Domino i hovedstadsområdet – nedleggelsen av Aker sykehus

De samlede prosjektene i Oslo gir i størrelsesorden fire milliarder i økte kapitalkostnader og tilsvarende krav til kutt i driftsbudsjettet. Det er få som tviler på behovet for oppgradering og nybygg i Oslo, men mange mener at dette burde vært løst med mindre omfattende omkalfatring og til en mye lavere pris. Hvordan dette ender faglig og økonomisk er ikke godt å si før sykehusene på Gaustad og Aker står ferdig tidlig på trettitallet.

I februar 2010 ble det samme Aker sykehus vedtatt nedlagt samtidig med fusjonen og dannelsen av OUS. Seks år senere proklamerte daværende helseminister Bent Høie at det skulle etableres et nytt sykehus på Aker. Fram og tilbake er like langt, men dyrt. Omkostningene har vært enorme. Ikke minst for pasientene fra Groruddalen, som har blitt fraktet til uspesifisert sykehus når de trenger hjelp. Det var nemlig ikke plass til dem alle på Akershus universitetssykehus. Volum tilsvarende en bydel har derfor blitt videresendt til Diakonhjemmet.

At sykehuset skulle blandes inn i fusjonen i Oslo var ikke opplagt. Tvert imot ble det tidlig presisert at Aker ikke var en del av fusjonsplanene. Men noe endret seg underveis. For i hørings­runden for fusjonen mellom Ullevål og Rikshospitalet, ble det beleilig foreslått fra en av høringsinstansene at Aker også burde inkluderes. Og uten at dette var skissert i høringsunderlaget, ble et av våre største sykehus brakt inn i fusjonen og nedlagt. I løpet av 2011 ble pasientunderlaget til Aker delt mellom Ullevål sykehus og Akershus universitetssykehus. Ikke bare skapte dette varige kapasitetsproblemer ved ny­åpnede Akershus universitetssykehus. I tillegg ble fusjonen mellom Rikshospitalet og Ullevål vesentlig mer komplisert, blant annet fordi all mulig bufferkapasitet måtte tas i bruk til pasienter fra Aker.

Men hva var den egentlige foranledningen for nedleggelse av et av landets største sykehus? Den viktigste forklar­ingen var økte kapitalkostnader hos naboen i øst. I Helse Sør Øst så man at regnestykket på nyåpnede Akershus universitetssykehus ikke gikk opp. Kapitalkostnadene i det nye bygget oversteg befolknings- og inntektsgrunn­laget. Det første hele driftsåret gikk sykehuset med mer enn 200 millioner kroner i underskudd. I det regionale foretakets toppledelse ble det påpekt at inntektsgrunnlaget måtte økes. Alternativet ville være at prestisjeprosjektet på Nordbyhagen ville havne med varige underskudd. Det ville ­neppe ta seg godt ut for ledelsen i det nyfusjonerte Helse Sør-Øst.

Kapitalkostnader ved Ahus ble ikke nevnt som beveggrunn for nedleggelse av Aker. Blant argumentene som ble fremført var overkapasitet, samt en forestående befolkningsnedgang i hovedstadsområdet (!). Resultatet økte inntektene til Ahus, men ble ellers så ille som en kunne vente; kaos ved Ahus med videresending av pasienter til Diakonhjemmet og et breddfullt OUS som har vanskeliggjort alle senere samordningsprosesser i sykehuset. Det endelige bygningsmessige utfallet i OUS var det knapt mulig å se for seg; nedleggelse av Ullevål, et kjempetilbygg på den trange tomta på Gaustad, og en reetablering av Aker sykehus. De samlede omkostningene for virksomhetene er knapt mulig å estimere, men de har vært og vil bli helt ekstraordinære i norsk sammenheng.

Nedleggelsene av tilbud innen psykisk helsevern i OUS, som omtales i disse dager, er en dråpe i kostnadshavet. De endelige konsekvensene vil først materialisere seg i årene etter at nye bygg står ferdig i 2032. Frem til da skal OUS effektivisere for et par milliarder i året, dvs redusere bemanning tilsvarende. Deretter på nytt redusere årlige kostnader med et par milliarder etter nye bygg er reist. Det er kravet for å klare renter og avdrag til staten, totalt om lag fire milliarder i årlige innsparinger på driftsbudsjettet. Gjetning basert på erfaring kan være at vi da får høre om manglende bærekraft i helsetjenesten.

Resultatet blir fort nedbygging av tilbudet til sårbare pasientgrupper, eksempelvis innen psykisk helse og til den eldre befolkningen. Ansatte har i lang tid advart om stor risiko i byggeplanene på Aker og Rikshospitalet, ikke minst på grunn av en urealistisk finansieringsplan. Starten er nå i 2026 hvor pasienter fra Alna skal tilbake­føres fra Ahus/Diakonhjemmet til OUS. Dette skjer for å redde OUS sin økonomi og bidra til «effektiviseringen» som OUS avhenger av for å betale byggeprosjektene. Nå er det OUS sin tur til å veksle inn; frem og så tilbake.