Et møte om
morgendagens helsetjeneste

Todelt helsetjeneste

Grimsgaard: La oss starte med det som egentlig kom på slutten av din ­forgjengers periode. Vi snakker om ­behovet for å utvikle en helsetjeneste som dekker de brede behovene i befolkningen, slik at vi unngår en todeling. Dette inkluderer kanskje også tilbud om behandlinger som ikke nødvendigvis er medisinsk nødvendige, men som befolkningen etterspør sterkt. Målet er likevel at den offentlige helsetjenesten fortsatt skal være førstevalget. Hva tenker du om dette?

Vestre: Jeg mener at velferdsstaten skal være vår beste helseforsikring. Den offentlige helsetjenesten skal være både innbyggernes og helsepersonellets førstevalg. Vi må erkjenne at forventningene endrer seg over tid, og derfor må offentlige tjenester tilpasses de kravene folk har. Hvis vi ikke klarer dette, mister vi kampen om folks tillit. Alt vi gjør nå – som ventetidsløftet, der Legeforeningen har bidratt konstruktivt – handler om å sikre trygghet for rask og god behandling i det offentlige. For å beholde og rekruttere kompetanse, må vi også tilby helsepersonell mer frihet og tillit, samtidig som vi reduserer tidstyvene. Mange leger forteller at deres arbeidshverdag spises opp av administrasjon og byråkrati. Å frigjøre tid til pasientarbeid, forskning og faglig utvikling er avgjørende, og vi trenger moderne fasiliteter og medisinsk-­teknisk utstyr. Dette handler om at vi skal være en attraktiv arbeidsgiver.

Min oppgave er å sikre at vår felles helsetjeneste blir den foretrukne arbeidsgiveren. 

Grimsgaard: Når vi snakker om to­deling i helsevesenet, er det to sider – pasienter som søker private alterna­tiver og fagfolk som velger å forlate det offentlige. Mange opplever arbeidsvilkårene som marginaliserende, og dette bidrar til at de ikke ønsker å investere i en karriere i det offentlige. Hva tenker du om dette?

Vestre: Min oppgave er å sikre at vår felles helsetjeneste blir den foretrukne arbeidsgiveren. Det handler ikke bare om lønn og arbeidsvilkår, men også om å redusere byråkrati og gi helsepersonell faglig autonomi. Legene brenner for faget sitt, og det må vi gi dem rom til.

Strukturelle endringer

Grimsgaard: Jeg har merket meg at du kommer inn med både energi og kraft, men sykehusene er store og tunge organisasjoner. Hvordan ser du på ­muligheten til å gjøre strukturelle grep?

Vestre: Arbeiderpartiet mener at neste store helsereform må være en sammen­- hengende, sømløs helsetjeneste. Vi trenger å bryte ned barrierene mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er mange grunner til at vi trenger en sånn reform – blant annet forventningsnivået i befolkningen og ressursutfordringer. Vi må se på juridiske, økonomiske og organisator­iske barrierer for å skape en helhetlig helsetjeneste. Dette kan utfordre dagens styringsmodell, men vi er åpne for å diskutere hvordan vi kan gjøre det bedre.

Grimsgaard: Dette er store linjer, men la oss ta det ned til det konkrete. For eksempel, hvis jeg spør ledere ved Ullevål sykehus om de ville organisert virksomheten annerledes, svarer de ofte «selvfølgelig». Sykehusene balanserer mellom personelleffektivitet og areal­effektivitet. Hvordan kan vi sikre at klinikere får gode rammer for pasient­behandling?

Vestre: Det er avgjørende at vi lytter til de som står nærmest pasientene. Klinikerne vet hvordan arbeidshver­dagen kan organiseres best, og det er ikke alltid arealeffektivt. Med en forventet økning i eldre på grunn av den demografiske utviklingen kan vi ikke regne med færre pasienter i fremtiden. Vi må organisere helsetjenestene på en måte som er bære­- kraftig for fremtiden, og vi er åpne for å revurdere prioriter­ingene. Jeg har også gitt helseforetakene, spesielt når det gjelder byggeprosjekter, beskjed om å involvere tillitsvalgte i planleggingen.

Ventetidsløftet

Grimsgaard: Ventetidsløftet kan gi en kortsiktig effekt, men har vi forsømt å utvikle tilstrekkelig ordinær kapasitet i sykehusene på lengre sikt? Risikerer vi ikke at en reduksjon av ISF-andelen vil bidra til enda lengre køer?

