Rekruttere og beholde leger i barnemedisin

 – dagens utfordringsbilde

Spesialiteten pediatri (barne- og ungdomsmedisin) dekker alle ikke-kirurgiske tilstander hos barn, fra premature nyfødte til 18-års alder. NBF har omtrent 1000 yrkesaktive medlemmer, hvorav 700 spesialister og 300 leger i spesialisering (LIS). I 2012 var det tilsvarende tallet 750, hvorav 500 spesialister. I samme ­tiårsperiode er andelen kvinner i spesialiteten økt fra 53% til 66%1.

Det er 20 barneavdelinger i Norge, de minste med 10-15 leger i staben og den største (OUS) med anslagsvis 150. Med færre enn 30 avtalespesialister på landsbasis er faget nesten utelukkende en sykehusspesialitet2. Pediatri har ingen formell subspesialisering, men kompleksiteten i moderne medisin tilsier at faget gradvis blir mer seksjonert og spesialisert.

Kartleggingsundersøkelse: Styret i NBF har bedt lederne ved landet barne­- avdelinger beskrive dagens status mtp rekruttering av leger til sin avdeling. 19 av 20 avdelinger besvarte undersøk­elsen. Hovedfunnene i undersøkelsen er vist i Tabell 1.

LIS: Mange ledere kommenterer en markert reduksjon i søkere til LIS stillinger, særlig de siste årene. Ved fem avdelinger er én eller flere LIS ­stillinger for tiden ubesatt. Det er ­hovedsakelig nyutdannede LIS som søker, og kun større universitets­klinikker tiltrekker seg søkere med relevant erfaring. Det er utfordrende at en stadig større andel av LIS-gruppen er tidlig i utdanningsløpet. Nye LIS bruker 6-12 måneder før de kan arbeide med en viss grad av selvstendighet, hyppige nyansettelser innebærer ­dermed en tilleggsbelastning for ­overlegegruppen som oftere trekkes inn i aktiv tjeneste på vakt.

Tjeneste ved regionale avdelinger er fortsatt nødvendig for å oppfylle lærings- målene i pediatri. Fem av de minste barneavdelingene som besvarte undersøkelsen tilbyr stipendordninger med bindingstid for LIS som skal i gruppe 1 tjeneste. Lederne opplever at misnøye med høy vaktbelastning samt ønske om å bo mer sentralt likevel medvirker til at mange LIS forsvinner permanent fra avdelingen.

Fem avdelinger har rotasjon av LIS 1 på sin avdeling. Ytterligere fem avdelinger hadde turnuskandidater i avdelingen tidligere, men mistet dette ved innfør­ingen av ny LIS-utdanning. Ordningen oppleves som en svært vellykket rekrutt­- eringsvei til pediatri fordi en høy andel av LIS1 søker seg tilbake og forblir på avdelingen gjennom utdanningsløpet. Mange ledere er derfor i dialog med sitt sykehus for å forsøke å reetablere tjenestetid for LIS1 på sin avdeling.

Spesialister: Rekruttering av spesialister er nå en stor utfordring på de fleste barne- og ungdomsavdelinger, kun 4 avdelinger har nok kvalifiserte søkere til utlyste overlegestillinger. Innen noen fagområder strever selv regionsykehusene. Konstituering av LIS i overlegestillinger er vanlig, mens de minste avdelingene i noen grad tvinges til innleie av eksterne vikarer.Mange små og mellomstore barneavdelinger har lite frafall av spesia­lister, overleger jobber vanligvis til pensjonsalder. Andre avdelinger opp­lever et fortløpende tap av legespesialister til andre stillinger og sykehus. Medvirkende årsaker kan være ønske om fri fra vakt eller tilbud om mer spesialiserte stillinger på universitetsklinikkene.

Utfordringene fremover: Sentralisering og subspesialisering. All den tid antallet barneleger har økt med 30% på ti år, er det et paradoks at nesten alle landets barneavdelinger opplever økende utfordringer i rekruttering av leger. Rekrutteringsproblemene er størst på de minste avdelingene.

Over de siste 10-20 årene har vakt­ordninger for barneleger i økende grad blitt omgjort fra passiv til aktiv tjeneste, noe som har medført økt ­antall stillinger. Samtidig er pediatrien blitt stadig mer subspesialisert, med økt seksjonering og nye vaktsjikt som følge. Økt satsning på forskning fører til at mange leger, særlig på universitetsklinikker, jobber i delte stillinger. Dermed trengs et høyere antall hoder for å fylle nødvendige stillingshjemler. Den økte etterspørselen etter spesialister på de store sykehusene har trolig gått på bekostning av de mindre.

Spesialiseringen av pediatrien har også medført en krevende identitetskonflikt for barneleger. En økende andel overleger jobber på dagtid med avgrensede deler av faget og har en identitet som subspesialist. Samtidig forutsetter akuttberedskapen på sykehusene at legene også er «generalister» med kompetanse til å mestre alle typer utfordringer på vakt. Flere opplever vaktarbeidet og akuttmedisinen som spennende, men også krevende å stå i over tid. En økt kvinneandel i medisinen bidrar muligens til at færre søker seg til vakttunge fag som vårt.

Pediatrien er et stort fag med behov for både subspesialister og generalister. Skal faget klare å imøtekomme nye generasjoner legers ønsker for yrkes­livet vil det kreve både kreativitet og fleksibilitet fra ledernes side.