Helseplattformen
– var det verdt det?

Sitat, overlege St. Olavs hospital, ­oktober 2024:

«Manglende brukervennlighet er ikke bare en risiko for pasientbehandlingen og effektiviteten, men har også ført til en økt grad av meningsløshet i arbeidsoppgavene. Helseplattformen får ­ansatte til å kaste bort verdifull tid, noe som er både frustrerende og demotiverende. Jeg er helt sikker på at dette allerede påvirker sykefraværet, og at det vil gjøre det vanskeligere å beholde og rekruttere folk.»

Dette er akkurat hva mange fryktet da de gikk i fakkeltog mot innføringen av Helseplattformen. Nå, to år senere, sitter nok en del igjen med inntrykket av at dette umulig har vært verdt det – verken økonomisk eller driftsmessig. Tilbakemeldingene fra ansatte om at Helseplattformen truer pasientsikkerheten, reduserer effektiviteten og er dyrere enn forutsatt, er støttet av Riksrevisjonens knusende kritikk. Kostnadene ved innføringen av løsningen har allerede nådd 5,7 milliarder kroner i Helse Midt-Norge, og fremtidige ­kostnader er usikre.

Erfaringene så langt

St. Olavs hospital har nådd milepælen om normal drift, men rapporterer fortsatt økt bemanning pga. Helseplattformen på enkelte klinikker. Helseplatt­formen oppleves fortsatt som tungvint, tidkrev­ende og lite ­brukervennlig. Heldigvis har noen av utfordringene bedret seg etter to års erfaring. Økt bemanning og redusert aktivitet som følge av Helseplatt­formen har imidlertid en indirekte kostand. De uforutsette kostnadene har medført bl.a. utsettelse av bygging av senter for psykisk helse på St. Olavs hospital og det planlegges flytting av senger i psykisk helsevern ved å legge ned døgntilbudet ved Tiller DPS. ­Kostnadene relatert til Helseplatt­formen er hittil i år på 60 millioner kroner, og summen er antakelig høyere ettersom det er en antatt ­underrapportering av overtid og annen ressursbruk knyttet til systemet.

Økte kostnader og utfordringer for HMR I Helse Møre og Romsdal er erfaring­ene også tilsvarende. Feilretting og forbedring er fortsatt nødvendig, og de mangler gode styringsdata for å kunne ha oversikt over ventetidene. Etter seks måneder med Helseplattformen er aktiviteten anslått å være på 95 prosent, noe som gjør det vanskelig å redusere vente­tidene i «Ventetidsløftet». Innførings­kostandene for HMR har også overskredet budsjettet, og de har bedt HMN-styret om ekstra støtte. Til tross for dette fikk de bare en liten del av den etterspurte tildelingen. Når den økonomiske situasjonen blir så krevende, medfører det behov for tøffe kutt. For ansatte er det ensbetydende med ­nedbemanning, nedleggelser eller sammenslåinger av tilbud og gjør at ansatte frykter for både små og store fagmiljø. HMR er nå over en halv ­milliard kroner i minus, og det er ­vedtatt en «plan for nødvendig om­stilling». Beslutninger er allerede tatt for å kutte kostnader, blant annet ved å flytte protesekirurgien fra Kristian­sund til Hjelset.

Helseplattformens høye kostnader Helseplattformen har vist seg å være langt dyrere enn forutsatt, og de nødvendige tilleggsbevilgningene og støtten til helseforetakene har hittil utgjort 1,9 milliarder kroner. Denne ekstra­belastningen har blitt tatt for egen regning av Helse Midt-Norge, ettersom de kun har fått lånefinansiering fra eier (HOD). Utfordringen er at så lenge Helseplattformen reduserer aktiviteten og øker bemanningsbehovet, vil de ekstra kostnadene vedvare, og det vil stadig være behov for tildelinger utover det som er planlagt. Dette er penger som kunne vært brukt til andre formål.

Helseplattformen har vist seg å være langt dyrere enn forutsatt, og de nødvendige tilleggsbevilgningene og støtten til helseforetakene har hittil utgjort 1,9 milliarder kroner. 

Veien videre for Helse Midt-Norge

Helseministeren har lovet 200 millioner kroner til Helse Midt-Norge for å forbedre brukervennligheten av systemet, noe som er helt i tråd med med Riks­revisjonens anbefalinger. Riksrevisjonen har pekt på flere nødvendige tiltak:

•  Forbedre brukervennligheten for de ansatte.
• Bedre driften i Helseplattformen AS.
• Sikre forutsigbare rammevilkår for selskapet, inkludert økonomisk forsvarlig drift.
• Styrke organiseringen og ledelsen av arbeidet.

Foreløpig opplever de ansatte at for­bedringsarbeidet går sakte og en del spør om det i det hele tatt er mulig å få løsningen bedre. Skal ansatte få en enklere og mer effektiv arbeidshverdag, må det gjøres en betydelig innsats med brukervennligheten.

Pengene som nå bevilges, må brukes til at klinikere blir tungt involvert i arbeidet med å gjøre systemet bedre. Hvis ikke, er det usikkert om Helseplattformen noen gang vil bli et verktøy som virkelig kan møte fremtidens behov.

Bærekraftig løsning?

Ventetidene øker, kostnadene øker, bemanning øker, mens aktiviteten er for lav. Dette er ikke ­bærekraftig jfr. NOU «tid for handling». Skal Helseplattformen virkelig bli verdt det og ansatte få en mer mening i arbeidsoppgavene i Helseplattformen, må vi i hvert fall få bedre brukervennlighet. For vi er ikke tjent med en løsning som øker bemanning og reduserer effektivitet. Det er stikk i strid med det fremtiden krever. •