Hjelp til leger med

alkohol- og rusproblemer

Det er ofte knyttet skam til det å bruke for mye alkohol eller feil bruk av medikamenter eller andre rusmidler. Dette rammer kanskje leger ekstra hardt, dels fordi man skal være ­perfekt i den profesjonelle doktorrollen, men også fordi man kan miste autorisasjonen, jobben og fremtidige inntektsmuligheter. SOP og Legeforeningen har hatt et 3-årig forsøksprosjekt hvor vi har inngått et samarbeid med Trasoppklinikken i Oslo. Leger kan ta kontakt direkte, og vil raskt få avtalt tid til samtale. Det blir ikke ført journal, og det hele er anonymt. Over­legen har intervjuet Shahram Shaygani og Anders Gaasland. Prosjektet er nå blitt evaluert, og ­erfaringene er så gode at det er blitt et permanent tilbud til Legeforeningens medlemmer.

Av Arne Laudal Refsum, Redaksjonskomiteen og styremedlem SOP

Hvilke utfordringer har legene selv merket i hverdag og yrkesliv før de tar kontakt?

Det er variert. Noen har opplevd mye stress og tidspress på arbeids­plassen sin. Andre har hatt familiære ut­ford­r­inger. Det finnes også kolleger som har eksistensielle utfordringer: kjedsomhet, meningsløshet og ­ensomhet. Vi har også hatt kolleger med psykiske plager og etablerte psykiatriske lidelser som de ikke hadde fått hjelp for. Vi ser også at kollegene kvier seg til å ta kontakt for å få hjelp og råd for disse stressende forhold. Vi har lagt merke til en ­«hyper-autonomi» hos disse kollegene. Kanskje dette har noe med personligheten til legen å gjøre, men også er en form for «yrkesskade», at vi blir utdannet til å ta store avgjørelser eller håndtere store kriser helt alene, spør Shahram Shaygani. Det kan også hende at de opplever at det å søke hjelp er skambelagt eller stigmatiser­ende og derfor har en høy terskel for å ta kontakt, som gjør at de kommer sent til oppfølging eller behandling.

«Rusavhengighet er en alvorlig og progressiv sykdom. Når den utvikler seg, får dette alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser for den enkelte»

Hvordan skal kollegaer som er bekymret gå frem på en klok og ­konstruktiv måte slik at legen tar ­kontakt for å få hjelp?

Kolleger som tar kontakt med leger som har et rusproblem, skal snakke med varsomhet og omsorg, men direkte. Ikke moraliser, det hjelper lite. De kan gi håp og informere denne kollegaen om tilbudet og oppfordre vedkommende til å ta kontakt med oss. Som regel får vi til en samtale i løpet av 3-4 dager, forteller Anders Gaasland.

Mange risikerer at situa­sjonen går så langt at ­arbeidsgiver må reagere på legens bruk av rusmidler, enten det er alkohol, stoff, eller medisiner.

Rusavhengighet er en ­alvorlig og progressiv sykdom. Når den utvikler seg, får dette alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser for den enkelte. Legen står i en meget spesiell situasjon fordi han/hun potensielt kan bli skadelig for sine pasienter. Dette er jo stikk mot­- satt av det vårt yrke skal representere. Vi skal hjelpe pasientene våre, ikke skade dem. I tillegg, kan et skadelig bruk av rusmidler føre til alvorlige konsekvenser for legens rykte og ­omdømme. Før eller senere, kan legen også komme i en situasjon der hans autorisasjon blir trukket tilbake. Dette er en av hovedgrunnene til at vi mener vårt tilbud er viktig for å forebygge eskalering av den skadelige bruken, sier Anders Gaasland.

Hva med «dobbelt straff»? Man rydder opp i problem­ene, men mister allikevel autorisasjonen.

Ja, vi synes at legene som mister sin autorisasjon på grunn av skadelig bruk av rusmidler, skal få bedre hjelp til rehabilitering til­bake til legejobben. Legen som har utviklet en rusavhengighet er oftest full av skam, har ­hyppig psykiske plager og er langt nede. Han/hun trenger omsorg og hjelp, ikke straff i form av sanksjoner når han/ hun allerede er ut av legepraksisen. Helsetilsynet må selvsagt ha pasient­sikker­heten i fokus. Rusavhengighet og legepraksis er ufor­enlig, men når våre kolleger har tatt valget, meldt seg i behandling og følger anbefalingene som gis til dem, må de få hjelp til gjenreisning. Her kan helsetilsynet bli en viktig samarbeidspartner med behandler og legen som er under behandling, sier Shaygani. Vi mener også at flere klinikker burde åpne opp for kolleger som har mistet sin autorisasjon og trenger praksisplass med veiledning for å få autorisasjonen tilbake.

Vi på Trasoppklinikken ser ikke på rus­avhengighet bare som en sykdom, men også en eksistensiell krise. I en ­eksistensiell krise kan vi knekkes, men vi kan også se eksistensielle åpninger. Krise kan gjøre det mulig at vi kan se på livet på en radikalt annerledes måte, noe som fører til en gjenreisning, og til og med et bedre liv.

Shahram Shaygani og Anders Gaasland