Etterutdanning:

Lovpålagt og tariff-festet, men allikevel vanskelig

Oppdatert kompetanse er nødvendig for å yte helsehjelp av god kvalitet. Vår plikt til å yte nettopp helsehjelp av god kvalitet er forankret i Pasientrettighetslovens formålsparagraf, i Helsepersonelllovens § 4 og i Spesialistheletjenestelovens § 16. Videre har vi forordet til A2 i Spekter

• «Legenes faglige ekspertise er viktig for behandling med høy kvalitet».

• «Kravene til kompetanse og evne til å utvikle denne gjennom faglige nettverk internt og eksternt vil fortsatt øke.»

A2 i Spekter:

• § 4.1 Generelt lyder: «…Den enkelte lege er forpliktet til å vedlikeholde og videreutvikle sin kompetanse.»
• § 4.2: «Overleger og legespesialister har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum 4 måneder pr 5-års periode.»
• § 4.2.2: «Overleger og legespesialister har rett til permisjon med full lønn etter arbeidsplan i 10 dager pr år til kurs, kongresser og møter.»

I artikkelen «God praksis og faglig forsvarlighet – to sider av samme sak» (2006) skriver Geir Sverre Braut, ass direktør i Helsetilsynet, og Gorm Are Grammelstvedt, fagsjef i Helsetilsynet om Helsepersonelllovens § 4 om faglig forsvarlighet: Helsepersonellovens § 4 første og annet avsnitt har følgende ordlyd: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets ­karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal inn­hente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

«Dette er den mest sentrale bestemmelsen i helse­retten, ikke bare for de vurder­inger som gjøres av Statens helsetilsyn i tilsynssaker, men også som grunnlag for helsepersonellets faglige vurder­inger i daglig praksis.»

Videre skriver forfatterne om faglig forsvarlig: «God praksis vil variere med tiden. Det som var god praksis i går, er ikke nødvendigvis god praksis i dag. Og god praksis i dag er ikke nød­vendig­vis god praksis i morgen. Dette tilsier at enhver autorisert helse- arbeider må følge med på utviklingen innenfor sitt fagfelt»..

Artikkelen er riktignok gammel, men den er like relevant i dag. Ved forespørsel nå i år til Grammelstvedt utdyper han: «Det er lagt til grunn i lovforarbeidene og i praktiseringen av loven at forsvarlighetskravet innebærer en plikt til å holde seg faglig oppdatert på de områder man utøver sin virksomhet». Videre: «I forarbeidene til Helsepersonelloven Ot.prp. nr.13 (1998-1999) Om lov om helsepersonell mv står det dette om kap VIII: Plikten til forsvarlighet knytter seg altså til kvalifikasjoner, herunder å holde seg faglig oppdatert, krav om å kjenne og å innrette yrkesutøvelsen etter faglige begrensninger ….».

Status generelt

I tabellen på side 33 ser man at det ved mange sykehus bare er litt over 60% som får tatt ut overlegepermisjonen, (dersom man ser bort fra Helse Nord hvor det er 100 %, som jo må tas med en klype salt). Ved en tilsvarende ­undersøkelse her i bladet i 2015 var det 62 % som fikk tatt ut permisjonen. Den gang var det bare 54 % som fikk tatt ut 10 dager til kurs. Ved årets ­undersøkelse er det bare 19 % som har fått 10 dager eller mer. Så til tross for lovpålagte plikter og tariff-festede rettigheter så lar ikke etterutdanningen seg gjennomføre som forutsatt.

Status Helse Nord spesielt:

Etter 2 år med pandemi, hvor kurs og kongresser, samt reisevirksomhet generelt var tilnærmet null, så har for eksempel Helse Nord innført stans i kurs og kongressreiser. Leder av Norsk ortopedisk forening, Trude Basso, skriver på sin Facebookside i forbindelse med det ortopediske høstmøtet: «Helse Nord har blodrøde tall og reisenekt. En håndfull kollegaer fra våre nordligste sykehus var til stede på høstmøtet, men det hadde ikke bare vært lett å dra. En håndfull er heller ikke bra nok. Dette er også regionen med størst rekrutteringsutfordringer.»

Hva sier Helse Nord?

OVERLEGEN stilte Helse Nord følg­ende spørsmål etter at det var innført stopp i kurs/kongresser og reisestopp:

• Hvordan forsvarer Helse Nord et slikt tiltak?
• Er Helse Nord enige i at dette er et brudd på inngått tariffavtale?
• Er Helse Nord enige i at det å holde seg faglig oppdatert er en lovpålagt plikt?

