Riksrevisjonens kritikk av Helseplattformen

Vivi Bakkeheim, foretaks­- tillitsvalgt for Over­legeforeningen ved St. Olavs Hospital, har stått midt i utfordringene med Helseplattformen i lang tid. Hun kjenner seg godt igjen i mye av det som kommer frem i rapporten som ble publisert i oktober 2024.

Kritikk av manglende testing

Hun trekker spesielt frem det at løsningen ble tatt i bruk uten tilstrekkelig ­testing, til tross for lovnader om det motsatte. Dette har hatt en negativ innvirkning på tilliten til prosjektet helt fra start.

– Jeg synes Riksrevisjonen har gjort et grundig og godt arbeid som avdekker mange vesentlige svakheter i prosessen. Som de påpeker ble brukervennlighet for lite vektlagt, dette har gitt store utfordringer for effektiviteten i sykehuset. Organiseringen har vært for kompleks, det har vært mangelfull testing, og manglende kompetanse blant beslutningstakere har bidratt til å forverre situasjonen. Dette har vært b­elastende for både leger og annet helsepersonell, og helt klart gjort noe med tilliten, sier Vivi Bakkeheim.

Påvirkning på arbeidshverdagen

Rapporten bekrefter flere bekymringer som har vært kjent for både Bakkeheim og Legeforeningen i lang tid. I over to år har legene ved St. Olavs måttet håndtere et system som har skapt stor usikkerhet i hverdagen.

– Å stå i en så krevende arbeidssituasjon over lang tid, der systemfeil førte til økt utrygghet, var ekstremt utfordrende. En så presset situasjon over tid hadde store konsekvenser for de ansatte og arbeidsmiljøet, forteller hun.

Manglende kommunikasjon

Selv om Bakkeheim påpeker at det har vært et godt samarbeid med ledelsen ved St. Olav i denne saken, er hun kritisk til manglende kommunikasjon fra Helse Midt-Norge.

– Mangel på kommunikasjon og lydhørhet fra fra det regionale helseforetaket var veldig problematisk. Vi opplevde stor avstand mellom det regionale helseforetaket og klinikerne. Den komplekse organiseringen i prosjektet gjorde også kommunikasjonen vanskelig. Dagens foretaksmodell er i utgangspunktet krevende, hvis man legger enda flere aktører til denne modellen sier det seg selv hvor utfordrende dette blir.

Økonomisk press og mangel på kompetanse

Når det gjelder hvorfor bekymringene ikke ble håndtert tidlig nok, mener Bakkeheim at det kan være flere årsaker.

– En forklaring kan være manglende kompetanse, eller at man hadde en overdreven optimisme. Jeg tror også at presset på økonomi og tid ble for stort, spesielt etter pandemien. På tross av forsinkelsene som pandemien medførte, valgte man å ­presse på med implementer­ingen. Dette gikk nok på bekostning av kvaliteten, understreker Bakkeheim.

Veien videre: Behov for kompetanseheving

For å komme videre, mener Bakkeheim at det er helt nødvendig å gjøre en grundig gjennomgang av kompetanse- nivået blant beslutningstak­ere i helseforetakene. Bakke­- heim har sammen med ­Yngre legers forening og flere andre organisasjoner allerede sendt forespørsel til helseministeren om dette, men har fått lite respons.

– Vi trenger en solid gjennomgang av om vi har riktig kompetanse til å ta de riktige beslutningene framover, for eksempel i RHF-styret og i de øverste lederstillingene.

Kollektiv støtte og samhold i regionen

Til tross for utfordringene har Bakkeheim opplevd et sterkt samhold blant helsepersonell i regionen, både på St. Olav og i andre helseforetak.

– Som forening har vi fått en del kritikk for å være for negative, men jeg opplever at både ledelsen på St. Olav og kolleger i de andre organisasjonene har stått på linje med oss. Når så mange til­bakemeldinger er negative, spesielt når det gjelder ­arbeidshverdagen og pasient­- sikkerheten, er det viktig å belyse problemene, slik at vi kan påvirke prosessen videre, sier hun.

Pasientsikkerhet og fremtidige anbefalinger

Når det gjelder pasient­sikkerheten, understreker Bakkeheim at Riksrevisjon­ens rapport har trukket fram alvorlige problemer, og hun har vært spesielt bekymret for hvordan disse påvirket både pasientbehandlingen og arbeidsmiljøet.

– Det har vært spesifikke hendelser som kunne ha vært unngått med et bedre forberedt system. Et ineffektivt og uoversiktlig journalsystem er en ekstra belastning for alle. Det er derfor ingen tvil om at Helseplattformen har hatt konsekvenser for både økonomi, pasientsikkerhet og arbeids­hver­­- dagen til helsepersonell, sier hun.

På spørsmål om Bakkeheim vil anbefale andre helseforetak som vurderer å ta i bruk Helseplattformen, er svaret klart: – Det er vel ingen realisme i det, slik situasjonen er per i dag. Allerede nå ser vi at intensjonen om en felles plattform har sviktet på flere områder, for eksempel ved manglende implemen­tering i noen av kommunene og blant fastleger og avtalespesialister. Det er vanskelig å se for seg at dette vil lykkes, sier hun.

Neste steg

Bakkeheim understreker at for å gjenopprette tilliten i regionen, er det viktig at Riksrevisjonens rapport får konsekvenser. Det er avgjør­ende å sikre god kompetanse blant beslutningstakerne et og godt samarbeid mellom de ulike aktørene.

– Samarbeidet i regionen oppleves bedre i dag. Jeg tror likevel det er mer å hente på kommunikasjonen i regionen, understreker hun. Bakkeheim etterlyser også større fart i arbeidet med å forbedre brukervennligheten og uttrykker bekymring for pengebruken.

– Brukervennligheten må raskt forbedres og kostnadene må ned. Dersom dette ikke er mulig, er vel eneste utvei å innse at å fortsette med Helseplattformen ikke er bærekraftig, sier hun, og legger til at det nå haster med en konkret oversikt over hvilke gevinster Helseplattformen faktisk vil gi – eller allerede har gitt – til både helsepersonell og pasienter.

– Å adressere de fundamentale utfordringene er essensielt for å skape en mer stabil og effektiv arbeidsdag for helsepersonell, og dermed en mer kostnadseffektiv og bedre helseomsorg for pasienten, avslutter Vivi Bakkeheim. •