Endring tar tid – derfor haster det
Legeforeningen hadde sin forrige store utredning om fremtidig behov for leger i 2007. Utredningen forsøkte å vise behovet for leger i de forskjellige spesialitetene 10 år frem i tid. Mange spesialiteter har fått mange flere leger, men økningen i oppgaver og i medisinske og teknologiske muligheter gjør at det fortsatt er for få. Et utdanningsløp tar i beste fall i overkant av 5 år , men ofte opp mot det dobbelte. Vår reportasjeserie i år viser at det er, og vil være mangel på spesialister i fremtiden, og kanskje spesielt i områder hvor myndighetene satser stort, som kreft og psykiatri.
Helsepersonellkommisjonen
«Et av regjeringens viktigste mål er å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonellkommisjonen skal bidra til dette…» står det på Regjeringens nettsider. Etter stor mangel på både intensivplasser og intensivpersonell stor. Frykten er at helsepersonellkommisjonen konsentrerer seg om mangel på sykepleiere, som jo har vært veldig høylytte i forbindelse med pandemien, hvordan få helsefagarbeiderne tilbake på sykehusene uten at sykepleierne går i harnisk og hvordan redusere det fremtidige behovet for helsepersonell generelt, når eldrebølgen kommer. I dette store bildet kan mangelen på helt nødvendige kompetente spesialister komme i bakgrunnen.
Riktig bruk av personell
Bruker vi personell og kompetanse riktig, når overleger er blitt sekretærer og sykepleiere er vaskehjelp?
Det er påvist stor mangel på psykiatere, og Norsk Psykiatrisk forening skriver i sin artikkel i 1-2022: Byråkratisering av psykiaterrollen pga psykisk helsevernlov og pakkeforløp, samt stort medansvar for pasienter som andre profesjoner behandler fører til mindre fornøyde leger.
Tilsvarende sier styremedlem i kirurgiske foreningen i Sverige: Fler och fler anställs för att sköta det som inte är vårt grunduppdrag, det vill säga operera och sköta om patienterna i anslutning till operationen, säger Linus Axelsson.
Norden har mer helsepersonell enn resten av Europa, til tross for dette har vi mangel på kompetent personale.
Stor reduksjon i sykehussenger
Også dette er en internasjonal trend. Sjukhusläkaren har pt en artikkelserie om «Vårdbristen» som selvfølgelig har toppet seg når køene etter pandemien skal håndteres, men som har et langvarig og kronisk preg. www.sjukhuslakaren.se/tema/vardplatsbristen/
Høy legedekning i Norge – SSB
Noe av denne reduksjonen skyldes f.eks. innføring av dagkirurgi, eller innføring av kommunal betaling fra 1. dag en pasient er meldt ferdigbehandlet. Total antall senger er en parameter, men senger pr innbygger er noe annet. Helsepartiet hevdet i valgkampen i 2017 at antall senger var halvert de siste 20 årene, noe myndighetene bestred. Faktasjekk i NRK viste at dette var riktig for de siste 30 årene. (Somatiske senger).
Tilsvarende er det i psykiatrien: Her er reduksjonen 38 % de siste 18 årene. Når total aktiviteten hele tiden øker betyr jo det at legearbeidet øker, men det flyttes fra sengepost til poliklinikk eller operasjonsstuen/prosedyrerom.
Størrelsen på sykehusbygg og effektive IKT- systemer
Vi har kommentert det så mange ganger her i OVERLEGEN, men la meg allikevel gjenta det: Nye sykehusbygg er for små. Det gir en tungvint og lite effektiv drift og dette er også personellkrevende. Hadde du kunnet gå mellom 2 prosedyrerom/operasjonsstuer mens pasienten ble gjort klar til undersøkelse så kunne aktiviteten økt med samme antall personell. Og hadde enda IKT-systemene vært brukervennlige, ja nettopp et hjelpemiddel og ikke en tvangstrøye (Jeg lurer ofte på om datasystemet er til for meg, eller om jeg styres av det?) så hadde også ting gått raskere uten å skape stress.
Nye leger inn ?
Selvfølgelig kommer det nye leger inn, hele tiden. Som vi viste i artikkelen «Rekrutteringssituasjonen for overleger» i 1-2022, har man ikke oversikt over hvor mange LIS det er i hver spesialitet, heller ikke hvor mange man trenger. Prosjektdirektør Enden sa det rett ut: «Vi har ingen overordnet nasjonal styring med hensyn til antall og fordeling». Endrede arbeidsformer med for eksempel delte vakter, høyere kvinneandel (men også mennene vil nå jobbe mindre), lavere uketimetall og en annen identitet til selve legerollen gjør at antallet nye leger må økes. Dette er selvforsterkende, for kortere vakter krever mer tid til rapport. Viktig, men ikke akkurat produktivt. Nye leger skal læres opp, og den nye spesialistutdanningen er personellkrevende også på overlegesiden. Veiledning og supervisjon vil ta, og skal ta, mye tid. Helse Sør-Øst anslo i sin tid at reformen kom til å koste ca kr. 340 mill pr år, men ingen har sett noe til de midlene. Dette er dessverre bare med på å øke stress og mistrivsel.
«Bruker vi personell og kompetanse riktig, når overleger er blitt sekretærer og sykepleiere er vaskehjelp»
Arbeidsmiljø
Tidligere helseminister Bent Høie ville ikke forholde seg til Legeforeningens såkalte Rambøllundersøkelse, som kartla arbeidsmiljøet for leger. Det ble vist til utfordringer knyttet til arbeidstid, annerkjennelse og frihet til å velge arbeidsmetoder. Høie ville kun forholde seg til «Forbedringsundersøkelsen» i regi av RHF-ene, men denne angir ikke resultatene på nasjonalt nivå, og er dermed lite brukbar til å se hvilke utfordringer man står overfor. Men vi ser fastlegekrisen, vi ser krisen i psykiatri og vi vet at nær 700.000 har privat helseforsikring. Det vil bety et økt privat arbeidsmarked for bl.a. leger, mens de offentlige sykehusene fortsatt må dekke øyeblikkelig hjelp og vaktberedskap.
«Vi ser fastlegekrisen, vi ser krisen i psykiatri og vi vet at nær 700.000 har privat helse- forsikring»
Pensjonsalder
Leder av Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim liker å provosere. På det åpne møtet i kommisjonen 3. oktober sa han:» Hvorfor skal sykepleiere jobbe bare til de er 58, mens leger må slepes ut når de er 70»? Men også leger pensjonerer seg tidligere enn før. Artikkelen «Når planlegger du å pensjonere deg?» 1-2022 viste at mer enn 50 % nå vil pensjonere seg før eller ved 67 års alder.