Vestre: Den politiske styringen av sykehusene skjer først og fremst i ­oppdragsdokumentet. Det er der jeg stiller krav om å redusere ventetidene. Finansieringsordningene sitt viktigste formål er å understøtte sørge for-­ansvaret til de regionale helseforetakene. Den aktivitetsbaserte finansieringen legger i tillegg til rette for at aktiviteten blir gjennomført på en kostnadseffektiv måte. Så bidrar en økt andel ramme­finansiering til økt strategisk handlingsrom, som for eksempel å unngå overbehandling og overdiagnostikk.

Grimsgaard: Vi ser jo at det er stor variasjon i hvordan helseforetakene håndterer ventetidene. Noen steder er det mye bedre organisering enn andre, og på enkelte steder har man fått til gode løsninger. Hvordan ser du på ­mulighetene for at vi kan gjøre dette på en mer strukturert og systematisk måte?

Vestre: Jeg har sett flere eksempler på steder der samarbeid mellom ledelse og helsepersonell har ført til bedre organisering og effektivisering. Et eksempel som jeg synes er veldig bra, hørte jeg fra foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen, Britt Fritzman på Sykehuset Østfold. Hun fortalte meg at de har inngått avtaler med ledelsen om å kjøpe fritid, noe som har gjort det mulig å redusere ventetidene på en effektiv måte. På hennes avdeling hadde fire overleger på én lørdag klart å behandle i underkant av 10 prosent av de ventende ­pasientene, og ved å fortsette dette arbeidet på fem lørdager, ville de ha tatt halve køen. Alle var fornøyde – både overlegene og ledelsen. Dette er et godt eksempel på ­hvordan et godt samarbeid og fleksible løsninger kan være en vinn-vinn-­situasjon. Samtidig har jeg hørt andre eksempler fra andre steder der man ikke har lyktes like bra. På overordnet nivå gir Ventetidsløftet, som et part- ner­skap, en struktur og systematikk som gjør at vi kan følge med på ut­viklingen og sammen komme fram til gode tiltak.

Vi må derfor sørge for at arbeidsforholdene er slik at de som jobber i helsetjenesten føler at de har den støtten og de verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin godt.

Økonomi

Grimsgaard: Vi ser at strammere ­budsjetter går ut over både ansatte og pasienter. Hvordan skal vi klare å balansere økonomiske innstramminger med behovet for å opprettholde kvalitet i behandlingen?

Vestre: Kvalitet koster penger. Jeg er glad for at vi trapper opp sykehusbudsjettene, neste år med 5,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for i år. Vi må mange år tilbake for å finne en tilsvarende vekst, men dette løser selvsagt ikke alle problemer. Regjeringen jobber også med ulike tiltak for å effektivisere helsetjenesten uten at det skal gå på bekostning av kvalitet. Vi må prioritere bedre og tenke nytt rundt hvordan vi kan sikre at ressursene brukes effektivt. Dette inkluderer blant annet å forbedre ­pasientforløpene og redusere unødvendig administrativt arbeid, slik at leger og sykepleiere kan bruke mer tid på pasientbehandling. Samtidig skal vi sørge for at helsetjenesten er til­gjengelig for alle, uansett hvor de bor. I Ventetidsløftet har vi også hatt ­arbeidsgrupper som har sett på opp­gavedeling og teknologiske løsninger, og har kommet med gode forslag til tiltak.

Grimsgaard: Det har vært gjort flere forsøk på å redusere byråkratiet uten ønskede resultater. Det er mange ­ansatte i helsetjenesten som opplever at de sitter fast i systemer og rapporter­ingskrav som ikke alltid har en åpenbar verdi for pasientbehandlingen. Hvordan skal dette gjennomføres i praksis?

Vestre: Jeg er klar over utfordringene og regjeringen vurderer å innføre nye modeller for styring som gir større handlingsrom til fagfolkene. Det er viktig å sikre at helsepersonell ikke føler at de bruker mesteparten av tiden på papirarbeid. Vi ser blant annet på modeller fra andre land hvor man har lykkes bedre med å balansere dokumentasjonskrav med behovet for tid til direkte pasientkontakt. Det er nå en egen task force i Ventetidsløftet som nå jobber konkret med dette, der Legeforeningen bidrar svært konstruktivt. Dersom vi kan kutte ut 30 minutter med unødvendige oppgaver for legene hver dag, vil det frigjøre 1 500 årsverk som kan brukes på mer pasientkontakt, forskning, utdanning og på å la fagfolk være fagfolk. Jeg er sikker på at det er et kjempepotensial her, og de beste til å peke på tidstyvene vi skal fange er fagfolkene selv, dere som er nærmest pasientene og som kjenner hverdagen bedre enn noen andre.

