Regjeringsplattformen

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har jo hver sine partiprogrammer de har gått til valg på. Forhandlingene i Hurdal har meislet ut en politisk plattform ­ disse partiene nå står ansvarlige for å gjennomføre sammen. Her er noen av ­hovedpunktene, med mine kommentarer. Disse står for egen regning og er ikke å oppfatte som Overlegeforeningens vurderinger.

Helse og Sykehus

Folkehelse og primærmedisin

Når det gjelder helseområdet er dette omfattende beskrevet i plattformen. Fastlegeordningen skal styrkes og ­stabil legedekning til hele landet ­sikres. Sosiale helseforskjeller ut­jevnes. Maksimal reisetid til legevakt utredes, og det skal vurderes å innføre en slik maksgrense, noe som virke ambisiøst gitt den store variasjonen i bosetting i landet vårt. Det skal også utarbeides en Stortingsmelding om legevakt og responstid. Luft­ambulansen skal bli statlig

E-helse

Nødvendige og relevante opplysninger om sykehistorie og legemiddelbruk skal følge pasienten gjennom hele pasientforløpet, og understøtte samhandling. Pasientjournalsystemene skal gi sømløse overganger mellom forvaltningssystemene. Tenk bare hvor mye kortere en epikrise kan være dersom fastlege og/eller sykehjemslege kan lese den fortløpende sykehusjournalen. Videre skal det legges til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskningen.

Ideelle aktører styrker sin stilling

Godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg skal avvikles, men fritt sykehusvalg skal fortsette. Prioritere ideelle tjenesteytere i langsiktige avtaler og støtte opp om denne sektoren. Ideelle sykehus skal bli inkludert som likeverdige parter i plan- og utviklingsarbeid i sektoren. Dette lover jo godt for bl.a. Diakonhjemmet og Lovisenberg i Oslo og Haraldsplass i Bergen, tenker nå jeg, men jeg er jo selv ansatt ved ett av disse sykehusene.

Sykehus og helsepersonell

Dette kapittelet har hele 21 punkter. Mange av dem har vi skrevet om før her i bladet, som landingsplass for de nye redningshelikoptrene, størrelse på nye sykehus og for liten intensiv­kapasitet.

Sykehusstruktur

• Ullevål sykehus nedlegges. Her har jo Ap sentralt og Sp hatt forskjellig standpunkt, og det lokale Ap har villet bevare Ullevål. Aker sykehus skal bygges.

• Ny utredning av Innlandet sykehus • Sikring av fødeavdeling/fødetilbud i Kristiansund også etter 2025, når det nye sykehuset ved Molde er ferdig. Dette skal bygges som planlagt, altså ingen omkamp her.

• Spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta skal videreutvikles, men det loves ikke nytt sykehus der.

Sykehusdrift og personell

• Gi mer penger til sykehusene gjennom økt grunnfinansiering, altså lavere andel DRG finansiering. Her har vi fått en egen artikkel av professor Kaarbø om hva dette kan bety for drift av sykehusene, og det gjenstår jo å se om rammene reelt blir økt eller om det bare er økt rammefinansiering tilsvarende reduksjon i den innsatsstyrte andelen. Se også linken nederst til Helse Sør-Øst sin rapport om en slik endring.

• Nye sykehus bygges med tilstrekkelig kapasitet. Vi får håpe at denne formuleringen betyr at nye sykehus skal bygges store nok, som har vært Overlegeforeningens krav de siste 10 årene.

• Det skal være en desentralisert sykehusstruktur som sikrer beredskap og gir alle innbyggere en trygg og forsvarlig behandling. Mer av den elektive virksomheten skal flyttes til lokalsykehus

• Helsepersonell skal få bruke tiden på pasientkontakt. Støttepersonell skal tas i bruk for å sikre effektive pasient­- møter. Her er det håp om at vi kan få tilbake sekretærene, og at (over)leger kan få drive med fag og ikke med papirer. Vi er jo snart nede i bare 40 % av arbeidstiden rettet mot ­pasientrelatert arbeid.

• En egen helsepersonellkommisjon. Her må Legeforeningen kjenne sin besøkelsestid og i tett samarbeid med de fagmedisinske foreningene og Fagstyret utarbeide en egen analyse over fremtidig behov for spesialister. Dette må ta hensyn til den økte innsatsen rettet mot veiledning av LIS, i tillegg til forventet utvikling i sykdomspanorama og medisinsk-teknologisk utvikling.

Psykisk helse

• Plattformen har et eget kapittel om psykisk helse, og en (nok en) kvalitetsreform og opptrappingsplan for dette området. Vi kommer tilbake til dette i neste nummer av bladet.

Styring av sykehusene

• Det skal utredes endringer i styr­ingen av sykehusene og helseforetaksmodellen. Det skal sikres fortsatt statlig eierskap og videre: «sterk regional, politisk og demokratisk styring». Hva betyr dette? Betyr det at RHF-ene skal videreføres? Politisk og ­demokratisk styring betyr vel vanligvis at det skal politikere inn i sykehusstyrene igjen. Jeg er usikker på om vi ute i den pasientrettede delen kommer til å merke noen forskjell. Utredningen skal «gjennomgå regionale og lokale helseforetak og tydeliggjøre hvilke beslutninger som skal gjøres av helseministeren». Det blir spennende å følge med på dette etter hvert som det konkretiseres. Ser man for seg at helseministeren fortsatt skal betale (Ja, fortsatt statlig eierskap), men regionale og lokale styrer skal avgjøre, kanskje på tvers av hva ministeren mener? Her kan det være lurt å lese «Folkets helse­tjeneste», som er Sps alternativ til Nasjonal helse- og sykehusplan • Stedlig ledelse og regelverk som kan understøtte en fornuftig ledelsesstruktur. Det skal sikres faglig skjønn, ledelse og kultur i sykehusene. Det blir kanskje slutt på at økonomidirektører kan stoppe nyutvikling til gavn for pasienter og personale fordi en bussinesscase ikke viser overskudd? •