«Jeg betaler dere 95 kr, dere skal levere for 105 kr»

Helseminister i krevende tider

Ingvild Kjerkol har passert merkedagen som helseminister i ett år. Over 12 krevende måneder der koronapandemien som en skygge har hengt over helse-Norge, kombinert med krig i Ukraina, galopperende prisstigning og et stramt helsebudsjett. – Det er klart at 2022 ble et tøffere år for sykehusene, enn for samfunnet ellers, sier Ingvild Kjerkol til Overlegen.

Arild Egge, redaktør, Ingvild Kjerkol, helseminister og Edith Stenberg, redaksjonskomitéen.

Med utfordringer på alle kanter og travle dager finner Ingvild Kjerkol likevel tid i kalenderen til å stille opp i Overlegen for andre gang. Mye har skjedd i verden siden det første intervjuet.

– Klart det er travelt, ja, men det er også et privilegium – jeg skal jo være tidligere statsråd mye lenger enn jeg skal være statsråd! Det er en 24/7-jobb, men jeg fører også en helgependlertilværelse. Det betyr at når jeg er her i Oslo så kan jeg konsentrere meg bare om jobben. Men det er sant – det er mye som har skjedd siden dere var her sist – mye som blant annet har gjort det vanskelig for velferdsstatens kjernevirksomhet som spesialisthelsetjenesten jo er. Det som er bekymringen nå er likevel den uforutsigbarheten vi lever i, med galopperende prisstigning og inflasjon. Det er mange tiår siden vi har hatt tilsvarende erfaringer med tanke på den økonomiske situasjonen – og det å passe på helsetjenesten i denne fasen – er viktig, sier Ingvild Kjerkol.

Det er en høy ambisjon, og det eksisterer oppdemmede behov – hvordan kan vi klare det?
– Det er viktig å ha både et kort og langt perspektiv; innstramninger i årets budsjett må og hensynta spesialisthelsetjenestens behov i et lengre perspektiv. Det er viktig for meg. ­Demografien endres, vi har nå passert 1 million alderspensjonister, de går ut av arbeidslivet og blir i behov av tjenester. Dette er en stor utfordring alene. Samtidig rammes helsetjenesten av den samme økonomiske forverringen som samfunnet ellers – det krever tøffe prioriteringer, sier hun og fortsetter: –

Statsministeren sa ved budsjettfremleggelsen: «Du får 95 kr på hundrelappen – men må levere til 105 kr». Inntil situasjonen i Ukraina – og energi­- situasjonen avklares, vil ikke prisveksten være under kontroll, og det slår inn i statsbudsjettet. Det er viktig for meg å ikke fremstille årets budsjett som bedre enn det er – men under normale omstendigheter ville det vært et godt sykehusbudsjett. Når ­situasjonen er som den er, må man prioritere noe – på bekostning av annet – dessverre.

Det har vært reaksjoner i media på budsjettet – om nødvendige kutt i ­tjen­ester, for eksempel psykiatritilbud og akuttmedisinsk tilbud. Vi har køer forsterket av pandemi og en grunnlegg­ende kapasitetssvikt – det må være en utfordring å få budskapet igjennom?
– Ja, det er naturlig at det kommer reaksjoner og jeg har kommentert en del av disse. Sykehusene skal få et ­oppdrag av meg i januar – som de skal kunne klare å levere godt på – men da må vi være i felles økonomisk virkelighet, sier Kjerkol.

Fra opposisjon til posisjon; dine ­ambisjoner om endringer innen helse­tjenesten gjennom politisk arbeid må ha blitt hindret av alle uforutsette ­hendelser denne regjeringen også har måttet takle – frustrerende?
– Ja – men vi har kommet i gang med mye. Vi nedsatte tidlig Helsepersonellkommisjonen, og det hadde jeg bestemt meg for på forhånd. Fagfolkene er den viktigste ressursen, og vi må vite mest mulig om behovene som demografiske endringer fører med seg for at vi skal utnytte alle helsepersonellgruppene best mulig. Den skal levere sine anbefalinger i februar 2023 – og jeg gleder meg til å lese rapporten. Sykehusut­valget som vi også nedsatte, skal levere en måned senere – de skal se på styringa av spesialisthelsetjenesten. Så jeg ­mener at vi har vist profil ved å styrke grunnfinansieringen til sykehusene gjennom tilleggsbrevene. Det har vært hovedsakelig på grunn av at sykehusene har måttet håndtere en ny covid-bølge, økede ventelister, i tillegg til økt sykefravær og derfor mer og dyrere innleie – alt etter at samfunnet ellers har lagt pandemien bak seg, sier hun og fort­setter:

– Det er klart at 2022 ble et tøffere år for sykehusene, enn for samfunnet ellers. En sterk offentlig, solidarisk ­helsetjeneste kan man bare oppnå gjennom kontroll på økonomien. Jeg skal ta kampen i regjeringskollegiet for at vi finansierer helsetjenesten på det nivået jeg mener er riktig – men det vil alltid være avhengig av økonomien ellers.

