Arne Laudal Refsum takker av – i Overlegen

Etter over 15 års innsats for bladet Overlegen har Arne Laudal Refsum bestemt seg for å sende stafettpinnen videre. Men før han forlater redaksjonskomitéen deler han tanker om tiden som har vært og tiden som kommer.

Arne Laudal Refsum takker for seg i redaksjonskomitéen. Foto: Tor Martin Nilsen

Arne Laudal Refsum er overlege ved gastrokirurgisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Både mor og far Refsum var leger, han er selv gift med en lege og sammen har de en legesønn. Det blir knapt mer legeadel enn det i Norge.

– Det er vanskelig å komme utenom at jeg er av legeslekt. Min mor var yrkesaktiv som lege og jeg ble dermed et «nøkkelbarn». På 1960-tallet var det nesten berettiget med melding til barnevernet. Likevel må jeg vel kunne si at det ordnet seg ganske greit. Jeg studerte medisin ved Universitetet i Oslo fra 1982-1988 og var etter det assistentlege ved Ringerike og så Ullevål sykehus, sier Arne L. Refsum.

Mange verv

Mange kjenner nok Arne Refsum best som leder for Overlegeforeningen mellom 2007 og 2011, men han har vært innom en rekke ulike verv siden 1990. På CVen kan Refsum skilte med lang erfaring både fra tillitsvalgtarbeid og forhandlinger.

Han var i starten av sin yrkeskarriere hovedtillitsvalgt for Yngre legers forening, og før Refsum ble leder av Of var han hovedtillitsvalgt på Diakonhjemmet. I tillegg har han vært både styremedlem og nestleder av Oslo legeforening, medlem av sentralstyret, og toppet det hele som visepresident 2008-11. Man kan bli andpusten av mindre.

– Det har vært mye moro. Jeg pleier å si at det er bedre å gjøre noe med det man ikke er fornøyd med enn å bare sitte i kantinen og klage. Derfor engasjerte jeg meg tidlig i Legeforeningen, sier han og fortsetter:

– Jeg husker ekstra godt alle reisene til sykehus over hele landet. Der deltok jeg på allmøter og fikk treffe medlemmene. Noe som skiller seg ut, er møtet med helseminister Tore Tønne i opptakten til foretaksreformen. Han strålte av entusiasme og tro på at dette ville bli bra. Jeg er usikker på om han hadde vært like entusiastisk i dag. Ellers husker jeg med klump i magen da vi under en konflikt på Ullevål på slutten av 1990-tallet stengte akuttmottaket. Vi hadde brukt opp kvoten med lovlig overtid.

Ba direktøren gå av

Når du er tillitsvalgt i flere tiår sier det seg selv at man kanskje havner i situasjoner man skulle håndtert annerledes. Det gjelder også for Arne Refsum.

– Det er først og fremst én hendelse jeg angrer på i løpet av alle disse årene. Det var da jeg på direktesending på Dagsrevyen ba direktøren på Ullevål sykehus om å gå av, og sa at vi ikke hadde tillit til ham mer. Da hadde jeg hverken informert han, presidenten eller generalsekretæren i Legeforen­ingen i forkant. Uklok vurdering kan man si, smiler han.

Årene med Overlegen

I de siste årene har Arne Refsum først og fremst viet sitt store engasjement til Overlegen. Han startet som redaktør og gikk så over til fast medlem av redaksjonskomiteen.

– Da jeg ble Of-leder i 2007 måtte jeg fungere som redaktør fra første dag. Jeg hadde aldri laget noe blad eller skoleavis for den saks skyld, og var plutselig ansvarlig for fire ut­givelser fra september til nyttår. Det ble en lærerik start for å si et mildt, konstaterer han.

Mange høydepunkt

Blant hundrevis av artikler kan Refsum trekke frem mange høydepunkter. For eksempel da Overlegen jobbet med ECON-rapporten og fikk vist at det egentlig ikke var noe særlig vekst i sykehusbudsjettene.

– I tillegg til å intervjue alle helseministrene, så husker jeg godt artikkelen om da nonnene toget ut av sykehusene. Artikkelen viste på en god måte det etablerte sykehus­vesenets historie. Jeg vil også trekke frem det store jubileumsnummeret i forbindelse med Ofs 50 års jubileum, der vi skrev foreningens historie og trakk mange linjer som lett blir glemt blant alle de nye glasspalassene som bygges i dag, utdyper Refsum før han fortsetter:

– Samtidig burde vi vært mye mer kritisk til luftslottene rundt Oslo universitetssykehus og gått grundigere til verks om hvordan legerollen blir frarøvet all autonomi i eiernes streben etter å drifte mest mulig økonomisk. Dette har brakt oss over i et nærmest industrialisert helsevesen, som hverken vi eller pasientene trives i. Det mest sentrale for mange av våre medlemmer er møte mellom lege og pasient. En av Overlegens viktigste oppgaver må derfor være å synliggjøre hvordan endrede rammebetingelser påvirker dette møtet. Selv om vi har prøvd så burde vi ha vært enda flinkere på dette området. Jeg skulle gjerne også ha intervjuet en lege som hadde vært aktiv i krigen i Syria eller Afghanistan. Det ville satt våre relativt små problemer i et annet perspektiv.

Store endringer

Som i samfunnet ellers har mye skjedd med Overlegen siden Arne Refsum tok over i 2007. Heldigvis vil kanskje noen si.

