Tanker om årets statsbudsjett
I disse dager forhandles det om endelig statsbudsjett for 2023. I forslaget som regjeringen la frem 6. oktober tegnes et dystert bilde for sykehusene til neste år. Neste års statsbudsjett kompenserer ikke sykehusene for de betydelig økte kostnadene i 2022, som følger med inn i det neste året.
Av Ståle Clementsen,
Ofs leder
Det var varslet en betydelig satsing på fastlegene, for å løse opp i den tiltagende vanskelige situasjonen som primærhelsetjenesten står i. Her kom regjeringen med forslag til bevilgning som ikke møter det kravet eller behovet legeforeningen har skissert, men som allikevel viser en retning som tyder på at alvoret har sunket inn.
Når det gjelder sykehusene er statsråden tydelig på at det er meget stramt budsjett.
De økte utgiftene for alle landets sykehus i 2022 er på 3,4 milliarder kroner, bare på grunn av økte varekostnader, strømpris og økte lønnskostnader. Dette er altså kostnader som ikke sykehusene får kompensert.
Disse må tas av den samlede pengesekken som sykehusene får. Disse pengene skal gå til drift, som er utgifter til ansatte, varekostnader, strøm, lån og avdrag og annet forefallende.
I tillegg skal denne samlede pengesummen dekke oppsparing til nye bygg, vedlikehold og medisinsk teknisk utstyr.
Det settes nå på vent i de fleste sykehus, samtidig som man må gjøre store innsparinger til neste år. Hverdagsøkonomisering er et nytt begrep som nå har dukket opp, det skal spares på alt som er mulig.
Det foreslås 2 mrd. kroner til økt aktivitetsvekst og 700 mill. i økt grunnfinansiering. Avbyråkratiseringsreformen (ABE) som ble innført av den forrige regjeringen skrotes, men det foreslås å legge inn et effektiviseringskrav på 263 mill., allikevel. Det betyr at de samlede økte driftsbevilgningene til sykehus er på 2 437 mill. i 2023.
«Når det gjelder sykehusene er statsråden tydelig på at det er meget stramt budsjett»
Av den økte grunnfinansieringen på 700 mill. skal 150 mill. øremerkes til døgnbehandling innen psykisk helsevern.
Den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst på 2 mrd. legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,5 %. I tråd med etablert praksis får man dekket 80 % av beregnet behandlingskostnad. Gamle bygg og gammelt utstyr kan brukes om igjen. Denne underdekningen har vært uendret i over ti år.
Det foreslås å redusere ISF-andelen for somatikk fra 50 til 40 % fra 2023.
Gitt at driftsresultatet i 2022 blir mange milliarder under budsjett, og at den økte bevilgningen i 2023 allerede er spist opp av kostnadsøkninger, vil gjøre det vanskelig for sykehusene å nå kravet om aktivitetsvekst samtidig som det gis føringer for effektiviseringstiltak og omstilling. Dette gir en stor risiko for at ventetidene vil øke. Det er også vanskelig å se for seg at sykehusene skal klare å ta igjen etterslepet på utdanning og kompetanseutvikling. Investeringer og nødvendig vedlikehold av bygningsmasse og medisinsk teknisk utstyr står i fare for å bli en salderingspost.
Alt tyder på at 2023 blir et veldig vanskelig år for sykehusene og deres ansatte. •