«Læring og kompetanse gjennom hele legelivet»

Legeforeningens sentralstyre har definert «læring og kompetanse gjennom hele legelivet» som et av sine satsingsområder. I satsingen inngår arbeid med etterutdanning. Hva innebærer et satsingsområde – og hvordan jobber Legeforeningen med dette feltet?

Å fremme kvalitet i den medisinske fagutvikling og fremme medisinsk vitenskap ligger i Legeforeningens formål. Legeforeningen jobber kontinuerlig med å påvirke rammevilkår og fremme kvalitet i grunnutdanning, spesialistutdanning, etterutdanning og forskning.

I denne sentralstyreperioden har sentralstyret «læring og kompetanse gjennom hele legelivet» som en særskilt satsing. Det innebærer at området prioriteres i det daglige arbeidet i foreningen. Satsingsområdet er inndelt i tre hovedområder: spesialistutdanning, etterutdanning og forskning. Alle områdene er relevante for overleger, men i denne artikkelen omtales særlig arbeidet med etterutdanning.

Lov og avtaleregulering av rett til etterutdanning

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-8 definerer utdanning av helsepersonell som en av fire hovedoppgaver for sykehusene. I dette inngår også etterutdanning. I tillegg har sykehusene en plikt til å yte forsvarlige helsetjenester, noe som innebærer at de ansatte må ha tilstrekkelig kompetanse.

Kompetanseutvikling er omtalt flere steder i tariffavtaleverket.

Hovedavtalen mellom Spekter og Akademikerne gjelder for helseforetak­ene, Lovisenberg Diakonale sykehus og Martina Hansens hospital. Her er kompetanseutvikling regulert i § 44.

Blant annet sier bestemmelsen at: Det er virksomhetens ansvar å kartlegge og analysere kompetansebehov med bakgrunn i virksomhetens forretnings­idé, mål og strategi. Gjennomføringen av dette arbeidet bør skje i samarbeid mellom partene. Kartleggingen opp­dateres jevnlig.

På bakgrunn av kartleggingen plan­legges og gjennomføres det kompetansehevende tiltak. Virksomheten og den enkelte har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta ­kompetanseut­- viklingen.

Kostnadene til etter- og videreut­danning i samsvar med virksom­hetens behov er arbeidsgivers ansvar.

Bortsett fra at bestemmelsen slår fast at kostnadene til etter- og videreut­danning i samsvar med virksomhetens behov er arbeidsgivers ansvar, gir ­bestemmelsen få konkrete rettigheter for den enkelte ansatte.

Også i hovedavtalen med Virke (som organiserer flere private, ideelle sykehus) Del B er temaet viet stor plass, men med få konkrete rettigheter ut over det som følger av arbeidsmiljøloven. Det er etter hovedavtalen virksomhetens ­ansvar å vurdere kompetansebehovet.

Legeforeningen har derfor i flere tariffoppgjør gjennom historien fremmet og fått gjennomslag for krav for å styrke legenes konkrete rettigheter til etter- og videreutdanning. I sykehus er rettigheter til faglig utvikling regulert i overenskomsten med Spekter del A2 kapittel 4, og i sentral særavtale med Virke kapittel 4.

I § 4.1 fremgår det at virksomhetene skal legge til rette for at den enkelte lege skal kunne gjennomføre en kontinuerlig kompetanseutvikling, blant annet gjennom deltakelse i for eks­empel fagutvikling, undervisning, ­veiledning og forskning.

Faglig fordypning

For leger i spesialisering skal virksomhetene tilrettelegge for at den enkelte lege skal gis tid til faglig fordypning. I særavtalen i Virke fremgår i tillegg at for overleger og legespesialister kan virksomheten tilrettelegge for at den enkelte lege gis tid til faglig fordypning. Dette er ikke tilsvarende angitt i Spekter-avtalen, men det er regulert mulighet for tid til faglig fordypning for legespesialister / overleger i lokal tariffavtale (B-deler) ved enkelte ­helseforetak.

Utdanningspermisjon

Av § 4.2.1 fremgår at legespesialister og overleger har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum 4 ­måneder pr 5 års periode. Dette er en rettighet som har eksistert for ­overleger i norske sykehus i årtier.

Bakgrunnen for bestemmelsen om utdanningspermisjon er å muliggjøre en sammenhengende periode av noe varighet for fordypning, studieopphold, hospitering eller lignende for faglig oppdatering. Av bestemmelse fremgår det også regler for oppfølging i tilfelle hvor utdanningspermisjon ikke har vært mulig å ta ut. Dersom legen av hensyn til sykehusets/avdelingens behov blir anmodet om å utsette permisjonen utover 5-års perioden, skal det inngås avtale om endelig tidspunkt for uttak av permisjon. Opptjeningstid for neste permisjon skal avkortes for­holdsmessig.

«For Legeforeningen er det viktig at medlemmene sikres mulighet for tilstrekkelig kompetanseutvikling i samsvar med det som er avtalt i form av kurs, kongresser, andre læringsaktiviteter og utdanningspermisjon»

Rett til permisjon til kurs, kongresser og møter

Av § 4.2.2 fremgår at: Overleger og legespesialist har rett til permisjon med full lønn etter arbeidsplan i 10 dager pr år til kurs, kongresser og møter. Den enkelte lege skal søke om permisjon så tidlig som mulig og leder vurderer det aktuelle kurs mv i henhold til avdelingens kompetanseplaner/ behov, jf hovedavtalen § 44.

