Nye legemidler:

Rabattene tilsvarer drift av et stort sykehus

Det kommer stadig nye og veldig nyttige legemidler på markedet – og mange er også livsviktige. Men medisinene er dyre. Uten rabatterte priser på legemidlene som innføres, ville de kostet ­spesialisthelsetjenesten syv milliarder kroner mer i 2021. Det tilsvarer drift av et stort sykehus i ett år.

Hver eneste dag tas det tusenvis av prioriteringsbeslutninger i norsk helsetjeneste. Noen få av disse tas av Beslutningsforum – som er en del av systemet for Nye metoder. Prioritering av helsekronene er vanskelig, men helt nødvendig. Spesielt i en tid der sykehus- ene er i en krevende økonomisk situasjon.

Et samlet Storting har sluttet seg til tre prioriteringskriterier som skal følges i helsetjenesten; nytte og effekt av be­handlingen, ressursbruk og hvor alvorlig sykdommen er. Stortinget vedtar kun ett budsjett, og vi kan ikke gå utenfor denne økonomiske rammen. Hvis vi for eksempel sier ja til et nytt, dyrt legemiddel, er det altså ingen andre steder å sende denne regningen til – annet enn at noe annet må nedprioriteres. Dette medfører tøffe prioriteringer og vanskelige valg. Helt sentralt står den såkalte alternativkostnaden. Det vil si at vi må se det nye opp mot hva som blir valgt bort når det innføres.

Så hvordan påvirkes sykehusenes budsjetter av en ja-beslutning i Beslutningsforum?

Hvis vi baserer oss på urabatterte listepriser, så var helseforetakenes samlede kostnader til legemidler på 17,1 milliarder kroner i 2021. Men Sykehusinnkjøp gjør en omfattende og viktig jobb – og oppnår rabatterte priser gjennom prisforhandlinger og anbudskonkurranser, som er en del av systemet for Nye metoder. I 2021 var den gjennomsnittlige rabatten 41 prosent, slik at de faktiske samlede kostnadene var på 10,1 milliarder kroner.

Når vi oppnår reduserte kostnader, kan vi bruke pengene på annen pasientbehandling, for eksempel bidra til å finansiere et nytt legemiddel. Totalt sett ser vi derfor at kostnadsøkningen år for år begrenses. Utviklingen av legemiddelkostnadene i sykehusene påvirkes av mange faktorer.

To faktorer som gir økte kostnader er:

•  innføring av nye legemidler som ­kommer på markedet. Nye legemidler tas i bruk i helseforetakene innenfor den allerede gitte budsjettrammen, uten ekstra tilskudd. Nye og effektive legemidler har ofte langt høyere priser enn legemidler som allerede er tatt i bruk.
• overført finansieringsansvar. Siden 2006 har en rekke legemiddelgrupper blitt overført til helseforetakenes finansieringsansvar innenfor områder som HIV, hepatitt C, onkologi og sjeldne sykdommer. Med overføringen av ansvar har det fulgt penger. Eksempelvis ble det overført 1,3 milliarder kroner i 2019 for å finansiere legemidler til sjeldne sykdommer.

To faktorer som gir reduserte kostnader er

• patentfall. Når patentet til lege­middelselskapet går ut og det blir konkurranse, faller typisk prisene med rundt 70 til 90 prosent. Raskt bytte til billigere medikament når patentet bortfaller gjør at enkelte helseforetak får frigjort midler de kan bruke til andre, nyttige ting.
• patenterte legemidler. Noen ganger inngår patenterte legemidler i anbudskonkurranse med andre sammenlignbare legemidler. Gjennom slike konkurranser oppnås besparelser som kan brukes på mer eller annen pasientbehandling. Ett eksempel innen onkologi er såkalte CDK 4/6-hemmere til brystkreft. Fra 2018 til 2022 har antall pasienter som har fått behandling med disse legemidlene doblet seg fra 300 til 600 pasienter, mens kostnadene har holdt seg på samme nivå.

Det er selvsagt variasjon i hvordan dette slår ut for det enkelte helseforetak. Noen sykehus kan ha forholdsmessig flere pasienter som har behov for nye legemidler til høyere kostnadsnivå. Og andre utnytter i mindre grad patentfall ved å ta i bruk rimeligere alternativer.

Dialog og forhandlinger med legemiddelselskapene om pris er som ­oftest konstruktive. Likevel, hvis ikke legemiddelleverandørene vet at Beslutningsforum kan si nei når det er nødvending, vil motivasjonen for å gi ­rabatter falle bort. Konsekvensen blir dyrere legemidler, noe som igjen må tas fra andre områder innenfor spesialisthelsetjenesten. Derfor er det dessverre noen ganger nødvendig å måtte vente på en innføring, slik at ikke legemidlene blir urimelig dyre – og ikke kan oppfylle Stortingets prioriteringskrav.

For poenget er dette: Uten rabatterte priser på legemidlene som innføres, ville de kostet spesialisthelsetjenesten syv milliarder kroner mer i 2021. Det tilsvarer nesten hele driften av Stavanger universitetssjukehus i 2020.