Det gode Selskab
Det norske medicinske Selskab er en frittstående akademisk forening som har som formål å utvikle, formidle og diskutere temaer innen medisin, helse og helsetjenester. På Selskabets møter treffer du kolleger fra alle spesialiteter og lærer noe du ikke visste du burde vite.
Av Magne Nylenna,
styreleder i Det norske medicinske selskab
En onsdagskveld i måneden samles noen titalls kolleger og andre interesserte i Legenes hus i Oslo. Møtet begynner kl. 19:15 og slutter alltid før kl. 21. Det serveres kaffe og kringle og faglige foredrag av høy klasse. Temaene er aktuelle og spenner fra frontlinjeforskning i molekylærbiologi til kontroversiell helsepolitikk. Semesterprogrammet publiseres på www.dnms.no
Ærerik historie
Medisinsk selskap, som det oftest kalles i dag, har en lang og ærerik historie (1).
Under koleraepidemien i Christiania i begynnelsen av 1830-årene oppsto et akutt behov for erfaringsutveksling og samarbeid mellom byens leger. Den 14. oktober 1833 møttes 13 leger og tre farmasøyter for å etablere en formell forening. De representerte alle deler av medisinen: klinisk praksis, offentlig forvaltning og akademi.
Den norske legeforening ble dannet av en utbrytergruppe fra Selskabet i 1886 (2). Foreningen etablerte sitt eget tidsskrift, og fram til den annen verdenskrig fantes det to store medisinske tidsskrifter på norsk: Tidsskrift for Den norske lægeforening og Selskabets eget Norsk Magazin for Lægevidenskaben.
Selskabets ikoniske funkisbygg i Drammensveien 44 fungerte som et sentrum for fagformidling og helsepolitisk debatt fra 1935 til 2000. Her holdt endatil Legeforeningens sekretariat til som leietaker fram til 1949.
Etter utflyttingen fra Drammensveien 44 ved årtusenskiftet har Selskabet levd en omflakkende tilværelse og vært på jakt etter en fast adresse og et nytt, varig «hjem». Etter en lengre prosess inngikk Den norske legeforening og Det norske medicinske Selskab en avtale i 2019. Legeforeningen overtok Selskabets omfattende portrettsamling av norske leger, og mange av maleriene pryder i dag veggene i Legenes hus. Til gjengjeld kan Selskabet holde sine møter der og ha huset som formell adresse (3).
Rollene som storebror og lillesøster er snudd helt om på 150 år, men søskenkjærligheten vedvarer. I dagens avtale mellom Legeforeningen og Selskabet heter det at samarbeidet er gjensidig nyttig.
Tidsskriftet Michael
I 2004 etablerte Selskabet et nytt medlemstidsskrift (4). Det fikk navn etter Michael Skjelderup (1769–1852), Norges første professor i medisin. Tidsskriftet Michael er godkjent som vitenskapelig publikasjonskanal på nivå 1, og alle vitenskapelige artikler fagfellevurderes. Papirversjonen sendes til medlemmer av Selskabet og til abonnenter, mens alt innhold ligger åpent tilgjengelig på www.michaeljournal.no
Michael inviterer forfattere med ulik fagbakgrunn til å sende inn manuskripter til vurdering. Vi ønsker særlig artikler som ikke passer naturlig inn i andre tidsskrifter eller publikasjons- serier. Det kan dreie seg om temaer som – på grunn av sin bredde eller av stoffets karakter – trenger mer plass til kontekstualisering og drøfting enn andre tidsskrifter kan tilby. Vi er også åpne for tverrfaglige og flerfaglige arbeider, der forfatteren trenger større armslag i framstillingen enn det smalere fagpublikasjoner vanligvis aksepterer.
Temaene er aktuelle og spenner fra frontlinjeforskning i molekylærbiologi til kontroversiell helsepolitikk
Michael publiserer primært artikler innen medisinsk historie, medisinsk humaniora, samfunnsmedisin og helsepolitikk. Anmeldelser av nye bøker på disse områdene utgjør også en viktig del av innholdet. I tillegg til fire ordinære utgivelser i året publiserer Michael tematiske supplementer i bokform. Per 2025 er det utgitt 34 slike supplementer, og alle ligger åpent tilgjengelig på nettet: https://www.michaeljournal.no/journal/1000
Bli medlem Alle kan bli medlem av Det norske medicinske selskab. Medlemskap, som for tiden koster 700 kroner per år, gir fri adgang til møtene og inkluderer abonnement på papirutgaven av Michael.