– Jeg synes vi er blitt mye mer profesjonelle siden den gang, og er fornøyd med at vi klarer å dekke en rekke temaer bredt. Opp gjennom årene har vi fått et stort kontaktnett og det gir oss muligheten til at kunnskaps­rike mennesker gjerne vil skrive for oss, sier han og legger til:

– Overlegen er nok langt på vei foreningens ansikt utad, og når i tillegg til medlemmene også ledere ved sykehus og helsepolitikere. Vi har også god kontakt med alle avdeling­ene i Legeforeningens sekretariat. De bidrar mye.

Ingen syvende far i huset

Selv om både Overlegeforeningen og Overlegen betyr mye for Refsum er han tydelig på at han ikke ønsker å bli noen syvende far i huset. Nok er nok.

– Nå har jeg vært delaktig i utgivelsen av 16 årganger av Overlegen, stort sett sammen med redaktør Arild Egge, den uunnværlige Edith Stenberg, samt den utrolig tålmodige Hanne Ulfsryggen på trykkeriet. Da tenker jeg at det holder. Bladet har fått en form og struktur og jeg er glad for at vi har en digital utgave som gjør artiklene lettere å spre i ulike kanaler, sier Refsum før han utdyper:

– Både bladet og Of skal slippe en aldrende overlege som legger føringer for veien videre, men et tips er å se til svenske Sjukhusläkaren og den danske Overlegeforeningens årlige medlems­undersøkelse. Her er mye å la seg inspirere av. Jeg håper også at Ofs styre i større grad bruker bladet aktivt til å kommunisere med medlemmene om hva de jobber med, og hva som er styrets standpunkt i aktuelle helsepolitiske og fagforeningspolitiske saker.

Ny hverdag

For Overlegens «Grand old man» venter nye dager uten deadliner og trykkefrister, og tid til å starte med andre aktiviteter. Men hva det blir gjenstår å se.

– Kanskje blir jeg lokalpolitiker med folkehelse som spesialfelt? Uansett så kommer jeg til å savne både de lettere nervøse dagene før trykketid, men spesielt det å lete seg frem til gode bidragsytere. De aller fleste jeg har vært i kontakt med har vært positive. Det tar jeg som en honnør til både bladet og det arbeid vi har gjort, avslutter Arne Laudal Refsum.

 

Redaktøren om Arne Refsum:

«Uvurderlig»

Arild Egge har vært redaktør for Overlegen siden han tok over for Arne Refsum i 2009. Han beskriver Refsums innsats for Overlegen som uvurderlig.

– Arne har vært uvurderlig i redaksjonen hele denne tiden – mer selvsagt i sin tid som leder, men også senere som pådriver. Hele tiden i tospann med Edith Stenberg. De to hadde tidlig utarbeidet en formel for samarbeidet som vi bare har holdt fast ved. Arne har hele tiden hatt bladet i tankene: På hvilken måte kan vi bruke dette? At temaene er store og overgripende – har gitt ham bare mer inspirasjon, sier Arild Egge.

Egge forteller at daværende Of-leder Arne Refsum tilsynelatende var så desperat etter avlasting fra redaktørrollen at han spurte om Egge var interessert.

– Det forundret meg da og har gjort det siden. Vi kjente hverandre fra samme kull, men hadde ikke jobbet sammen siden studietiden. Jeg snakket ned mitt eget kandidatur – men var nok kommet i søkelyset etter litt avisskriverier i forbindelse med for trange sykehusbudsjetter og rotet i fusjonsprosessen til OUS. Redaktør

Egge trekker frem Refsums unike hukommelse og store kontaktnett som viktige kvaliteter for Overlegen.

– Aktuelle artikkelforfattere triller ut som perler på en snor og ofte er de allerede kontaktet. I tillegg har han skrevet utallige artikler som ofte krever mye research i forkant.

Han har vært på hele tiden – og tenker alltid fremover mot de neste utgivelsene. Det er bare å være dypt takknemlig for den store innsatsen Arne har gjort for Overlegen. Vi som er igjen får forsøke å finne en ny arbeidsform som kan bøte på tapet av et overflødighetshorn som Arne har vært for oss. Vi kan ikke fylle hullet, men får finne en vei rundt det, avslutter Arild Egge.

Redaktøren om Edith Stenberg:

«Alltid på vakt»

Arild Egge har jobbet med Edith Stenberg i redaksjonskomiteen siden han tok over som redaktør for Overlegen i 2009. Han mener «Alltid på vakt» – oppsummerer hennes innsats for Overlegen.

– Hun har brukt utallige timer med gjennomgang av manus og har en egen teft for skrivefeil og dårlig språk. Det faste bindeleddet opp mot trykkeriet – og den som vennlig, men bestemt har minnet redaksjonskomiteen om alle frister. Edith har administrert det meste av kommunikasjonen med forfatterne i innspurten mot trykking – der de siste timene er alltid meget hektiske, sier Arild Egge og fortsetter:

– Hun har også en utpreget sans for estetikk og gode illustrasjoner. Derfor går det også med mye tid til å lete frem bilder, skaffe tillatelser, og om nødvendig tar hun bildene selv! Kort sagt «Alfa og omega» i redaksjonskomiteen i hele min tid. Innsatsen har vært motivert av et genuint ønske om at Overlegen stadig skulle utvikle seg, og dette har vært ved siden av sine daglige oppgaver for Of. Hun har også vært et sosialt lim i organisasjonen og satt sin ære i å gi alle møter og kursarrangementer i foreningens regi, en spesiell finesse. Som redaktør har jeg deltatt på ganske mange etter hvert og vet derfor at Edith alltid har stålkontroll, og det er takket være grundige forberedelser. Ingen av oss er uerstattelige, men noen etterlater større utfordringer, avslutter Arild Egge.