Grimsgaard: Vi ser at det er et stort press på helseforetakene, ikke minst på grunn av nødvendige investeringer i nye bygg og oppgraderinger. Hvordan vurderer du regjeringens rolle i å lette på presset som helseforetakene står overfor, spesielt når det gjelder ­økonomiske rammebetingelser?

Vestre: Jeg tror helseforetakene gjør så godt de kan og ønsker det beste for pasientene. Men det er selvfølgelig viktig å bli utfordret på om vi tenker rett. Vi har ansvar for rammebeting­elsene, og der er vi nødt til å legge til rette. Vi skal ikke blande oss inn i de faglige spørsmålene som arealplaner eller flyt, men vi har ansvaret for å sørge for at helseforetakene har de riktige forutsetningene for å jobbe godt. Derfor har vi blant annet lagt om finansieringsordningene og sykehusbyggene ved å stille lavere egenkapitalkrav. Vi har også gått tilbake til rentemodellen vi hadde før, noe som gir mer økonomisk rom for helseforetakene, samt styrket sykehusøkonomi.

Grimsgaard: Det høres ut som et steg i riktig retning, men hvor langt kan vi gå i å justere rammebetingelsene? Hvor mye mer kan vi lette presset for å sikre at helseforetakene virkelig får gjennomført nødvendige oppgraderinger?

Vestre: Det er et godt spørsmål, og jeg utelukker ikke at det kan bli behov for å lette presset ytterligere, blant annet gjennom å vurdere endringer i finansieringssystemet. Når det gjelder sykehusprosjektene, er det viktig at vi ikke presser prosjektene så mye at vi risikerer å måtte bygge ut igjen om noen år – det er verken kostnadseffektivt eller bærekraftig. Vi har eksempler på dette i Norge, hvor det å gjøre ting for raskt og billig har ført til at vi måtte gjøre om på prosjektene senere, til høyere kostnader. Det er viktig at vi tar beslutning­ene med nødvendige oppgraderinger og langsiktig bærekraft i tankene.

Christian Grimsgaard og Tor Martin Nilsen fra -redaksjonskomiteen til Overlegen møtte helseminister Jan Christian Vestre tidlig i november for en samtale om helsetjenesten.

Arbeidsmiljø

Grimsgaard: En stor del av legers ­motivasjon er relasjonen med pasientene. Når arbeidsforholdene blir presset, ­risikerer vi å miste denne motivasjonen, noe som kan påvirke fremtidig ­rekruttering.

Vestre: Jeg deler din bekymring for arbeidsmiljøet. Vi må derfor sørge for at arbeidsforholdene er slik at de som jobber i helsetjenesten føler at de har den støtten og de verktøyene de trenger for å gjøre jobben sin godt. Jeg kommer til å samarbeide tett med både fagforen­- ingene og helseforetakene for å finne løsninger som gjør at vi beholder og tiltrekker de beste folkene til helsetjen­esten. Det er svært viktig at resultatene fra blant annet Forbedrings-undersøk­elsen brukes aktivt til systematisk forbedring lokalt, men også strategisk på et overordnet nivå, og at tillitsvalgte involveres på alle nivåer.

Helseplattformen og digitalisering

Grimsgaard: Gitt utfordringene knyttet til Helseplattformen og Riksrevisjonens rapport: Hvilke grep vil regjeringen ta for å sikre at digitaliseringsprosjekter i fremtiden faktisk er tilpasset pasient­enes behov og helsepersonellets arbeidsprosesser? Vestre: Regjeringen har lagt om ­digitaliseringspolitikken, og har tatt store grep for at IKT-prosjekter skal gjennomføres mer stegvis. Det er et mål at helsepersonell involveres i alle deler av prosessen. Pasientsikkerhet, kvalitet og brukervennlighet høyt ­prioritert for å sikre at løsninger er godt tilpasset arbeidshverdagen til brukere av løsningen. Nå prioriterer vi å få på plass en felles digital oversikt over legemidler, prøvesvar og journaldokumenter. Dette vil frigi tid for ­helsepersonell og redusere risiko for feil. Det handler om å få rett informasjon, på rett sted, til rett tid. Gjennom Helseteknologiordningen styrker vi norsk helsenæring og kommunene våre. Det gir samla sett stabile ­rammebetingelser for bestillere og leverandører av helseteknologi.

