Fond 3 – Sareptas krukke?

Alle sykehusleger har et forhold til Fond 3, vi har alle vært på kurs i løpet av vår spesialisering, og som spesialister forventes vi å holde oss oppdatert gjennom blant annet å jevnlig reise på kurs og kongresser. Vi har alle sendt inn søknad om å få tilbakebetalt både reise og hotellutgifter, og så lenge man har husket på å sende inn søknad i tide så kommer pengene inn på konto. Mange leger har irritert seg over både egenandel på 500 kroner og over at beløpsgrensen for overleger kun er 10 000 kroner per år. Man kommer verken langt hjemmefra eller finner billig nok hotell til at disse beløpene dekker utgiftene man har.

For oss helsepersonell har det de siste årene vært sparsommelig med kurs og kongresser – så nå burde vel fondskrukka være fylt godt på? Eller?

Fond 3, eller Utdanningsfond III heter egentlig «Den norske legeforen­ings fond til å dekke sykehuslegers videre og etterutdannelse» og ble opprettet den 1. mars 1988 etter avtale mellom Staten, Norske kommuners sentralforbund og Den norske legeforening.

Partssammensatt

Fondet er partssammensatt, og fondsutvalget består av leder og fire medlemmer. Tre av medlemmene utpekes av Sentralstyret i Legeforeningen etter forslag fra de tre yrkesforeningene Ylf, Of og LVS. De to resterende medlemmene utpekes av henholdsvis Spekter og HOD, og fondsutvalget har en funksjonstid på fire år.

Ifølge vedtektene er fondets formål: «… å høyne og å opprettholde det ­medisinskfaglige kunnskapsnivå hos de leger som omfattes av disse ved­tekter ved å yte økonomisk hjelp i forbindelse med legers videre- og ­etterutdanning.»1

Tilskudd til fondet

For å yte økonomisk hjelp må fondet ha midler. Hvordan kommer det så penger inn i Fond 3?

Avsetningene til fondet skjer på to måter, ved innbetalinger fra helseforetakene som er omfattet av Spekterav­talen, og sykehusene som har særavtale med Virke, og det overføres 2000 kroner per legeårsverk til Utdanningsfond III årlig. I tillegg skjer det avsetninger gjennom normaltarifforhandlingene – altså i forhandlingene mellom Legeforeningen og KS. For tiden er for­delingen av innskudd omtrent 50/50.

Det har over tid vært ønskelig at fondet skal ha en kapital som tilsvarer tre års forbruk dersom ingen nye midler skulle bli tilført. Økonomien har i ­mange år vært utfordrende. I 2009 valgte fondsutvalget å innføre 500 kroner i egenandel til stor frustrasjon for landets leger. Samtidig ble beløpet spesialister kan ta ut av fondet satt ned fra 13 000 til 10 000 kroner per år.

Begge tiltak var et forsøk på å bedre økonomien i fondet. Intensjonen til fondsutvalget var den gang å ta bort egenandel så fort som mulig. Dette har vært oppe jevnlig i fondsutvalgets møter, men har ikke latt seg gjøre til dags dato. I 2012 kom det også forbud mot å reise på kongresser sponset av industrien.

Erfaringene fra pandemien

Det siste året som har vært normalt også for fondet, var 2019. Kapitalen i fondet var da like over et års forbruk. I løpet av pandemien har det vært lite fysiske kurs, og dermed ­mindre uttak av fondet. Fondet valgte i starten av pandemien å refundere ­reiser og opphold til kurs og kongresser som legene ikke klarte å avbestille, eller ikke fikk lov til å reise på, og som de ikke klarte å få refundert av andre. Fra utgangen av 2019 til utgangen av 2021 har kapitalen i fondet økt fra ca 74,5 mill til ca 167 mill.

Våren 2022 var uttaket fra fondet lavt grunnet høye smittetall og få fysiske kurs. Det er gledelig at søknadene i høst er oppe på omtrent samme nivå som i 2019. Det er også mange overleger som har vært på kongresser i utlandet kan det virke som på søknadene som kommer inn. Det er godt at vi får nye impulser fra kollegaer fra andre deler av verden!

Utfordringer med ny LIS-utdanning

Den nye LIS – utdanningen er også en utfordring for fondet når det gjelder hvilke kurs som skal kunne gi refusjon. Tidligere var kursreglene slik at alle kurs måtte søke om godkjenning, og om kursene var enten obligatoriske eller valgfrie til legens spesialitet ­kunne man søke om refusjon. LIS i ny ordning trenger ikke lenger valgfrie kurs, men har anbefalte kurs som ­læringsaktiviteter oppført på Helse­direktoratets nettsider. Utfordringen er at flere kurs enn dette oppleves relevante for LIS, og noen steder er det også i regionen eller på det enkelte utdanningssted og avdeling laget egne anbefalte læringsaktiviteter som kan innbefatte kurs som går ut over de kurs som er nasjonalt anbefalte. Det diskuteres derfor hvor grensen skal gå for hvilke kurs LIS skal kunne få refundert.

Alle fondsutvalgets medlemmer er enige om at det i prinsippet er ønskelig å ta bort egenandel, å øke beløpsgrensen for spesialister, samt at LIS skal kunne få reise på alle de relevante kurs de ønsker.

Siden økonomien nå er så mye bedre – kan vi ikke gjøre dette? Det er utfordrende å vite hvordan de neste årene vil være – vil vi kunne få reise på kurs som før? Vil flere enn før få reise på kurs og kongresser siden vi har så mye å ta igjen? Hvor mange av kursene vil bli digitale eller hybride? Og hvor mye dyrere vil reise og opphold bli nå som prisveksten er så høy?

Fondsutvalget arbeider derfor sammen med sekretariatet med en gjennomgang av både retningslinjer, og av mulighetene vi har med tanke på den kapitalen vi har i fondet. Det diskuteres også hvordan vi kan gjøre informasjon om fondet enda mer tilgjengelig og forståelig. Vi håper at vi kan gjøre noen endringer i løpet av 2023, og vil selvsagt informere ut så godt vi kan når vi har konkludert.

Vårt felles gode

I den daglige driften av Fondet er det dyktige medarbeidere i Legeforening­ens sekretariat som hjelper legene med både spørsmål, veiledning og refusjon av utgifter. Fondsmidlene er vårt felles gode, og jo bedre vi forvalter dem sammen jo flere av oss får dekket våre utgifter til kurs og kongresser.

Det kan være lurt å sette seg inn i retningslinjer2,3 for fondet før man reiser på en etterlengtet kongress slik at man er helt sikker på at det man tror man kan få refundert faktisk viser seg å stemme.

God tur på kurs alle sammen!