Comeback for generalisten – løsningen på fremtidens -bemannings- og ressurskrise?

Fagfolk har lenge bekymret seg for mangel på generalist­kompetanse i fremtidens sykehus – spesielt for å sikre bred vaktkompetanse og akuttberedskap. Nå peker også dansk helseøkonom på at vi trenger flere generalister om vi skal løse fremtidens helseutfordringer på en bærekraftig måte. 

Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
 
Av Ståle Onsgård Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre

I et stort intervju om utfordringene i fremtidens helsevesen i Ugeskrift1 for læger i oktober, hevder helse­økonom og professor Jakob Kjellberg fra Det Nationale Forsknings- og ­Analysecenter for Velfærd at en ­vesentlig del av problemet, er at vi har spesialisert helsevesenet så voldsomt. Det er fantastisk, hvis du kun feiler én sykdom, sier helseøkonomen. Men det er en utfordring i forhold til multisykdom – og det er de multisyke som ­legger beslag på de fleste ressursene. Kjellberg peker på at det siden år 2000 har vært en dobling av sykehusleger i Danmark, uten at en samtidig har klart å styrke det generelle helsevesenet. Kjellberg er medlem av Sundhedsstrukturkommissionen2 som ventes å levere sin rapport i starten av 2024 og som ble nedsatt for å undersøke hvordan man skaper et mere sammenhengende og bærekraftig helsevesen i ­Danmark.

Sammenliknbare tall

Blant Danmarks befolkning på 5,9 millioner innbyggere lever 1,2 millioner med multisykdom. For den delen av befolkningen som er over 65 år, lever hver annen person med multisykdom og har i snitt 25 besøk hos helsevesenet per år mens tallet kun er 7,6 for befolkningen generelt. Tall3 fra Statens Serum Institut viser at en multisyk koster i gjennomsnitt 4-5 ganger mer enn de friske. I Norge er innbyggertallet 5,5 millioner og tallene for multisyke vil trolig være nokså sammenliknbare. At kronikerne bruker 80 % av ressursene innen helsevesenet, synes ikke Kjellberg er noe rart: Det er jo de som er de syke og han er mer opptatt av hvordan vi møter kronikerne og de multisyke.

Må organisere annerledes?

Den danske Sundhedsstyrelsen, til­svarende Helsedirektoratet, har også kalt multisykdom for «en av de største utfordringene i fremtidens helsevesen». Ikke kun på grunn av den demografiske utvikling, men fordi helsevesenet er organisert på en måte, som kan gjøre det vanskelig å skape sammenheng i forløpet for mennesker med komplekse og langvarige problemstillinger. Kjellberg mener kompetansen må styres dit hvor problemene og behovet er størst og da er det de multisyke som må få mer. Kjellberg peker på at det innen helsevesenet de siste 15-20 årene har skjedd en enorm utvikling hvor man har ønsket å øke kvaliteten gjennom sentralisering og spesialisering av ­sykehusbehandlingen. En utvikling som har gjort at sykehusene har fått mere fokus på enkeltsykdommer, men dette har også skapt et sterkere skille mellom sektorene. Dette er en utvikling som vi også kan kjenne igjen her hjemme. Kjellberg ønsker ikke å reversere denne utviklingen som er fantastisk om en kommer inn og feiler én ting, men nå ønsker han at en løfter generalisten for bedre møte «storforbrukerne» av helsetjenestene; de eldre med flere sykdommer samtidig. Ikke bare de eldste trenger generalistkompetanse, men også yngre pasienter kan ha flere helseutfordringer samtidig og ha god nytte av spesialister med god breddekompetanse som evner å se disse utfordringene i sammenheng.

 Ikke bare de eldste trenger generalistkompetanse, men også yngre pasienter kan ha flere helseutfordringer samtidig og ha god nytte av spesialister med god breddekompetanse som evner å se disse utfordringene i sammenheng.

