Bruk av rusmidler og tap av autorisasjon

En lege ble fratatt autorisasjonen etter to ganger å ha kjørt i ruspåvirket ­tilstand på fritiden. I en fersk dom ble tilbakekallet kjent ugyldig. Legen ble også tilkjent 1.5 millioner kroner i erstatning. Dommen inneholder mange ­klargjørende uttalelser om hvilke tiltak leger kan sette i gang om de står i fare for å miste autorisasjonen.

Av advokat Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen

Etter Helsepersonelloven § 57 kan Statens Helsetilsyn tilbakekalle autorisasjonen dersom helsepersonell «er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig» eller har vist atferd som «anses som uforenlig med yrkesutøvelsen». Når myndighetene benytter seg av ­denne muligheten, betyr det i praksis et yrkesforbud for helsepersonellet og en slik avgjørelse vil derfor være svært inngripende.

Tilbakekall av autorisasjon er begrunnet i hensynet til pasientsikker­heten og i behovet for at allmennheten skal ha tillit til helsevesenet.

Kritikkverdig bruk av rusmidler har gjennom mange år vært den hyppigste årsaken til at tilsynet tilbakekaller autorisasjonen til helsepersonell. I årene 2020 til 2022 mistet ni leger autorisasjonen av denne grunnen.

Et vedtak om tilbakekall av autorisasjon kan overprøves av domstolene. I denne artikkelen skal vi se nærmere på en dom avsagt av Oslo tingrett i august, hvor en lege gikk til sak mot staten.

Fikk først advarsel

Legen ble første gang stoppet av ­politiet i januar 2020 på grunn av en fartsovertredelse. Blodprøven viste at han hadde en THC-konsentrasjon i blodet som tilsvarer noe over 0,2 i promille. THC er et virkestoff i cannabisprodukter som hasisj og marihuana. Legen vedtok et forelegg på 14.500 kroner. Fra tidligere har han også ­autorisasjon som sykepleier.

Som følge av hendelsen, besluttet Helsetilsynet i september 2021 å gi legen en advarsel etter den daværende helsepersonelloven § 56 annet ledd. Begrunnelsen var at hendelsen viste en handlemåte som «avviker markant fra forventet atferd» for en lege og sykepleier, og som er «egnet til i ­betydelig grad å svekke tilliten» til disse yrkesgruppene.

Mistet autorisasjonen

Noen få uker etter advarselen ble han på nytt tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand. Blodprøven viste en THC- konsentrasjon tilsvarende 0,5 i promille. Den strafferettslige siden av saken ble avgjort ved en tilståelsesdom hvor legen ble dømt til fengsel i 14 dager og til å betale en bot på 125 000 kroner. Statsforvalteren åpnet da ny sak mot legen. I juli 2022 fattet Helsetilsynet vedtak om tilbakekall av autorisasjonen som lege og sykepleier. Av vedtaket framgår følgende:


«Ved andregangs kjøring i ruspåvirket tilstand er det ikke lenger snakk om en engangshendelse, og hendelsen 22. oktober 2021 tyder på at du ikke har tatt innover deg alvoret i dine handlinger og utviser samtidig en ­bagatelliserende holdning til bruk av illegale rusmidler. Etter en samlet vurdering anser vi at tilliten til deg som helsepersonell er svekket i ­betydelig grad.»


Vant fram i hastesak

Helsetilsynet ga samtidig avslag på anmodningen om utsatt iverksettelse. Erfaringsmessig innvilges det svært sjeldent. Legen klagde deretter på denne delen av vedtaket, uten å nå fram og tok ut stevning om midlertidig forføyning for tingretten med krav om at vedtaket om tilbakekall skulle få utsatt iverksettelse. Midlertidig for­føyning er en avgjørelse som fattes av retten i en sivil sak som kun skal gjelde for en viss tid, vanligvis fram til en rettssak er endelig avgjort.

Dommen understreker tydelig at formålet med tilsyn ikke er å gi straff for begåtte handlinger, men å bidra til sikkerhet og ­kvalitet i helsetjenestene

Legen vant fram med kravet om utsatt iverksettelse. Kjennelsen ble avsagt i januar 2023. Retten kom til at legen hadde utvist adferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen, men at Helsetilsynet ikke hadde foretatt en nåtidsvurdering av om legen var ­«uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig».

Legen gjenopptok etter dette sitt arbeid som legevaktslege. Når saksbehandlingstiden hos tilsynet er så lang som den er i dag, har det stor betydning om yrkesutøvelsen kan opprettholdes i påvente av en endelig av­gjørelse.

