Kurs for overleger i veiledning og supervisjon

– erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Bakgrunnen for kursene

Ny utdanningsordning for LIS vekt­legger strukturert og formalisert klinisk veiledning og supervisjon som et viktig redskap i arbeidet med å utdanne dyktige, trygge legespesialister for fremtiden. Som ledd i dette inngår styrket opplæring av de spesialistene som skal være kliniske veiledere for nye LIS, samt opplæring av erfarne LIS 2/3 som veileder LIS 1. De regionale utdanningsentrene kan ikke selv stå for opplæring av alle kliniske veiledere, og fra mars 2019 har derfor Regionalt utdanningssenter (RegUt) Helse Sør-Øst, arrangert Train the Trainers kurs hvor alle foretak i HSØ har deltatt samt foretak i Helse Midt- Norge. Her samles leger som skal læres opp til selv å veilede kliniske veiledere, og kurses i opplæring av veiledere med kommunikasjon som verktøy1. Disse kursdel­takerne reiser så hjem til egne helseforetak og arrangerer kurs i klinisk veiledning og supervisjon for overleger og erfarne LIS ved egne sykehus.

På Diakonhjemmet sykehus i Oslo har psykologspesialist Ingrid Hyldmo, overlege og indremedisiner Anne Gulsvik og overlege og revmatolog Guro Løvik Goll vært særlig involvert i å arrangere slike kurs i veiledning og supervisjon. Gulsvik og Løvik Goll har gjennomført Train the Trainers kurs i regi av RegUt HSØ, med bl.a. Ingrid Hyldmo som instruktør. Nå er de alle tre blant kurslederne på sykehusets egne kurs. Diakonhjemmet har etablert et samarbeid med Sunnaas sykehus rundt gjennomføring av kursene.

Kursenes innhold

Det er opp til det enkelte helseforetak hvordan de ønsker å arrangere kurs i veiledning og supervisjon, men RegUt kommer med sterke anbefalinger om form, innhold og varighet av kursene. På Diakonhjemmet sykehus har man så langt kun hatt kurs for overleger, men håper å snart komme i gang med å holde egne kurs for LIS 2/3. Kurset som sykehuset tilbyr går over 2 dager og tar for seg både veiledning og supervisjon. Kurset veksler mellom forelesninger og ferdighetstrening. ­Generell informasjon om ny spesialistutdanning inngår også i kurset. Etter gjennomført kurs skal deltakerne forstå hensikten med veiledning og kunne anvende læringspedagogiske prinsipper i møte med spesialistkandidater, de skal kunne vurdere og gi tilbakemeld­ing på spesialistkandidatens arbeid og kjenne rammeverket som regulerer utdanningen.

«Rollen vår er å hjelpe den enkelte LIS til å bli en så god legespesialist innen faget som han eller hun har ­forutsetninger for å bli»

– Skillet mellom de to begrepene veiledning og supervisjon er uklart for mange. Kurset tar for seg både eksempler på fortløpende og klinikknær supervisjon og den mer overordnede, rolleavklarende veiledningen, sier Anne Gulsvik.

«Det har også vært veldig spennende å drøfte innholdet i veileder-rollen med kolleger fra ulike fagfelt».

Kurset i veiledning og supervisjon bygger på kommunikasjonskurset 4 gode vaner som har vært arrangert på Diakonhjemmet sykehus siden 2012 og som er eksportert til en rekke andre sykehus rundt om i landet 1. De prinsippene som brukes for å få til en god pasientsamtale brukes også i samtale med LIS: Trening i å investere i begynnelsen av veilednings-samtalen, være oppmerksom på LIS-legens sitt perspektiv, vise empati og legge vekt på god informasjon og avslutning av veiledningen. Kurslederne gir tilbakemelding om at mange deltakere blir overrasket over hvor mye man kan få til i løpet av en ganske kort samtale.

Både supervisør og veileder skal kunne gi konkrete råd, greie å formidle informasjon på en pedagogisk måte, utforske LIS sin opplevelse av egen situasjon, oppfordre til refleksjon og gi støtte til en mer uerfaren kollega. En stor del av kurset består av å øve på realistiske, praktiske situasjoner.

– Den type ferdighetstrening er noe av det deltakerne sier de gruer seg veldig til før kurset starter forteller Ingrid Hyldmo. «Men det er også det vi får tilbakemelding om at er aller mest nyttig og givende! Vi legger stor vekt på å skape en trygg ramme så alle kan våge seg utpå, og inviterer til at den enkelte kan få øve på og drøfte sam­taler og situasjoner som oppleves ­særlig krevende. F eks hvordan gi ­tilbakemelding til en LIS som ikke fungerer så bra. Eller hvordan være en god veileder for en LIS som selv mener hun er suveren og ikke trenger noen veiledning i det hele tatt!

