mer smidig, og vi vil få mer helse ut av hver krone. Nye sykehus bygges i dag med få sengeplasser, få rom og lav kapasitet. Dette er ikke bærekraftig. •

«Å investere mer i bygg gjør driften mer smidig, og vi vil få mer helse ut av hver krone. Nye sykehus bygges i dag med få sengeplasser, få rom og lav kapasitet. Dette er ikke bærekraftig»