Søkte hjelp

Etter at legen for andre gang ble tatt for kjøring i ruspåvirket tilstand høsten 2021, tok han selv en rekke initiativ for å få hjelp. Han opprettet kontakt med en legekollega for støttesamtaler, hadde samtaler med en psykologspesialist og ble henvist til DPS og Villa Sana.

Han deltok også på en konferanse om trafikksikkerhet i regi av Trygg Trafikk og Norsk forening for allmennmedisin. Fra mars 2022 startet han med jevnlige urinprøver for rustesting.

Alle initiativene ble satt i gang før Helsetilsynet fattet vedtaket om å trekke autorisasjonen tilbake, og tilsynet ­hadde både muntlig og skriftlig fått informasjon om tiltakene. Som vi skal se senere i artikkelen, har dette hatt avgjørende betydning for at retten kom til at vedtaket var ugyldig.

Helsetilsynet omgjør vedtaket

To måneder etter at legen vant fram med kravet om at vedtaket om tilbakekall skulle få utsatt iverksettelse, ­omgjorde Helsetilsynet vedtaket om å frata legen autorisasjonen:


«Vi har merket oss rettens vurdering av egnetheten din på vedtakstids­punktet, og tar den til etterretning. Vi viser til rettens vektlegging av uttalelsene dine, behandlingen hos psykolog, kollegastøtte og den samlede mengden tiltak du gjennom­førte etter at du ble dømt for ruspåvirket kjøring og bruk av ­cannabis. Forklaringen din i retten styrket inn- trykket av at du angret på atferden din og at du hadde gjort noe dumt. På denne bakgrunn har vi ­kommet til at du ikke anses uegnet til å utøve yrket som lege og sykepleier på grunn av «atferd uforenelig med yrkesut­øvelsen.»


Høy terskel for hendelser på fritiden

En drøy uke før Helsetilsynet omgjorde sitt vedtak, hadde legen tatt ut søksmål mot staten med påstand om at det opprinnelige vedtaket var ugyldig og fremmet samtidig krav om erstatning for tapte inntekter. Saken ble ført for Oslo tingrett i slutten av august. Legen var representert ved advokatfullmektig Synne Bernhardt i advokatfirmaet Meling AS.

Innledningsvis konstaterer retten at forarbeidene til § 57 i helsepersonelloven skiller mellom atferd i og utenfor yrkes­utøvelsen. Utgangspunktet er at tilsynsmyndighetene bør avstå fra å gripe inn i kritikkverdig atferd som ligger utenfor yrkesutøvelsen.

Unntaket er dersom det er tale om «svært alvorlige forhold, for eksempel straffbare handlinger som tyveri, ­underslag, legemskrenkelser, legemsbeskadigelser, gjentatte tilfeller av promillekjøring eller brudd på straffelovens sedelighetskapittel».

På denne bakgrunn slår retten fast at det er en høy terskel for å trekke tilbake autorisasjonen begrunnet i forhold som skjer på fritiden.

«Dagen-derpå-kjøring»

Når det gjelder det første tilfellet av kjøring i ruspåvirket tilstand, skriver retten at Helsetilsynet gir en beskrivelse av hendelsen som er mer alvorlig enn det er holdepunkter for i bevisførselen. De påpeker blant annet at THC kan påvises i blodet i lengre tid enn alkohol uten at personen er klinisk påvirket av THC og at kjøringen fant sted 18 timer etter at «et eventuelt inntak skjedde».

Retten karakteriserer hendelsen som «dagen derpå-kjøring» med en omregnet promille på noe over grensen for straffbarhet, som er på 0,2 promille. Retten legger også vekt på at selv om det er tale om illegale rusmidler, skjedde det eventuelle inntaket på fritiden.

Etter rettens syn ligger derfor ikke denne hendelsen «tett opp mot en situasjon der det ville være grunnlag for tilbakekall», slik Helsetilsynet la til grunn da advarselen ble gitt.

Konkret vurdering

I vurderingen av den andre kjøringen, legger retten til grunn at legen hadde en THC-konsentrasjon i blodet som tilsvarte godt over 0,5 promille og at legen framsto som «moderat påvirket».

Retten konstaterer deretter at det skal gjøres en konkret vurdering av atferden opp mot den gruppen av ­helsepersonell som vedkommende tilhører. Siden legen også hadde autorisasjon som sykepleier, bemerker retten at den «antar at det stilles noe ulike krav til disse yrkesgruppene når det gjelder hensynet til allmenhetens tillit», men uten at retten konkretiserer hva denne forskjellen innebærer.

