Redaktørens spalte:

Kjære kolleger

Arild Egge, red

Det mangler ikke på alvorlige tema i vår sektor og det faller vanligvis lett å finne en inngang til teksten. ­Denne gang er det verre – konflikten i Midtøsten kan og må ikke stå uten kommentar!

Eller – hva kan man egentlig si om den pågående humanitære katastrofen som utspiller seg – en konflikt som HOVEDSAKELIG har sivile ofre? Mer enn 5000 drepte er barn – bare i Gaza. Sykehus er blitt MÅL! De som ikke drepes – dør av mangel på vann, mat og medisiner.

Hinsides anstendighet! Et nytt ­sivilisatorisk bunnpunkt – vi trodde vi hadde nådd det i det stille med den pågående konflikten i Jemen, og ved invasjonen i Ukraina for snart 2 år siden – der er 500 000 drept eller skadd til nå; 1700 av disse er barn.

Vi har institusjoner og traktater utviklet for å håndtere slike ­sivilisatoriske kriser som dette – bygd på tidligere apokalyptiske ­erfaringer – men vi makter åpenbart ikke å gripe inn, stoppe det. Det står om ord i en resolusjon. «Regler for krig» – brytes glatt! Forholdsmessighet – er visst et begrep som er veldig vanskelig?

Leger uten grenser ved General­sekretær Lindis Hurum i Debatten 9/11: «Jeg står og hører på denne ­debatten, og jeg kjenner på et ubehag: Hvilket privilegium har ikke vi, i dette studio til å ha avstand til menneskelig lidelse, å kommentere det som nå skjer i Gaza som om det var et videospill, vi snakker om militær strategi… Det som nå utspiller seg, er større enn denne aktuelle konfliktens årsaker! Det er brudd på internasjonal humanitærrett og Folkeretten. Det må stoppes nå! – Hvis vi aksepterer det som nå pågår, hva blir det neste da? Det som skjer er et angrep på oss som menneskerog når vår felles menneskelighet faller, så faller vi alle!»

Akkurat nå – så faller vi.

2023 har også vært det dødeligste året for hjelpearbeidere – minst 95, de fleste fra FN er drept i tjeneste den siste måneden. Finns det håp – hvor er vi på vei? I begge konfliktområder er ikke lenger sykehus «sikre soner», sivile – kvinner og barn – beskyttet som de skal være etter reglene. Skjønt, dypest sett er vel ikke dette heller nytt – det er bare så utrolig at man ikke kan i vår tid heller, notere seg for en viss moralsk framgang.

Mitt anliggende er ikke «hvem som har skylda» – men det humanitære nederlaget! Hvorfor vi, når man ser det totalt menneskelige uverdige som foregår, ikke som sivilsamfunn gjennom våre internasjonale fora er i stand til å stoppe det. Man føler seg individuelt maktesløs – og tåler så altfor godt, den urett som ikke rammer en selv – for å si det med Øverland.

(Jeg hadde mer på hjertet – om Helse Nord og Helseministerens oppdrag til Extreme Makeover. Om Helse Midts krise etter lanseringen av Helseplattformen. Om Helse Vests vanskeligheter med sitt nye SUS. Om Helse Sør-Østs stadig forverrede økonomi og panikkartede sparetiltak som savner bakkekontakt – men det får bli med denne parentesen; det foregående står best – alene! Dessuten kommenteres dette meget bedre av andre, enn Redaktøren.)

Redaksjonen har ønsket å introdusere «et blikk utenfra» på temaer som er aktuelle for oss – og det er derfor vi har invitert og med glede kan presentere Aslak Bondes kommentar til Helse Nord! God lesning!

2023-12-04T13:45:50+01:00Overlegen 4-2023|

Del denne artikkelen

Gå til toppen