SoMe: Handle with care

Jan-Henrik Opsahl, lege og fysioterapeut, Drammen
Intervjuet av Arne Refsum overlege, medlem av redaksjonskomitéen

Trenger vi regler om legers bruk av sosiale medier, og hvorfor?

Jeg er usikker på om vi ­trenger spesifikke regler for legers bruk av sosiale medier. Vi har allerede noen etiske regler, som på en god måte favner hva vi bør tenke over i vår fremtreden som leger – uavhengig av medium. Verdier som respekt, sannferdighet og faglig integritet er like gyldige på Instagram som i brevs form eller ansikt til ansikt. Jeg tror heller vi bør jobbe for å øke oppmerk­- somheten om hvilke faktorer som er spesielle for sosiale medier – som kan gjøre vurderingene av hva man bør ytre eller dele vanskeligere her enn andre steder. Ved å løfte debatten og øke bevisstheten om hvordan vi opptrer og samhandler på sosiale medier, håper jeg at vi kanskje kan øke egenkontrollen over hvordan vi bruker disse mediene, og være litt mindre prisgitt algoritmer og ekkokammer­effektene.

Det er et uttrykk som heter «culture eats strategy for breakfast». Jeg tror ­kulturen også kan spise regler til frokost, så vi bør jobbe for å gjøre debatt­kulturen på nett så god som vi klarer. Dette vil imidlertid på langt nær være løsningen på alt. Debatter på nett må selvfølgelig også modereres. Hvis man vil være en skitstøvel, kommer man til å være det uavhengig av regler eller anbefalinger – og da må man kastes ut dersom man går for langt.

Skal leger verne om anseelsen til alle (andre) leger i sin fremferd på feks Facebook? Hefter det ved legestanden dersom vi har noen løse ­kanoner på dekk?

Løse kanoner har vært der i alle år, uavhengig av format, så jeg er litt usikker på om det hefter i særlig grad ved standen som helhet dersom enkeltleger gjør ugreie ting på nett. Imidlertid tror jeg vi har fått en utfordring i det at personlige og profesjonelle skiller lett blir visket ut på i sosiale medier, og dette krever en godt kalibrert evne til rolleforståelse i alle våre interaksjoner på nett. Dette er en av tingene jeg mener det er viktig å debatt­ere, da leger har til dels svært ulike syn på hva det innebærer å være lege. Enkelte har et ønske om å ha et ­tydelig skille mellom sin privatperson og sin formelle legerolle, mens andre gjerne benytter legetittelen som tyngde i tide og utide, og noen sågar begge deler etter eget forgodtbefinnende. Er det egentlig mulig å skille skarpt mellom privatpersonen og legen når vi uttaler oss offentlig, og hvordan må vi i så fall gå frem for å få det til?

Vi er uansett tjent med å bedre legers kompetanse på bruk av sosiale medier, både for å øke gjennomslaget til tydelige legestemmer i samfunnsdebatten, men også for å unngå misforståelser og eskalering som kanskje kunne vært unngått med bedre innsikt i mediet man bruker.

Er det å ha pasienter som venner på facebook en fare for taushetsplikten?

Jeg tror ikke nødvendigvis det må være det. Mange leger har et stort nettverk på sosiale medier i dag, hvorav for enkelte også aktuelle eller tidligere pasienter. Hvorvidt dette er OK eller ikke, avhenger i sin helhet av hvordan man opptrer og hva man deler på nett. Vår rolle fordrer imidlertid at vi må ha en høyere bevissthet om dette enn mange andre.

Hvordan vil du anbefale leger å håndtere en situasjon hvor venner i privat sammenheng og på sosiale medier blir pasienter?

Dersom man tar en venn eller bekjent som pasient, skal man også være oppmerksom på hvordan balansen i forholdet vil endres – uavhengig av om man er venner på sosiale medier. Dette er vurderinger vi har gjort som leger gjennom alle tider. Situasjonen kan by på noen vanskeligheter i grense­- oppgangen mellom det personlige og det profesjonelle, men den eneste reelle forskjellen fra tidligere, er at vi nå også er venner på digitale medieflater hvor mange andre får innsyn i det vi velger å dele. Problema­tikken er altså den samme, men vi må være mer forsikt­ige med hvilke deler av vår og andres personlige sfære vi velger å legge ut på nett. Dette gjelder jo også for pasienten. Ikke minst må vi ha en forståelse for at det ikke bare er det vi legger ut som ren tekstlig informasjon som kan sees og tolkes av leserne, men også steder vi sjekker inn på, bilder, likes m.v.

Facebookgruppen Leger i Norge har vært aktive både i presidentvalgkampen i Legeforeningen våren 2021 og om pandemi/vaksine. Hva tenker du om tonen på denne siden?

Jeg tenker det er flott å ha et forum hvor leger kan diskutere både faglige, helse- politiske og andre profesjons­- relaterte temaer. Muligheten for sparring med kollegaer over hele landet og med ulike spesialiteter, kan være svært verdifull.

Et par ting er verdt å være oppmerksom på:

  1. «Lukkede fora» er på ­ingen måte en forsikring mot at innlegg og kommentarer når ut til folk utenfor gruppen. Behandle disse gruppene som en offentlig arena! Husk at taushetsplikten må ivaretas også i slike «lukkede fora».
  2. De samme dynamikkene virker her som ellers på sosiale medier. Skal innholdet og debattene i slike fora ha en verdi for oss selv og andre, fordrer det at vi klarer å holde debatten ryddig – blant annet ved å fokusere på sak fremfor person, og i det minste unngå direkte personangrep. Man ­kommer i de fleste tilfelle rimelig langt med vanlig folkeskikk. Kanskje det hadde hjulpet med en liten advarsel (og muligvis også en alko-lås) på ­dele-knappen på Facebook og Twitter?

Er det noen fordeler med disse sosiale mediene?

Absolutt! De er jo en postensiell gullgruve med hensyn til erfaringsutveksling, faglig og politisk diskusjon, nettverksbygging og GPP (generell pisspreik). Beklager språket til slutt der, men vi trenger litt uformell lek og moro også. Sosiale medier er hva vi gjør dem til, som med så mye annet. Med en kniv kan bygge en gapahuk, skjære brød, lage kunst – eller ta livet av noen. Prinsippet er det samme her. Handle with care.

Jan-Henrik Opsahl er lege, og spesialist i radiologi. Han studerte medisin ved Universitetet i Oslo fra 2003-2009, og er i tillegg utdannet fysioterapeut. Han ­arbeider for øyeblikket i legemiddelfirmaet Sanofi, i stillingen Scientific Engagement and Medical Communications Lead, General Medicines, North ­Europe – samt som radiologkonsulent. Medlem i Etisk Råd siden 2019. På fritiden er han en ivrig løper og praktiserende ­sommeliér, som holder kurs og undervisning om vin og sensorikk.