Klart kritikkverdig atferd

Når det gjelder vedtaket om tilbakekall, slår retten fast at Helsetilsynet ikke har foretatt en konkret vurdering og at de ikke har oppstilt en norm for forventet adferd. De skriver:


«Gjentatte tilfeller av promille­kjøring er riktignok nevnt i for­arbeid­ene som eksempel på kritikkverdig atferd som kan anses som uforenelig med yrkesutøvelsen selv om kjøringen foregår på fritiden. Det er i forarbeid­ene også angitt at det må være tale om «svært alvorlige forhold» og det er etter rettens syn ikke åpenbart at lovgivers intensjon var å ramme to tilfeller av ruspåvirket kjøring med henholdsvis 0,2 og 0,5 i omregnet promille.»


Etter rettens syn er imidlertid ­kjøring i påvirket tilstand å anse som klart kritikkverdig atferd. Når legen kort tid etter at han fikk advarselen, valgte å kjøre bil under påvirkning av THC, er det ikke lenger tale om et enkeltstående tilfelle. Dette viser en mangel på dømmekraft som er egnet til å svekke tilliten til han som lege og sykepleier.

Etter en samlet vurdering kom retten – under tvil – til at «forholdet er så vidt alvorlig at terskelen for når atferd utenfor yrkesutøvelsen anses som uforenelig med yrkesutøvelsen», er oppfylt.

Er legen uegnet til å utøve yrket?

Etter disse uttalelsene blir spørsmålet for retten om legen representerer en fare for pasientsikkerheten eller om tilliten til helsevesenet vil bli svekket, dersom han blir gitt anledning til å praktisere som lege på tross av ­atferden han har vist.

Retten bemerker først at denne ­egnethetsvurderingen skal skje på bakgrunn av de opplysningene som forelå på tidspunktet for Helsetilsynets vedtak. De skriver:


«På bakgrunn av bevisførselen i ­saken er det etter rettens syn ikke ­riktig at (navn på legen) ikke tok inn over seg alvoret i handlingene eller at han utviser en bagatelliserende holdning til rusmidler. På vedtaks­tids­punktet hadde (navn på legen) iverksatt en rekke tiltak for å bearbeide situasjonen han sto i og for å forsikre tilsynsmyndigheten at han var rusfri og at tilsvarende hendelser ikke ville gjentas seg. Det er vanskelig å se hvilke andre tiltak (navn på legen) kunne gjort for å gjenopprette tilliten som lege og sykepleier.»


Retten mente videre at Helsetilsynet ikke foretok en nåtidsvurdering av spørsmålet om legens egnethet da vedtaket ble fattet, og at dette var en feil som innvirket på vedtakets innhold.

Kritikkverdig bruk av rusmidler har gjennom mange år vært den hyppigste årsaken til at tilsynet tilbakekaller autorisasjonen til helsepersonell

Retten konkluderte med at det var ingen forhold på vedtakstidspunktet som tilsa at legen representerte en fare for pasientsikkerheten eller en svekk­else av tilliten til helsevesenet, og kom på denne bakgrunn til at vedtaket om tilbakekall av autorisasjon var ugyldig.

Spørsmålet om erstatning

Det som da sto igjen av sakens spørsmål, var om legen hadde rett på erstatning for tapt arbeidsinntekt som følge av at han i en periode på drøye ni ­måneder var uten autorisasjon og for et framtidig inntektstap grunnet at han var i et spesialiseringsløp.

Denne delen av dommen er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på her, utover å konstatere at retten kom til at legens samlede tap utgjorde drøye 1,5 millioner kroner. Legen ble også tilkjent saksomkostninger.

Staten har bestemt seg for ikke å anke saken. Dommen er dermed rettskraftig.

Avsluttende kommentarer

Avsluttende kommentarer Dommen understreker tydelig at formålet med tilsyn ikke er å gi straff for begåtte handlinger, men å bidra til sikkerhet og kvalitet i helsetjenestene. Dommen er også en viktig påminnelse om at tilsynet må foreta sine avgjørelser basert på fakta slik de er på vedtakstidspunktet. Dette er særlig viktig fordi det ofte tar lang tid fra handlingen skjer og til vedtaket blir fattet. Legeforeningens jurister og advokater bistår i overkant av 100 leger i året i tilsynssaker. I vår bistand legger vi stor vekt på tiltak legen kan iverksette på egenhånd, nettopp for å gjenopprette tillit og for å godtgjøre at det er trygt å ha legen i jobb. •

2023-12-06T13:44:23+01:00Overlegen 4-2023|

Del denne artikkelen

Gå til toppen