Grimsgaard: Hva er regjeringens ­vurdering av de økonomiske kostnadene som Helseplattformen har påført ­helseforetakene?

Vestre: Innføringen av Helseplattformen pågår fortsatt, så det er for tidlig å sin noe om den endelige kostnaden knyttet til innføring og fremtidig drift av løsningen. Som eier av Helse Midt-Norge følger jeg likefullt arbeidet som en del av eierstyringen, og i oppfølgingsmøte med Helse Midt-Norge 1. november ba jeg om en full oversikt over hvordan de vil følge opp Riksrevisjonens rapport.

Grimsgaard: Hvordan ser du for deg veien videre for Helseplattformen?

Vestre: Riksrevisjonens rapport er svært alvorlig og jeg forventer at Helse Midt-Norge følger opp alle anbefalinger. De må lytte til fagfolk som forteller om svakheter med brukervennlighet og funksjonalitet. Dette må utbedres så raskt som mulig. Jeg har selv møtt leger ved St. Olavs og i Ålesund som forklarer hva som må forbedres, og har ingen grunn til å betvile deres erfaringer. Jeg er glad for at Helse Midt-Norge sier at de vil ta alle innspill på alvor, sam­arbeide godt med tillitsvalgte og gjennomføre tiltak for å bedre systemet. Anskaffelsen ble gjort tilbake i 2019 og har tatt mye tid og kostet mye penger. Vi må huske på at over 30 000 helsepersonell nå bruker løsningen og at alle sykehusene i regionen har tatt den i bruk, i tillegg til mange kommuner som i sum dekker over 70 prosent av innbyggerne i Midt-Norge. Jeg håper det er mulig å bygge tillit til at Helseplattformen skal fungere etter intensjonen.

Foto: Øyvinn Myge/Nærings- og fiskeridepartementet

Jeg er imponert over kunnskapen, kreativiteten og engasjementet i sektoren. For meg er det viktig å si at vi har en helsetjeneste i verdensklasse, selv om det også er mange åpenbare utfordringer, ikke minst i samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Starten så langt

Grimsgaard: Når du ser tilbake på dine første syv måneder som helseminister, hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd så langt? Er det noen endringer du har fått på plass som har utgjort en stor forskjell i dine øyne?

Vestre: Jeg er stolt og takknemlig for at vi har fått med oss arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, i tillegg til de regionale helseforetakene på jobben med å få ned ventetidene gjennom Ventetidsløftet. Ved å samle partene rundt samme bord med jevnlige oppfølgingsmøter har vi klart å sette økt fart i å få ned ventetidene, og vi ser allerede effekt selv om det fortsatt er et stykke frem til mål. Det at vi har fått en felles enighet om å prioritere fagområder som har mange pasienter på ventelista, har lange ventetider og behandler pasienter med alvorlige tilstander med lange ventetider er jeg veldig fornøyd med. Som en del av dette trepartssamarbeidet har vi også satt i gang viktig arbeid med ­oppgavedeling, teknologi og tidstyver. Og så er jeg glad for at vi har fått på plass betydelige bevilgningsøkninger til sykehusene.

Grimsgaard: Hva vil du si har vært den største utfordringen for deg som helseminister? Er det noe du angrer på eller har tenkt at du skulle håndtert annerledes?

Vestre: Det er for tidlig å være etter­påklok etter syv måneder så det må jeg komme tilbake til. Jeg lærer hver dag, ikke minst i møter med fremragende helsepersonell hver uke. En viktig del av jobben er å reise og møte fagfolk, lytte til deres hverdagsutfordringer og ta med dette tilbake til politikkutviklingen og styringen av helsetjen­estene. Jeg er imponert over kunnskapen, kreativiteten og engasjementet i sektoren. For meg er det viktig å si at vi har en helsetjeneste i verdensklasse, selv om det også er mange åpenbare ut­- fordringer, ikke minst i samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er nettopp derfor jeg mener at det er behov for en helsereform som gir oss en sammenhengende, sømløs helsetjeneste. •