Å være klinisk veileder

Mange kursdeltakere gir tilbakemeld­ing om at de i starten opplever at det er vanskelig å finne tema å snakke om med LIS-legene de veileder. Da ber vi dem tenke etter: hva lurte du på selv da du var fersk LIS? Hva grudde du deg til? Hva var det vanskeligste ved å være fersk lege eller ved å være en litt usikker LIS? Hvis du som ferdig overlege greier å huske det, har du fine tema å drøfte med den LIS du veileder – for det er ganske sikkert de samme tingene som bekymrer og opptar den unge legen du har foran deg.

Som veileder skal man ha en overordnet rådgiver-rolle for LIS sin progresjon gjennom spesialiseringsløpet.

– Rollen vår er å hjelpe den enkelte LIS til å bli en så god legespesialist innen faget som han eller hun har ­forutsetninger for å bli. Da trengs ­nøkterne, strukturerte råd om ut­danningsløp og faglige problem­stillinger. Men mange av oss som har vært kliniske veiledere i noen år opp­lever nok også at vi trengs som råd­giver og støttespiller når lege-livet er tøft eller når livet generelt røyner på. De fleste av oss opplever å komme til kort eller gjøre feil ila LIS-tiden, da er klinisk veileder en god støtte og rådgiver, mener Guro Løvik Goll

Samtidig er klinisk veileder en ­nøkkelperson i å vurdere den faglige progresjonen til den enkelte LIS. – Vi er på et vis både trener underveis og dommer til slutt, sier Guro Løvik Goll

– Ny spesialistutdanning innebærer veldig mye avkrysning for utførte ­læringsaktiviteter og avkrysning for oppnådde læringsmål. Klinisk veileder og avdelingens evalueringskollegium er viktige både for å ivareta den ­enkelte LIS, legge til rette for god ­faglig progresjon og også bedømme hvor langt LIS er kommet i faglige kunnskap, ferdigheter og modning. Spesialistutdanning må ikke reduseres til mekanisk utfylling av skjema, vi må ivareta reell opplæring og modning, sier Guro Løvik Goll

Supervisør i travel klinisk hverdag

– Dag 2 av vårt kurs dreier seg mest om det å være en god supervisør. Hvordan gi konstruktiv tilbakemelding i kliniske situasjoner, på en måte som fremmer læring når tiden er knapp? Sier Anne Gulsvik. Kursene tar utgangspunkt i reelle situasjoner i den kliniske hverdagen til den enkelte kursdeltaker. Ved bedre skolering av supervisørene, kan deres erfaringer i møter med ulike LIS anvendes på en strukturert måte i regelmessige evalueringskollegium. Dette vil bidra til at veilederne vet hvilke tema som særlig trenger fokus i videre veiledningsarbeid med sine respektive LIS.

Kursevaluering

Kursene på Diakonhjemmet er til nå arrangert tre ganger og har fått svært god evaluering fra deltakerne. Spesielt er det mange som bemerker hvor fint det er å få ha et slikt kurs på tvers av ulike fag.

– Mange synes det er lærerikt å ­diskutere LIS-utdanning med kolleger fra helt andre fag enn sitt eget, forteller Anne Gulsvik. Mange av de utfordring­ene vi møter er de samme på tvers av ulike disipliner. F.eks det å formidle at noe ikke blir gjort godt nok eller at LIS henger etter i forventet utvikling. Vanskelig og ubehagelig, men helt nødvendig av og til! – Forskning viser at slike kurs senker ubehaget og øker effektiviteten av tilbakemeldinger i supervisjon og veiledning. I tillegg er det mange som setter pris på å få konkrete verktøy de kan ta med seg hjem til egen avdeling og ta i bruk som kliniske veiledere og i supervisjons-roller. Kursene i veiledning og supervisjon involverer mange mennesker, både i planlegging og med selve kursgjennomføringen.

«Mange setter pris på å få konkrete verktøy de kan ta med seg hjem til egen avdeling og ta i bruk som kliniske veiledere og i supervisjonsroller»

– Vår erfaring har vært at det er viktig å forankre denne kursvirksomheten helt til topps i sykehusorganisasjonen. I vår travle hverdag vil drift og produksjon trumfe alt annet, da er det helt nødvendig at også klinikk- og sykehusledelse forstår at dette er kurs som må arrangeres for å bli godkjent som utdanningsinstitusjon. Dette er ressurs­krevende kurs og det er veldig viktig for oss å lage gode kurs som oppleves meningsfylte for de som deltar sier Ingrid Hyldmo.

– De tre kurslederne er samstemte i betydningen av at leger lærer om veiledning og supervisjon av leger. Den nye spesialistutdanningen har ambisiøse mål om bedre veiledning og supervisjon under utdanningen. Hvis det skal lykkes, må leger være hovedaktører i undervisning om ­veiledning og supervisjon, slik at ­mester-svenn relasjonen ivaretas og undervisningen bli praksisnær.

Hovedbygget ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen.