Nye etiske regler for leger

World Medical association – WMA ble opprettet etter andre verdenskrig. Forbrytelsene mot menneskeheten under krigen var også utført av leger. Det tydeliggjorde behovet for et etisk rammeverk for leger som står over det enkelte lands lover.»

Geneve-erklæringen – den moderne hippokratiske ed – så dagens lys i 1947. De grunnleggende etiske læresetningene fra etterkrigstiden står seg godt i dag også. Geneve-erklæringen utgjør sammen med Helsinki-erklær­ingen om forskning på mennesker og the International Code of medial ethics (ICOME) – kjernen i WMAs politikkdokumenter.

ICOME ble utviklet av WMA som en kanon av etiske prinsipper for leger i hele verden. Den ble første gang vedtatt av WMA i 1949 og har siden blitt revidert tre ganger. Ved årets generalforsamling i Berlin vedtok WMA en ny og revidert ICOME. Arbeidet med oppdateringen varte tre år med møter i alle verdensdeler. Den tyske lege­foreningen ledet arbeidet, og arbeidsgruppen var bredt sammensatt. ­Dokumentet ble enstemmig vedtatt.

Dagens ICOME er mer omfattende enn den forrige versjonen fra 2006. Konsepter som pasientens autonomi, legens helse, samt likhet og rettferdighet i helsetjenesten er nå inkludert. Prinsippene om pasientkonfidensialitet og informert samtykke har fått større oppmerksomhet enn før, og dokumentet behandler utfordringene ved digital medisin, sosiale medier, klima og bærekraft. Forordet og de 40 paragrafene inndeles i generelle prinsipper, forpliktelser overfor ­pasienten, kolleger og samfunnet. Det siste kapittelet omhandler for­pliktelser legen har som medlem av den medisinske profesjonen.

Som leder av den etiske komiteen i WMA de siste to årene, har jeg fått følge prosessen tett. Det var et iherdig arbeid som foregikk i zoom-møter til alle døgnets tider under pandemien. Men de viktige og sammensluttende diskusjonen ble det anledning til det siste året, da medlemmene av arbeidsgruppen kunne møtes fysisk. Det ­gjensto noen vanskelige temaer som ble grundig diskutert i Jakarta og i Washington sist sommer. Det er tankevekkende og lærerikt å diskutere etiske utfordringer med leger fra Nigeria, New-Zealand, Japan og Brasil. Av­veiningen rundt for eksempel reserva­sjonsrett blir annerledes om du sitter i et offentlig helsesystem med god dekning i Norge, eller på landsbygda i Nigeria. ICOME handler om legens etiske forpliktelser. Likevel, i noen situasjoner kan det oppstå store etiske dilemmaer hvor pasienten og legen kan ha ulike syn. Avveiningene mellom etikk, samvittighet og pasientens ­behov skal ikke foregå i et tomrom, men rammes inn av hensynet til ­pasienten. ICOME kan da være et godt rammeverk.

God lesning!