Helsepersonellkommisjonen

Helsepersonellkommisjon her hjemme mente også det var viktig å styrke ­generalistkompetansen4 i helse- og omsorgstjenesten. Dette er løftet frem i sammendraget av rapporten. Utviklingen i behandlingsformer og metoder bidrar til at graden og omfanget av spesialisering av personell øker. Sam­tidig utvikler pasientenes behov seg i retning av behov for personell med generalistkompetanse. Videre beskriver de at generalistene er viktig for hele helsetjenesten: I spesialisthelsetjenesten er generalistene viktige for at sykehus i distriktene skal kunne opprettholdes. Gitt den demografiske utviklingen med stadig flere eldre og pasienter med sammensatte behov, er denne kompetansen i økende grad også viktig for større sykehus. Generalistene utgjør dessuten en viktig kanal for samarbeid og samhandling mellom kommunene og helseforetakene.

Selv om Helsepersonellkommisjonen peker på at fremtidens helsetjeneste trenger flere generalister, sier de lite om hvordan det skal kunne skje. ­Spørsmålet er hvordan stimulere til å utdanne, rekruttere og beholde ­generalistene uten at det skal gå på bekostning av mer spisset spesialistkompetanse.

Flere ser på hvordan generalistkompetansen skal sikres

Flere har begynt å interessere seg for hvordan en i praksis sikrer generalistkompetanse. Norsk kirurgisk forening (NKF) var blant de første som ropte varsko om at manglende generalistkompetanse og problemer med vakt­beredskap på mange sykehus kunne bli resultatet da det for 10 år siden ble vedtatt å legge ned spesialiteten i generellkirurgi for heller å satse på de tidligere grenspesialistene som hovedspesialiteter. NKFs bekymringer førte frem og spesialiteten består fortsatt, men det er vanskeligheter med å få stillinger innen generellkirurgi, noe blant annet NKFs leder John Christian Glent omtalte under årets landsstyremøte. Han ønsker at det gjøres mer for å sikre generalistkompetanse blant annet gjennom fremtidens spesialitetsstruktur og har beskrevet et prosjekt for å se nærmere på dette fra et fag­medisinsk perspektiv. Også fra Norsk indremedisinsk forening har det blitt påpekt at generell indremedisin vil være en etterspurt disiplin også i tiden fremover. Spesielt når pasientene blir eldre og lever med flere ulike sykdommer og tilhørende lange medisinlister. Ikke minst for å sørge for god vakt­beredskap.

Det er flere enn NKF og Norsk ­Indremedisinsk forening som er opptatt av generalistkompetanse, Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) planlegger en workshop 6.-7.mars 2024 i Stokmarknes i dialog med en rekke klinikere på små og store sykehus for å diskutere temaet.

David Nystad5, hovedtillitsvalgt for overlegene ved UNN Narvik, frem­hever også generalistkompetansen som en av faktorene til at sykehusene i Narvik og Harstad ferdigbehandler hhv. 95% og 96% av alle akuttinnlagte pasienter lokalt (akuttgruppe 1 sine egne tall fra SKDE). I tillegg til at ­lokalsykehusene løser oppgavene både mer effektivt og betydelig billigere enn ved mer spesialiserte sykehus (kostanden er omtrent 1/3 -1/4). Helsedirektoratet har også fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å se på generalistkompetanse i spesialistutdanningen.

Med så mange aktører som er opptatt av å sikre generalistkompetanse, er det lov å håpe på at noe vil skje med utdanningsløpene og sykehusenes spesialitetsstruktur slik at de enda ­bedre og på en mer bærekraftig måte kan møte behovene i fremtidens helsetjeneste med stadig flere eldre som lever med mange sykdommer. •

Referanser

  1. ugeskriftet.dk/nyhed/sundhedsokonom-vi-satser–meget-pa-specialister-og- lidt-pa-generalister
  2. Sundhedsstrukturkommissionen | Indenrigs- og Sundhedsministeriet (sum.dk)
  3. store-udgifter-multisygdom-2014.pdf (sundheds-datastyrelsen.dk)
  4. NOU 2023: 4 (regjeringen.no)
  5. https://www.dagensmedisin.no/hvorfor-rasere-lokale–sykehus-fordi-folk-ikke-vil-jobbe-i-tromso/597009
2023-12-06T13:46:42+01:00Overlegen 4-2023|

Del denne artikkelen

Gå til toppen