Bestemmelsen kom inn i A2 i ­meklingen i 2014, og ble ytterligere klargjort og styrket i hovedoppgjøret 2020. Bestemmelsen gir en ubetinget rett til permisjon. Rettig­heten innebærer at legene har krav på fri fra oppsatt tjenesteplan, hvilket innebærer at de ikke skal måtte bytte vakter for å reise på kurs.

For Legeforeningen er det viktig at medlemmene sikres tilstrekkelig mulighet for kompetanseutvikling i samsvar med det som er avtalt i form av kurs, kongresser, andre lærings- aktiviteter og utdanningspermisjon. Gjennom de siste 2 år med pandemi registrerer vi at svært mye videre- og etterutdanning har stått stille. Legeforeningen er bekymret for konsekvens­- ene dette får for legenes kompetanseutvikling på lengre sikt.

Vi ser også at kompetanseutvikling blir forsøkt brukt som en salderingspost mot slutten av året for stramme sykehusbudsjetter. Tariff-festingen sikrer rettigheter som sykehusene ikke ensidig kan se bort fra. Det at rettig­hetene er tariff-festet innebærer at legenes kompetanseutvikling er bedre sikret enn andre arbeidstakergrupper i sykehusene.

Regelverk for spesialisters etterut­danning: landsstyrets vedtak i 2016 og videre oppfølging

I 2016 fattet landsstyret slikt vedtak:

Landsstyret gir sin tilslutning til ­f­ore­slått overordnet regelverk for ­obligatorisk etterutdanning slik det er beskrevet i rapporten.

Sentralstyret gis i oppdrag å avklare avtalemessige og økonomiske forut­setninger for innføring av obligatorisk etterutdanning.

Sentralstyret gis i oppdrag å avklare med myndighetene forutsetninger for innføring av obligatorisk etterut­danning.

Arbeidet for etterutdanning av leger med spesialistgodkjenning videreut­vikles ved at de medisinske fagmiljø­ene for hver spesialitet utformer ­forslag til innhold.

Legeforeningen utdeler årlig pris til den avdeling, avtalespesialist eller kommune i landet som best tilrette­legger for etterutdanning.

Regelverket det vises til i landssyrevedtaket er utformet med en generisk struktur slik at det kan tilpasses alle spesialiteter. Omfanget av etterutdanningsaktiviteter blir målt i CME poeng. Legen skal i løpet av en fem-års periode opparbeide 300 poeng (10 dager årlig i 5 år), fordelt likt i to deler med definerte aktiviteter; en«obligatorisk» og en valgfri del.

«Vi ser også at kompetanseutvikling blir forsøkt brukt som en salderingspost mot slutten av året for stramme sykehusbudsjetter»

Uttrekk om regelverket fra rapporten:

Obligatorisk innhold:

• Hospitering (> 5 dager/periode) i eget eller annet fag, i egen institusjon, men i annen avdeling/seksjon eller annen institusjon i Norge eller utlandet. Hospitering i allmenn­praksis kan også være aktuelt
• Internasjonale kurs/kongresser/fagmøter (> 2/periode)
• Nasjonale kurs/kongress/fagmøter (> 2/periode)
• Profesjonalitetskurs (2 dager)

Valgfritt innhold:

• Internasjonale og nasjonale kurs /kongresser/ møter
• Forskning, undervisning, referee arbeid
• Kvalitetsarbeid og utarbeidelse av faglige retningslinjer og prosedyrer
• Hospitering
• Interne fagmøter, inkludert internundervisning
• E-læringskurs med test og artikkel lesning med on-line spørsmål for kontroll

Fagmiljøene har fått i oppdrag å ­utarbeide anbefalinger for innhold i et etterutdanningsprogram for sin spesialitet. Arbeidet har vært forsinket av pandemien. Per oktober 2022 er status at 27 av 45 spesialiteter har ­ferdigstilt sine anbefalinger for etter­utdanningsprogram. Det er signaler om at flere spesialiteter vil ferdigstille sine anbefalinger i høst. Det er bedt om at arbeidsgruppenes forslag forankres i fagmiljøene gjennom behandling i de respektive fagmedisinske foreningers årsmøter.

Omfanget av etterutdanningsaktiviteter i programmet kan gjennomføres innenfor de avtalefestede rettighetene til kompetanseutvikling i sykehus – altså innenfor rammen av rett til permisjon for kurs og rett til ut­danningspermisjon.

Hva skjer nå på dette feltet?

Når det gjelder de tariff-avtalte rettighetene, så arbeides det aktivt for at rettighetene faktisk blir benyttet og respektert. Det gjør tillitsvalgte på sykehusene hver dag i dialogen med arbeidsgiver. Legeforeningen sentralt fremmer kunnskap om rettighetene gjennom tillitsvalgtopplæring og rådgivning i enkeltsaker. Videre har vi i vår dialog med Spekter understreket vår forventning om at tariffavtalte rettigheter respekteres – også i perioder med stram økonomi i sykehusene. Dette opplever vi at Spekter er enig i. Frem mot hovedoppgjøret 2024 må yrkesforeningene – herunder Over­legeforeningen – vurdere om det skal fremmes krav som ytterligere forsterker rettigheter knyttet til etterutdanning. Når det gjelder arbeidet med opp­følgingen av landsstyrevedtaket, vil de fleste fagmiljøene ha utarbeidet sine retningslinjer for etterutdanning denne høsten. Spørsmålet er hva som så skal gjøres med disse. Utgangspunktet for videre arbeid er landsstyrevedtaket fra 2016. Sentralstyret vil i tiden som kommer vurdere hvordan det skal arbeides videre med dette. •