Et bedre arbeidsmiljø:

Et gode for pasientene, økonomien og legene

Når vi jobber for å gi legene et bedre arbeidsmiljø, gir det bedre sikkerhet for pasientene og en bedre økonomi. Arbeidsmiljøet er et kinderegg!

Av Kjersti Oddvarsdatter Sæther,
Spesialist i arbeidsmedisin, styremedlem i Norsk arbeidsmedisinsk forening

Mediene forteller oss hvor galt det er fatt med det norske helsevesenet. Sykehusøkonomien skal være verre enn noensinne. Fagfolkene forsvinner fra sykehusene. Kampanjen #legermåleve beskriver et umenneskelig arbeidspress og emosjonelle belastninger. Mangel på fagfolk og stressede og slitne leger gir en økt sannsynlighet for dårlige vurderinger og feil behandling – og dermed en økt risiko for pasientsikkerheten.

Forslag til løsninger på problemene avhenger av hvem man spør.

Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4), mener en effektiv organisering og riktig oppgavefordeling skal løse framtiden helsebehov.
De tillitsvalgte krever bedre rammevilkår, økt bemanning og en mindre stressende arbeidshverdag.

Fra et arbeidsmedisinsk ståsted vil det åpenbare tiltaket være å jobbe med arbeidsmiljøet. Målet er en stabil arbeidsstokk med helsepersonell som blir værende i jobben fordi de trives og opplever å få jobbe med fag på en effektiv måte, med minst mulig heft og færrest mulige rollekonflikter, og en arbeidshverdag som er forsvarlig fysisk og psykisk.

Lettere sagt enn gjort, men like fullt nødvendig både å si, for deretter å gjøre.

Første steg:
Risikokartlegging

Det starter med en kartlegging av risiko. Risiko er et begrep som brukes på ulike måter innen ulike fagdisipliner og tradisjoner, noe som gjenspeiler ulike perspektiver og mål. Slik er det også innen helsevesenet. Når arbeidsmedisineren snakker om risiko, handler det om sammenheng mellom arbeidsmiljø og helse, og om hvordan ulike arbeidsmiljøfaktorer kan føre til helseplager, sykdom og skade.

Tall fra Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at legers arbeidsmiljø i større grad enn for mange andre sysselsatte, er preget av lav jobbkontroll og høye emosjonelle krav, høy rollekonflikt og lav støtte fra leder, uønsket seksuell oppmerksomhet, vold og trusler om vold, konflikter og mobbing. I tillegg kommer de kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorene som vått arbeid og biologiske agens.

En kartlegging av sentrale arbeidsoppgaver med søkelys på måten arbeidet er organisert på, hvordan kommunikasjonslinjene og informasjonsflyten går, forholdet mellom oppgaver og ressurser og andre organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer kan avdekke uheldige arbeidsmiljøfaktorer, og dermed risiko for nedsatt trivsel, konflikter og stressrelaterte helseplager og sykdom. Det finnes ulike metoder for å kartlegge og vurdere risiko i arbeidsmiljøet. Den aller enkleste modellen sier at risikoen (R) bestemmes av sannsynlighet (S) for at en hendelse inntreffer, multiplisert med konsekvensen (K) (effekt på helse og miljø). R= S x K. Metoden er godt egnet til å beregne en risiko for uønskede hendelser som skade eller akutt sykdom.

Det psykososiale: et problem i særklasse

Mange av de negative arbeidsmiljøfaktorene som leger utsettes for, er av organisatorisk og psykososial art. Sannsynligheten for at det oppstår negative effekter av slike belastninger er sammensatt. Derfor er ligningen R = S x K ikke like godt egnet ved kartlegging av slike forhold. Det er likevel mulig å kartlegge slikt systematisk ved å vurdere hvilke skadelige og hvilke beskyttende faktorer som er til stede ved ulike arbeidsprosesser. Dermed kan den som kartlegger si noe om sannsynligheten for at medarbeidere vil kunne oppleve negative effekter under arbeidet. Risikovurderingen må gjennomføres ved et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. En åpen prosess utført av en liten arbeidsgruppe kan bidra til å øke bevisstheten og avdekke risikoforhold. I samme prosess kan gruppen diskutere og foreslå tiltak.

Prosessen steg for steg

Sett sammen en arbeidsgruppe av arbeidsgiver og arbeidstakere med kjennskap til arbeidsoppgavene.
Beskriv de enkelte arbeidsprosesser detaljert. I tillegg til kjemisk, biologisk og ergonomisk eksponering skal også tas med organisatoriske faktorer som alenearbeid, tilgjengelige ressurser, kompetanse, informasjon, samhandling og mulighet for medvirkning. Forhold som utsatthet for trusler og vold må også vurderes.
Beskriv antall personer som blir berørt (eksponert) og hvor stor del av arbeidsdagen som går med til de enkelte oppgavene.
Vurder dokumenterte avvik som turnover, sykefravær, klagesaker, resultater etter medarbeiderundersøkelser mv.
Definer og beskriv risiko. Spør gjerne en arbeidsmedisiner!
Foreslå tiltak.
Behandle risikovurderingen i egnet forum som AMU eller HMS-utvalg.
Følg opp og evaluer effekten av tiltakene.

Legers helseplager underrapporteres

Vi vet for lite om i hvilken grad de beskrevne arbeidsmiljøfaktorene faktisk medfører redusert helse, sykdom og skade hos leger, for legers sykdom meldes i liten grad til Arbeidstilsynet. I tillegg kommer den faktoren at meldinger om fysiske arbeidsmiljøforhold og industrielle faktorer dominerer, mens meldinger om organisatoriske, psykososiale og ergonomiske forhold i mindre grad er rapportert. Bedre melderutiner kan forsyne Arbeidstilsynet og andre med riktigere tall og bedre grunnlag for tiltak. •

Tre ting du bør ta med deg

Kartlegg risiko for helseskadelig arbeidsmiljø på egen arbeidsplass, foreslå tiltak og dokumenter arbeidet.
Gjør bruk av arbeidsmedisinsk kompetanse og bedriftshelsetjenesten i arbeidet.
Meld arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet, også de som skyldes organisatoriske og psykososiale faktorer, og også når den skadelidende er lege.

Litteratur

NRK/Sørlandet: «Sa opp som overlege: – Kjente på økende vantrivsel.» 18.10.2023
NRK/Nordland: «Toppsjefen i Helse Nord slår alarm – sykehusene i nord mangler over 1000 ansatte.» 17.02.2023
NOU 2023: 4 Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-4/id2961552/ Lest 01.11.2023
Espegren, Margrethe. Veien til bærekraftige arbeidsforhold for leger. https://tidsskriftet.no/2023/08/ Lovdata.
Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 Lest 01.11.2023.
Lovdata. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250 Lest 01.11.2023 https://noa.stami.no/yrke/lege-psykolog-o-l/ Lest 01.11.2023
Rongved E, Sæther K. Konflikter på arbeidsplassen – lederens håndtering steg for steg. 2023. Hegnar Media
Strømholm T, Støver,M, Samant,Y. Meldinger om arbeidsrelatert sykdom i Skandinavia. Ramazzini 2022/4.
Arbeidstilsynet. Meldeplikta til legane. https://www.arbeidstilsynet.no/kontakt-oss/meldeplikta-til-legane/ Lest 01.11.2023

Et bedre arbeidsmiljø:

Et gode for pasientene, økonomien og legene