Rekruttering til spesialiteten hjertesykdommer:

Status og veien videre!

Spesialisering i hjertesykdommer eller kardiologi har tradisjonelt vært en lang prosess. Etter gammel ordning var utdanningen minimum 7 år, men tok ofte ­lengre tid. I ny ordning er tidskravet lavere, men i praksis er nok ikke utdanningstiden vesentlig nedkortet. Spesialisering kan skje gjennom en kombinasjon av tjeneste på lokal- og universitets­- sykehus, eller på universitetssykehus alene. Det er ikke sjelden at kandidaten er over 40 år før spesialiseringen er gjennomført. Tross dette er spesialiteten hjertesykdommer en attraktiv spesialitet, med generelt god rekruttering. Det foreligger likevel noen geografiske forskjeller.

Kort om forhistorien

Tross det lange utdanningsløpet fram mot spesialiteten har god rekruttering medført en stabil kø for å få gjennomført siste del av spesialiseringen ved universitets­- sykehusene, og mange erfarne leger i spesialisering har bidratt til god pasientbehandling. På den ene siden har praksisen vært uproblematisk, siden utdannings­kandidatene har hatt nok å gjøre og trygge jobber – selv uten spesialisttittelen i boks. På den andre siden har praksisen vært problematisk! Kardiologer er ettertraktede indremedisinske aktører i vakt og i drift av kliniske avdelinger på små og store sykehus. Ventetiden for lokalsykehus før den ferdig utdannede kardio­logen returnerer fra universitetssykehuset kan ha vært lang, kanskje unødvendig lang – og en del kandi­dater returnerer aldri til lokalsykehusene. Det lange ­spesialiseringsforløpet hvor av og til hele familien flytter med til storbyene kan ha bidratt til rekrutteringsvansker ved lokalsykehus.

Status – Kardiologi et høy­teknologisk fag med økt subspesialisering

Moderne kardiologi har utviklet seg til å bli et høyteknologisk fag – langt utover stetoskopi og EKG. Faget slik vi kjenner det i dag med avansert invasiv behandling av koronar­sykdom, klaffelidelser og arytmier som sentrale ­elementer, og hvor alvorlig sirkulasjonssvikt kan behandles med ulike former for sirkulasjonsstøtte. I takt med utviklingen av avansert behandling har kvaliteten på kardial bildediagnostikk og muligheter for intensiv overvåking økt. Dette har bidratt til sentralisering av behandling og at rekrutter­ing ved universitetssykehusene har vært bedre enn ved lokalsykehusene.

Det eksisterende tallgrunnlaget er usikkert, men i 2007 var det ifølge Legeforeningens medlems­register 263 yrkesaktive kardiologer under 70 år. De tilsvarende tallene i 2017 og 2021 var 410 og 470. Dette tilsvarer en økning på 79 % over 14 år, noe som er i øvre sjikt sammenliknet med andre spesialiteter. Ser man samtidig på fagets utvikling og den stadig eldre befolkningen er kanskje ikke ­økningen større enn den må være.

«Moderne kardiologi har utviklet seg til å bli et høyteknologisk fag – langt utover stetoskopi og EKG»

Utfordringer

Det er en stor utfordring å utdanne kompetent personell innen de høyteknologiske grenfagene som for eksempel invasiv kardiologi og elektro­- fysiologi. Tidlig introduksjon for de som tenker seg en fremtid innen disse ­disiplinene er viktig. Det samsvarer med perioden utdanningskandidaten er mest mottakelig for å lære seg teknisk krevende fag – og kommer gjerne år før ferdig utdanning. Rekrutter­ingsbehovet har økt grunnet en enorm faglig utvikling de siste årene, men også siden stadig flere pasienter i behov for kardiologisk behandling i takt med økende alder i befolkningen. Det å sikre kompetanse og ettervekst tilpasset det økte omfanget er krevende. Dette kan eks­emplifiseres med tilstanden atrieflimmer som har økende forekomst ved økende alder. Ved 75 års alder forekommer tilstanden hos cirka 5 %. Basert på studiegrunnlaget gir internasjonale retningslinjer stadig sterkere anbe­falinger om pasienter som bør tilbys ablasjon.

En del sykehus har ut­fordringer med å rekruttere kardiologer. Det finnes store og sentrale sykehus som har lyst ut kardiologistillinger flere ganger uten å få kvalifiserte søkere. Dette er svært bekymringsfullt da en stor del av de indremedisinske akutte innleggelsene har kardiale problemstillinger. Dersom et sykehus mangler kardiologikompetanse på døgnbasis utfordres ­beredskapen og tilbudet sykehuset kan tilby.

Rekruttering – Veien videre!

Å arbeide med hjertesykdommer er attraktivt og meningsfullt. Den beste formen for rekruttering er nok å vise frem faget og ivareta utdanningskandi­datenes muligheter best mulig. Kardiologer utgjør absolutt en forskjell for ­pasientbehandlingen og det er rekrutterende i seg selv. Internasjonale strategier for rekruttering vil kunne bevisstgjøre fagmiljøer også her hjemme (1). Sentrale momenter for rekruttering er blant annet: 1) Adekvat veiledning, 2) tidlig eksponering, 3) faglig utvikling og 4) nettverksbygging ­(Figur). Strategien må ­tilpasses rekruttering til sykehus av ulike størrelser og privat praksis. Rekrutt­eringstiltak må justeres etter pasientgrunnlag og behov på tvers av geografi og kliniske disipliner. Fagmiljøet må tilpasse seg utviklingen – unge talenter må få prøve seg tidlig og få slippe til i spesialiserte disipliner før de er ferdige utdannet. Dette vil gi mulighet til å se om disiplinen kan passe som arbeidsplass både for kandidaten og fagmiljøet. Klarer det kardiologiske miljøet å videreutvikle ­rekrutteringen og faget i takt med behov og tekno­logisk utvikling vil vi for­håpentligvis ha en arbeidsstyrke tilpasset behovet også i fremtiden.

Strategi for rekruttering

Figuren illustrerer samspillet mellom de sentrale momenter for god rekruttering.