Helse Nord ved HR direktør Anita Mentzoni-Einarsen svarer:

Overenskomstens del A2 §4.2.2 gir overleger og legespesialister rett til permisjon til kurs, kongresser og ­møter. Legene må imidlertid søke og hver enkelt søknad skal vurderes av nærmeste leder.

Den økonomiske situasjonen i Helse Nord er prekær. Styrene i helseforetak­ene har sett det som nødvendig med ulike tiltak for å redusere kostnadene. Reiser, møter, kurs og ­konferanser skal begrenses til det som er strengt nødvendig.

Kravene til faglig forsvarlighet og helsepersonellets kvalifikasjoner ligger fast. Helseforetakene skal fortsatt bruke ressursene som trengs for å sikre nødvendig vedlikehold av kompetanse både blant leger og annet helsepersonell.

Helse Nord har full tillit til helseforetakenes vurderinger i denne ­konkrete saken. Vi kan ikke se at det er brudd på overenskomsten med legeforeningen. Overenskomstens rammer står heller ikke alene. Gode prosesser med konkret dialog på de enkelte avdelinger og helseforetak skal sikre en hensiktsmessig utvikling.

Hva sier UNN?

Vi stilte UNN de samme spørsmålene, og via mail svarer personal- og organisasjonssjef Gøril Bertheussen følgende:

Tariffavtalens §44 sier:

Overleger og legespesialist har rett til permisjon med full lønn etter arbeidsplan i 10 dager pr. år til kurs, kongresser og møter. Den enkelte lege skal søke om permisjon så tidlig som mulig og leder vurderer det aktuelle kurs mv. i henhold til avdelingens kompetanseplaner/behov.

UNN gjør noen ekstra vurderinger rundt alle forhold nå, som alle er i overenfor eksempel:

• Kan kurs/reiser utsettes til neste år uten at det får store konsekvenser for den faglige utviklingen til den enkelte medarbeider og for UNN? Tariffav­talen angir 10 dager permisjon per år, ikke per kalenderår. Vi oppfordrer derfor alle til å utsette det som kan utsettes.
• Hvordan kan permisjoner fordeles slik at vi får lavest mulig aktivitets­svikt? Det er svært viktig med god og langsiktig planlegging for å få dette til.
• Kan kurset/møtet gjennomføres digitalt? I så fall oppfordrer vi til digital deltakelse.

Vi presiserer at dette er midlertidige tiltak i en kort periode. Vi anser også at de er i overensstemmelse med inngått tariffavtale. Det viktige er at vurderingene skjer i et samarbeid mellom leder og tillitsvalgte/medarbeider, og i samforståelse om at dette er en svært krevende ­situasjon for UNN. Oppfølgingsspørsmål fra OVER­LEGEN angående svaret i bollepunkt 1 om 10 dager pr år, og ikke pr kalenderår: Er dette en ny praksis, og er de tillitsvalgte enige i denne praksisen? Det har nok ikke vært en ensartet praksis i UNN på dette. Tillitsvalgtes vurdering er det nok best at de selv uttaler seg om.

Solveig Nergård, tillitsvalgt og ­styremedlem i Of sier:

Ledelsen viser til tariffavtalens A2 ­mellom Spekter og DNLF om at det er 10 dager til kurs og kongress for kompetanseheving pr år. Men at det ikke står per kalenderår. Jeg hevder at vi da må se på hva som har vært praksis, det vil ikke administrerende direktør forholde seg til. I styret har hun svart at hun oppfattet det som tariffstridig dersom reisestoppen varer over lengere tid.

Hva sier Spekter?

Legeforeningen har henvendt seg til Spekter med bekymring om konsekvenser av økonomisk omstilling i helseforetakene, og fått følgende svar: Spekter forutsetter at helseforetakene oppfyller sine tariffmessige forpliktelser tross krevende økonomisk situasjon ved flere av landets foretak. I vår dialog med helseforetakene er det ikke registrert at så ikke er ­tilfelle, og Spekter har ikke mottatt henvend­elser om lokale uenigheter knyttet til de bekymringspunktene det henvises til i overenskomstens del A2. Dersom det oppstår lokal uenighet eller tvister, vil Spekter følge opp ­konkrete saker på ordinær måte.

Hva sier helseministeren?

Foretaksprotokollen fra november i år pålegger bedre økonomisk kontroll, mer funksjonsfordeling og færre ansatte.