En dag på sykehuset

Arbeidsdagen begynner halv åtte, men siden det tar tre til sju minutter å nå hovedinngangen fra de ulike parkeringsfeltene, må man komme en del tidligere. De siste ukene har den ene innfartsåren til sykehuset vært så belastet at køen strekker seg ut i rundkjøringen. Her står det medarbeidere fra flere retninger som prøver å komme seg på jobb. Selv om jeg er i rundkjør­ingen kl. 07:06, har det tatt meg opptil fem ytterligere minutter å komme til det nærmeste parkeringsfeltet for ansatte, 900 meter unna.

Når jeg først har nådd sykehuset, sluses de fleste ansatte inn gjennom personalinngangen. Er man uheldig og kommer ca. kl. 07:19, blir det fort en flaskehals siden toget fra Oslo ankom for to minutter siden, samtidig som busser nettopp har avlevert de fleste passasjerene sine. Deretter går vi i enkeltfil ned én etasje og gjør slalombevegelser rundt hverandre og AGV-ene frem til garderoben. Jeg har alltid rene klær i skapet for å unngå køen til tøyrommet om morgenen. I garderoben har vi fått tildelt rektangulære skap, der det er tenkt at man plasserer de tykkeste dunjakkene, sko, klær og veske/ sekk. Denne uken har vi også fått opp knagger, og man kan plassere klær i tørkeskapet om man ønsker.

Deretter går veien opp til møte­rommet for gyn/føde, tre etasjer over garderobene. Her starter dagen med å ta en tjenestetelefon, logge seg på og ta den aktuelle vaktrollen man skal ha den dagen – dersom man skal være noen andre enn seg selv. Som en del av fødeteamet går man ofte derfra til fødeavdelingen, som nå ligger rett over glassgata. Dette er betraktelig kortere enn før, da vi var fem etasjer unna.

For å ha previsitt jages jordmødre og barnepleiere gjerne ut av «vaktrommet» (som også fungerer som arbeids- og pauserom) for å unngå for mye støy. LIS har en dedikert PC på dette rommet som de kan bruke for å ha nærhet til avdelingen gjennom dagen. Bakvaktene derimot må luske rundt og finne seg et undersøkelsesrom eller gå bort til kontorlandskapet i adkomstbygget.

Visitt på barsel, som før lå i samme etasje, gjøres nå to etasjer over føden. Barselrommene er spredd utover tre «armer» – sør, vest og nord – så man må ha tungen rett i munnen og kompasset klart når man skal besøke fru Hansen på BS506 etter et keisersnitt, slik at man ikke ender hos fru Larsen på BV506 som fødte normalt.

Lunsjen har jeg båret med meg gjennom formiddagen (i mangel av et sted å ha den), og den er blitt noe lunken til klokken elleve. Er det kvinner i fødsel, føler man ikke helt for å gå i kantinen og spise, siden det ofte tar fem minutter å komme tilbake til Føden om man ikke løper. Man kan derfor velge å spise i det overfylte arbeidsrommet på føden eller på morgenmøterommet.

Skal jeg få gjort noe administrativt arbeid, som å se på henvisninger eller følge opp prøvesvar, må jeg komme meg til adkomstbygget, tre til fem minutter fra Føden, og håpe det finnes en ledig plass i kontorlandskapet. Er man uheldig og var treg med å få seg et skap, kan man ende med å krype på gulvet for å få tak i den bærbare PC-en alle overleger har fått tildelt. Gynekologene deler areal med kontortjenesten, som også tar pasienthenvendelser på telefon i kontorlandskapet. Det er ikke alt man skulle ønske man overhørte, for å si det sånn …

Om man ikke har deltatt i noen forløsninger i løpet av dagen, avsluttes dagen med ettermiddagsrapport på samme møterom som om morgenen. Man logger av telefonen, skifter i garderoben og kaster skittent tøy i de dedikerte avleveringsskapene.