Fagaksen er Legeforeningens organisering av de 46 fagmedisinske foreningene. Disse velger et faglandsråd hvor alle foreningene er representert og hvor Lis-representasjon er lovfestet. Faglandsrådet velger et fagstyre og delegater til Legeforeningens landsstyre. Fagaksen skal styrke tverrfaglig samarbeid og dialog med helsemyndigheter.

Vestre innfrir ikke ventelistegarantien ved å kun jobbe nedstrøms

Helseminister Jan Christian Vestre vil korte ned venteliste­køene og bruker store ressurser på dette i spesialisthelse­tjenesten. Det hjelper imidlertid lite å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten dersom man ikke samtidig vurderer hvilke pasienter som blir henvist. 

Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
Av Ståle Onsgård Sagabråten,
 leder av Legeforeningens fagstyre

Vestre bør vurdere å utvide regjer­ingens ventelistegaranti til også å omfatte arbeid rettet mot henvisende instanser – og pasientene som blir henvist. Vår «Gjør kloke valg»-­kampanje kan spille en viktig rolle i å redusere antallet unødvendige ­henvisninger.

Ifølge en OECD-rapport bidrar ­medisinsk overaktivitet til at minst 20 prosent av helseutgiftene kunne vært frigjort.1 I Norge utgjør dette nærmere 100 milliarder kroner hvert år, som kunne blitt brukt til ­bedre ­formål. Et tenkt eksempel: Den ivrige ­mosjonisten Stig (55) har slitt med knesmerter i sitt høyre kne under ­løpeturene. Kneet har tidvis kranglet etter en kraftig takling på tampen av fotballkarrieren for mange år siden. Han mener menisken er problemet og ønsker en ortopedisk vurdering av kneet etter en MR-undersøkelse. Om fastlegen etterkommer ønsket om en henvisning, vil Stig fort oppta to ventelisteplasser – én til MR og én til ortopedisk poliklinikk. Hvis han vurderes av ortoped, er det dessuten en viss sjanse for at han ender på en venteliste til artroskopi – sannsynligvis uten helsemessig gevinst for pasienten.

Unngå MR

Nylig publiserte Norsk ortopedisk forening sine «Gjør kloke valg»-anbefalinger, hvor første anbefaling lyder: «Unngå å henvise middelaldrende og eldre pasienter med kne- og hoftesmerter til MR som første billeddiagnostiske utredning.» Begrunnelsen er at degenerative forandringer i kne- og hofteledd er vanlige funn på MR hos middelaldrende og eldre pasienter uten symptomer. Behandlingen av ikke-traumatiske kne- og hoftesmerter er primært konservativ med veiledet fysioterapibasert trening. Hos pasienter som ikke bedres av konservativ til­nærming, og der operasjon vurderes, er stående (vektbærende) røntgen førstevalg i billeddiagnostikk. Ved etablert røntgenologisk artrose på­virker MR-funn ikke behandlingen2.

Helseatlaset for Norge viste at det i perioden 2018–2022 ble gjennomført 606 000 polikliniske MR-undersøkelser årlig på omtrent en halv million ­pasienter. Variasjonen mellom helse­regionene er stor: For eksempel ble det utført 40 prosent flere polikliniske MR-undersøkelser per 10 000 innbygg­ere i Fonna enn i Førde. Hele 67 prosent av polikliniske MR-undersøkelser ble utført ved private røntgeninstitutter3. Dette høye antallet gjør at Norge er blant landene med flest MR-under­søkelser per innbygger.

Sjelden indikasjon for artroskopi

Ortopedenes neste råd handler om sjeldne indikasjoner for kirurgisk ­behandling av pasienter som Stig i eksempelet over: «Unngå artroskopisk debridement av degenerative menisk­skader uten mekaniske symptomer.» Da den ortopediske operative aktiviteten ble kartlagt i Helseatlaset for 2012–2018, var artroskopi for degenerative kne­lid­elser mer enn fire ganger så vanlig i Førde som i Stavanger. Heldigvis er antallet artroskopier på vei ned i de fleste områder4. Trolig blir fremdeles for mange operert for denne typen knelidelser.

Her har vi brukt ortopedi som ­eksempel, siden ortopedene nylig har publisert sine anbefalinger for å bekjempe medisinsk overaktivitet – altså unødvendige undersøkelser og behandlinger med liten helsegevinst for pasienten. Vi kunne pekt på tilstander fra spesialitet til spesialitet som ikke trenger vurdering i spesialist­helsetjenesten, og som dermed ikke burde ha blitt henvist. Svært mange pasienter avsluttes etter én poliklinisk kontakt med spesialisthelsetjenesten, noe som indikerer at videre utredning og behandling ikke var nødvendig.

Legeforeningen har tatt initiativ til «Gjør kloke valg,» og stadig flere profesjonsforeninger støtter kampanjen. Videre finansiering av kampanjer rettet mot både helsevesenet og publikum er imidlertid usikker. Vi ønsker at helseministeren setter av penger til dette arbeidet, som ganske sikkert ville bidra til at Vestre bedre kan lykkes med målet om å redusere ventelistekøene. Ved å gjøre fagmiljøenes egne råd om fornuftig utredning og behandling mer kjent, ville det trolig bidra til færre unød­vendige henvisninger.