Spesialisthelsetjenesten ser også fram til disse to rapportene, naturligvis – ikke minst om man kommer med anbefalinger til justeringer i foretakenes finansierings­- ordning i de neste tre årene!
– Vi må som samfunn satse mye mer på å forebygge sykdom og psykisk uhelse. For å kartlegge helseutfordringene vi står med, satte vi ned et arbeid med folkehelsemeldingen – en stortingsmelding som kommer før påske i neste år. Meldingen omhandler også psykisk helse, noe som er viktig fordi vi har opplevd en historisk høy pågang særlig fra unge til psykiske helsetjenester.

Vi kan ikke dimensjonere en tjeneste som skal håndtere at 20 prosent av unge skal trenge spesialisthjelp. Vi må rette oppmerksomheten mot de psykisk helsefremmende arenaene som skole og fritid. Vi skal også legge frem en opptrappingsplan for psykisk helse som vil adressere dette, sier ­Kjerkol og utdyper: –

Så kommer en stortingsmelding – nasjonal helse- og samhandlingsplan – som skal se på forbedringer i koordineringen av helsetjenestene. Commonwealth Funds Mirror Mirror-under­søkelse rangerte vår helsetjeneste som den beste i verden – på en parameter lå vi likevel på åttende plass: pasientforløp. Siden vår tjeneste er organisert i to nivåer, er det trolig mye å vinne på en bedre koordinering for store pasientgrupper som bruker tjenesten mest. Det vil si skrøpelige eldre, alvorlig psykisk sykdom og rus, alvorlig syke barn, og kreftsyke. Forbedringer som optimaliserer ressursbruken her, vil gjøre tjenesten bedre for dem og dermed også alle pasienter. Den tredje overordnede stortingsmeldinga er helseberedskapsmeldinga – den ser på hele helseberedskapen.

Det gir mening etter pandemien?
– Ja – vi har etter pandemien fått klare anbefalinger om å knytte oss nærmere opp til EUs helseunion. Det har skjedd mye innen helsesamarbeidet i EU i løpet av pandemien som få hadde sett for seg – før pandemien. Muligheten for å respondere adekvat og effektivt på fremtidige grenseoverskridende helsekriser, ligger der. Samme hva slags krise det er snakk om, er helse­beredskapen sentral og vi har behov for å tegne ut dette overfor Stortinget, sier hun.

Det er også satt ned et ekspertutvalg for tematisk helsevern – hva er deres mandat?
– Hvis vi tar utgangspunkt i somatisk side – så er den 100 prosent tematisk ordnet; ortopedi, pediatri, og medisin. Psykisk helsetjeneste kan ikke organiseres på samme måte, men kanskje i noen grad? Det største fokuset har lenge vært på DPS-satsingen. Der har det vært prioritert å bygge et ­breddetilbud. Vi har nå stoppet nedskaleringen av døgnplasser og går for å øremerke 150 millioner kroner for å øke døgnkapasitet.

Men – vil det monne? Nedbyggingen av døgnplasser har pågått siden 1970-80- tallet og det er vel en etablert enighet at de alvorlige eksemplene vi kjenner fra mediebildet bare illustrer en betydelig kapasitetsbrist i denne delen av ­tjenesten?
– Jo, og vi har derfor øremerket for opp­- bygging. Det er regionale forskjeller også – flere steder rapporteres om tilstrekkelig kapasitet. Det er også en økt tro på at støtte i en overgang til å mestre hverdagen gjennom eksempelvis FACT og ACT -team kan være ­v­iktigere en å opprettholde senge­plasser. Men – vi er enige i at pendelen har gått for langt i nedlegging av ­døgnplasser, vi er tydelige på det i Hurdalsplatt­formen også – hit, men ikke lenger! Vi må bygge opp. Om 150 millioner er nok kan diskuteres, men det er i hvert fall en retning vi vil stå for, påpeker ­helseministeren.

Pasientens helsetjeneste var Bent Høies visjon – denne regjeringen snakker om Vår felles helsetjeneste. Hva består forskjellen i?
– Det var mye god kommunikasjon i den forrige visjonen. Men når vi snakker om Vår felles helsetjeneste er det fordi det er fagfolkenes arbeidssted, og vi ønsker å få med deres perspektiv i visjonen. De trenger å oppleve mestring i hverdagen for at vi skal beholde dem inne i denne store komplekse tjenesten, mener hun.

Vi berørte på bakgrunn av tall fra NAV i en nylig utgave av Overlegen at det også foreligger en spesialistmangel. Vi oppfatter at Helsedirektoratet ikke har oversikt. Legeforeningen sitter ikke med ansvaret lenger og har ikke oversikt. Har dere oversikt?
– Helsepersonellkommisjonen er satt ned for å få denne oversikten og er styrket med et sekretariat som skal ha tilgang til relevant statistikk på feltet. Norge skal ha de spesialistene pasient­ene trenger. Men vi må ha en balanse mellom generalister og det spisse, sier Kjerkol.

