I 2016 ga Helse- og omsorgsdepartementet Helse Midt-Norge RHF i oppdrag å realisere målsettingen om «én innbygger – én journal» (Meld. St. 9 (2012–2013). Gjenbruk og utveksling av informasjon skulle bli lettere, og en felles løsning skulle bidra til bedre samhandling. I 2019 etablerte Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune selskapet Helseplattformen AS, som etter en anbudskonkurranse inngikk kontrakt med det det amerikanske selskapet Epic Systems. Den nye journal- og samhandlingsløsningen – Helseplattformen – ble deretter utviklet basert på journalsystemet Epic.

Epic Systems

Epic Systems ble etablert i 1979. I 2024 var selskapet den største leverandøren av journalsystem til sykehus på verdens­- basis. På listen over brukere finner vi Rigshospitalet i København, Cambridge University Hospitals, Cleveland Clinic og 16 sykehus og 45 klinikker i Mayo Clinic systemet. Epic brukes også av integrerte helsesystemer som inkluderer primærhelsetjenester, som for eksempel Mass General Brigham i Boston. Kaiser Permanente, som driver 40 sykehus og over 600 helsesentra i USA, bruker Epic.

Omfattende endringsprosesser

«This is one of the largest projects in Mayo Clinic history and is quite complex», uttalte Dr. Steve Peters som var medisinsk IT-ansvarlig i 2017 da Mayo Clinic skulle ta i bruk Epic (1). Planleggingen av «The Plummer project» hadde da pågått i flere år, med vekt på opplæring, testing og standardisering av arbeidsprosesser. Kostnadsrammen var på 15 milliarder kroner. Prosjektet ble kalt opp etter legen Henry Plummer (1874-1936) som er kjent for å ha ledet arbeidet med å innføre et felles system for papirbaserte pasientjournaler ved Mayo Clinic i 1907. Etablering av «the Mayo Medical Records System» var et radikalt og banebrytende grep som la til rette for god pasientbehandling i en tid hvor «pasientjournalen» som regel befant seg i notisboken i legens frakkelomme.

Sosioteknisk kompleksitet

Keith Jennings, IT-sjef ved Massachusetts General Hospital, uttalte i 2016 at det å innføre Epic ikke bare handlet om å innføre en ny IT-løsning, men innebar en fullstendig omlegging av den kliniske driften (2). Ved Cambridge University Hospitals undervurderte man kompleksiteten da Epic ble innført der i 2014, men organisasjonen kom seg videre (3). Framover må vi bli bedre på å håndtere «sosioteknisk kompleksitet» skriver professor ­Margunn Aanstad (4). Erfaringer fra andre land viser at innføringen av nye journalløsninger basert på Epic er krevende (5). Man må også ta høyde for at driften påvirkes negativt en ­periode (6, 7). Det tar minst ett år før organisasjonen er innkjørt etter inn­føringen av et ny løsning. Det er viktig å arbeide kontinuerlig med å optimalisere løsningene etter de første månedene med innkjøring og feilretting.

Status for innføringen i Midt-Norge

Ved utgangen av 2024 bruker 9 sykehus og 34 kommuner i Midt-Norge Helseplattformen, i tillegg til 2 legekontor og 2 legevakter. Om lag 37 000 ansatte i helsetjenesten i Midt-Norge arbeider nå i samme journalløsning. 71 prosent av Midt-Norges befolkning bor i en kommune som bruker Helseplattformen og 300 000 innbyggere har tatt i bruk «HelsaMi», en app som gir tilgang til informasjon og mulighet for dialog med helsetjenesten.

Riksrevisjonens kritikk

Det gikk ikke som planlagt da Helseplattformen skulle innføres i Midt-Norge. Dette påpekte en ekstern evaluering i 2023 og dette har Riksrevisjonen ­dokumentert i 2024 (Dokument 3:3 (2024–2025)). Riksrevisjonen konkluderte med at planleggingen, organiseringen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikk­- verdig. Innføringen av Helseplattformen har vært langt mer krevende og mer kostbart enn forutsatt. Løsningen som ble innført i 2022 ved St. Olavs hospital hadde feil og mangler. Pasientsikkerheten ble truet, men sykehuset mobiliserte og klarte brasene.

Skroting?

Det er argumentert for at Helseplattformen bør «skrotes». Dette vil være en krevende vei å gå. En utredning av et alternativ vil ta år og vil måtte involvere de samme personene som nå arbeider med helse-IT i kommuner og sykehus. En alternativ løsning vil måtte bestå av flere ulike systemer som må anskaffes gjennom anbudskonkurranser. Det vil måtte lages planer for migrering av data til en rekke nye systemer og det må arbeides med integrasjoner, før man må gjennomføre et nytt konfigurerings- og innføringsløp. Hvor går så veien videre? Vi må erkjenne svakhetene i løsningen, legge til grunn anbefaling­ene fra Riksrevisjonen og arbeide for å gjøre Helseplattformen så god som mulig.

Brukervennlighet og optimalisering

Jeg vet noen ikke har tro på at det nytter, men erfaringen internasjonalt er at det er mulig å bedre brukervennlighet og å optimalisere løsningen over tid. Det skal bli kortere vei mellom de som bruker løsningen og de som videre­- utvikler den. En viktig arbeidsform vil være produktorientert utvikling med involvering av fagpersoner og klinikere. Dette arbeidet vil blant annet skje gjennom «sprinter» (kort og målrettet gjennomgang av et avgrenset område) og «dypdykk» (prosjekter av en viss varighet for å gjøre større forbedringer). Regjeringen har i saldert statsbudsjett for 2024 foreslått å tildele Helse Midt- Norge RHF 200 millioner kroner for å styrke det pågående arbeidet med å forbedre brukervennlighet og optimalisere Helseplattformen. Dette er midler vi skal gjøre god bruk av. Helseplattformen skal bli bedre og enklere å bruke. •