Helseforsikringer som driver

Fastlegene har ansvar for å vurdere pasienter og henvise videre til avtalespesialist eller sykehus når de ikke kan løse pasientens helseproblem. Fastleg­enes portvokterrolle er viktig både for å beskytte pasienter mot overbehandling og for å sikre god forvaltning av samfunnets ressurser. Vanligvis antar man at så mange som 9 av 10 helse­problemer kan løses hos fastlegen, og at bare 1 av 10 trenger videre ­henvisning. Norske allmennleger ­henviser i snitt litt over tre pasienter per dag til spesialisthelsetjenesten5.

Hvis fastlegene henviser én ekstra pasient til poliklinisk vurdering, fra 3 i snitt per dag til 4, vil dette nasjonalt bety en 33 prosent økning i antallet henvisninger til poliklinikkene! Dette viser hvor viktig det er å sørge for at riktige pasienter henvises videre – de som vil ha betydelig helsemessig nytte.

Flere faktorer kan bidra til økt antall henvisninger. Private helseforsikringer er én viktig driver. Ifølge Finans Norge har antallet nordmenn med privat helse­- forsikring økt jevnt, og ved utgangen av 2023 hadde rundt 816 000 slike forsikringer. I en nylig publisert studie blant fastleger følte 42 prosent seg ofte presset til å henvise til tross for manglende medisinsk indikasjon, mens 28 prosent rapporterte at de ofte eller alltid henviste pasienter med privat helseforsikring uten forutgående ­vurdering6.

Også her har Kloke valg-kampanjen klare råd. Norsk forening for allmennmedisin publiserte sitt første råd i 2020: «Unngå å henvise til undersøk­elser og behandling som dekkes av private helseforsikringer uten god faglig indikasjon»7.

Tilsynet bør ikke være en driver

En annen drivkraft for overdiagnostikk og overbehandling er legenes frykt for ikke å ha gjort nok for å avklare symptomer og funn, noe som kan føre til pasientklager og reaksjoner fra tilsynsmyndighetene. Derfor var det nylig opp- muntrende å lese kronikken fra landets ti fylkesleger i Dagens Medisin med tittelen «Tilsynsmyndigheten må ikke drive fram medisinsk overaktivitet»8.

Der skriver de blant annet: «Helsetjenesten i Norge er blant verdens beste og utgjør en grunnpilar i vårt solidariske velferdssamfunn. Samtidig er bærekraften i vår felles helsetjeneste truet. Det er derfor et økende behov for å redusere undersøkelser og behandlinger som pasienter ikke har nytte av og som også kan være direkte skadelig. Det er godt dokumentert at blodprøver, radiologiske undersøkelser og andre helsesjekker utenfor klinisk indikasjon verken gir mindre sykelighet eller dødelighet. Derimot vil undersøk­elser med svak indikasjon kunne gi falske positive undersøkelsesresultater, som i sin tur fører til videre unødvendig utredning og/eller behandling uten nytte for pasienten. Alternativkostnaden er blant annet økende ventetider for alle, økende personellbehov i tjenesten og økende ressursbruk i form av tid og penger for pasientene selv.»

Fylkeslegene peker på at også overaktivitet kan være uforsvarlig og oppsummerer kort og godt: Ikke for lite og ikke for mye.

Det er et stort steg at tilsynet også støtter opp om en fornuftig ressurs­bruk. En stor utfordring gjenstår ­imidlertid: Å finne gode metoder for å formidle kunnskap om farene ved medisinsk overaktivitet og å skape forståelse i befolkningen for at mer ikke nødvendigvis er bedre når det gjelder helse. Vi som fagfolk kan bidra med god folkeopplysning når politikere og media spør oss hva som faktisk er nyttig for den enkelte pasient og for folkehelsen – både gjennom kronikkskriving og den jobben vi gjør hver dag med å hjelpe pasientene våre til å øke sin helsekompetanse. «Gjør kloke valg» har også ambisjoner om å styrke sitt publikumsrettede arbeid, men først må finansieringen sikres fremover.

Hører du, Vestre? •

Referanser

  1. https://www.oecd.org/health/tackling-wasteful-spending-on-health-9789264266414-en.htm)
  2. https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/anbefalinger/legeforeningens-anbefalinger/norsk-ortopedisk-forening/)
  3. https://apps.skde.no/helseatlas/v2/radiologi/)
  4. https://apps.skde.no/helseatlas/v2/ortopedi/)
  5. Johnsen TM, Norberg BL, Krogh FH et al. The impact of clinical experience on working tasks and job-related stress: a survey among 1032 Norwegian GPs. BMC Prim Care 2022; 23: 216)
  6. Breivold J, Isaksson Rø K, Nilsen S et al. Gatekeeping and referral of patients holding private health insurance: a survey among general practitioners in Norway. Scand J Prim Health Care 2024; 0: 1–9)
  7. https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/anbefalinger/legeforeningens-anbefalinger/norsk-forening-for-allmennmedisin/unnga-a-henvise-til-undersokelser-og-behandling-som-dekkes-av-private-helseforsikringer-uten-god-faglig-indikasjon/).
  8. https://www.dagensmedisin.no/fylkeskommunenes-ansvar-helsepolitikk-og-helseokonomi-prioritering/tilsynsmyndigheten-ma-ikke-drive-fram-medisinsk-overaktivitet/659370))
2024-12-09T10:06:38+01:00Overlegen 4-2024|

Del denne artikkelen

Gå til toppen