Vi kommer selvsagt ikke utenom den manglende intensivkapasiteten. Pandemien har vist oss hvor sårbare vi er.
– Ja – og derfor passer vi på at kuttene ikke rammer satsingen på intensivsyke­- pleierutdanningen. 230 millioner er satt av til det og det er ikke rom for kutt der. Men, vi må også se på nye løsninger med alternative former for oppgavefordeling. Noen sykehus arbeider med prøveordninger der personell med annen bakgrunn besetter «den andre stolen» ved en intensivseng. Sykehuset i Østfold har et samarbeid med blant annet Fagskolen i Viken. Helsepersonellkommisjonen er også bredt sammensatt for å kunne svare på spørsmål om å ta inn nye grupper i sykehusavdelingene. Dette er jo ikke et uproblematisk tema, sier helse­ministeren.

Når budsjettene har rødere tall enn på lenge, og oppgavene er store – er det ikke så lett å forstå hvorfor dere nå velger også å redusere ISF?
– Den vil være 40 prosent for 2023- budsjettet. Det er for å fortsette den linjen vi har varslet, og som noen av regionene faktisk har etterspurt, et større innslag av basisfinansiering for større forutsigbarhet. Vi har ikke til hensikt å avvikle ISF-ordningen. En reduksjon i ISF-andelen innebærer ikke et kutt i bevilgningene til sykehusene. Det innebærer en flytting av midler fra innsatsstyrt finansiering til basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, understreker Kjerkol.

Varselet om avviklingen av «Fritt ­behandlingsvalg» har også skapt mye reaksjoner – disse pasientene vil måtte sikres behandling i en tjeneste som nå står under stort press?
– Det er fordi vi mener ordningen har fungert dårlig. Den er upraktisk og ulogisk. Sykehusene må betale for pasienter de ikke behandler og ikke har det faglige ansvaret for. Det er en for lettvint etableringspraksis – da er det bedre med avtaler med private aktører. Vi mener det undergraver de offentlige sykehusene som også har ansvaret for beredskap, utdanning og forskning. Det er rett og slett en dårlig trade-off for vår felles helsetjeneste, sier helseministeren.

Vil man sørge for å vurdere avviklingen av denne ordningen på en «gradert» måte – slik at ikke små grupper faktisk blir stående uten tilbud – ikke alt er lettvinte private etableringer?
– Vi har lyttet til høringsinnspillene og foreslår en overgangsordning på ett år, slik at pasienter som har påbegynt helsehjelp hos en fritt behandlingsvalg-leverandør før avviklingstidspunktet kan få fullført sin behandling. De regionale helseforetakene skal sørge for tilstrekkelig kapasitet til fremover å ivareta behovene til de pasientene som i dag får behandling hos fritt behandlingsvalg-leverandører, sier Kjerkol.

Investeringer har i Foretaksmodellen vært et problem – både ved utstyrsanskaffelser og ved de større oppgavene som sykehusbygg. Stikkord er små og dysfunksjonelle nye bygg – håper du også på at Sykehusutvalget kommer med noe klare råd her? Gunnar Bovim hadde en oppstilling i forrige utgave av Over­legen som sammenlignet Universitetsbygg med sykehusbygg?
– Jeg så den – og synes den var en fin oppstilling, sier hun.

Han hintet vel kun i en retning om at det kunne være grunnlag for å se på finansieringen av nye bygg på for å ­unngå belastningen på driften? – Hvis vi tar de store investeringene: sykehusbygg. Jeg tror ikke på en ­modell som skiller investeringer og drift; har du ansvaret for begge, stimulerer det til å velge de beste ­løsningene for drift og byggetekniske løsninger. Helse Nord har fått til å ­bygge en rekke nye bygg siden Foretaksmodellen ble innført. Men, vi ­venter på Sykehusutvalget vi og, sier helseministeren.

Til Helse Nord – den dårlige økonomiske tilstanden har medført stopp i utdanningspermisjoner. Det er lovpålagt å oppdatere seg faglig – og utdannings­permisjon er tariffestet; hva mener du om dette som eier?
– Helse Nord skal gi sine pasienter et forsvarlig tilbud og må da sikre fagutvikling og beholde spesialister i nord. Får å få til det må man ha kontroll på økonomien. Foretaksgruppen for de fire helseforetakene må i langt større grad opptre som et fellesskap – der man fordeler behandlingsoppgavene i regionen. Pasientene kommer ikke til å akseptere en tjeneste der man ikke er trygg på at fagligheten er god nok. Faglig utvikling, rekruttering, noe spesialisering og god funksjonsfordeling må til. Helse Nord har her faglige og økonomiske utfordringer å løse. De har fått et oppdrag fra meg om å se på dette som de vil klare. Det er i tillegg viktig å sikre utviklingen av et universitetssykehus, i en langstrakt geografi. Hver region må ha et godt fungerende universitetssykehus, påpeker Kjerkol.

Ved flere helseforetak er det varslet kutt-tiltak av samme type?
– Det er viktig for meg å få fram ­budskapet om at det er noen sektorer i økonomisk vanskelige tider som må passes på – det er helse og utdanning. Disse driver utelukkende tjenester til innbyggerne. Sykehusene har jeg ansvar for og vi må opprettholde og utvikle dem, men jeg må ha med meg finansministeren og statsministeren kontinuerlig på dette, avslutter helseminister Ingvild Kjerkol. •