Forberedelsene til lønnsoppgjøret starter nå

Mot reforhandling av hovedavtalen

Kurset startet med en grundig gjennomgang av forhandlingssløyfen og utviklingen i nylige oppgjør, ledet av forhandlingssjef Hanne Gillebo-Blom og advokat Kristin Krogvold fra avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen. Hovedavtalen utløper i slutten av 2025, og Overlegeforeningen ønsker i reforhandlingen å styrke rammene for tillitsvalgtes involvering i prosesser og forhandlinger.

Frontfagsmodellen og utfordringene den skaper for lønnspolitikken i akademisk offentlig sektor ble også et sentralt tema. Handlingsrommet er begrenset fordi frontfagsanslagene fungerer som en de facto fasit i hvert oppgjør, i hver virksomhet.

Flere deltakere pekte på behovet for et helseløft. Selv om ikke alt kan løses i et lønnsoppgjør, ble det fremhevet at attraktive arbeidstidsordninger er nødvendig for å hindre lekkasje til andre sektorer. Mer vern kan gi mindre fleksibilitet, men forutsigbarhet er viktig. Mange av innspillene tas med videre til forhandlingsutvalget.

Arbeidsrettssaken om overtidsbruk

Saken der arbeidsgiver ensidig bestemte at pålagt overtid skal inngå i en timebank og avspaseres uten ekstra godtgjørelse, skal opp for Arbeidsretten til våren. Legeforeningen mener arbeidsgiver tilraner seg disposisjonsrett over legenes fritid i strid med overenskomstens innhold og system.

Lønnsoppgjøret 2025: behov for bedre datagrunnlag

Spesialrådgiver Jørgen Hellwege ­orienterte om status for kommende oppgjør. Rammen for 2026-oppgjøret er ennå ikke satt. Han understreket viktigheten av at tillitsvalgte innhenter lokale lønnsdata og sender inn dette, slik at sentralleddet får et mest mulig detaljert bilde – og kan videreutvikle lønnskalkulatoren, som har blitt et sentralt verktøy.

Lønnsdata er også viktig i arbeidet med likelønn. Det eksisterer fortsatt store forskjeller, både i individuelle tillegg og i simulert lønnsnivå mellom kvinner og menn.

Helseministerens innlegg: store ambisjoner – krevende realiteter

Som tradisjon tro kom også helse­ministeren. Jan Christian Vestre holdt et innlegg om «fremtidens helsevesen» og tok seg god tid til spørsmål fra salen.

Han pekte på behovet for en gjennom­- gang av styringsformen og viste til begrenset tilgang på fagressurser. Som eksempel trakk han frem NHS, og hva kronisk underfinansiering kan føre til. Målet for norsk helsevesen er en sammenhengende, faglig sterk og attraktiv helsetjeneste som sikrer god og likeverdig behandling.

Men: omstilling krever investeringer. Innovasjon fordrer tid. Mange prosesser går for raskt, og frister for innspill er ofte for korte. Flere leger opplever lite eierskap til omstillingsprosesser, og fra salen ble det understreket at ­medvirkning er avgjørende for å­ ­lykkes. Samtidig viser forskning og utdanning et stadig økende press, og mange spesialister står i samtidighetskonflikter.

Kontrasten mellom helseministerens visjoner og virkeligheten med ostehøvel­- kutt ble ikke mindre tydelig. Christel Eriksen minnet om Per Fugellis ord: «Tillit er gull i helsevesenet.»

Dag to: utfordringer, etterutdanning og prioriteringer

Dag to startet med en hilsen fra president Anne-Karin Rime. Hun pekte på utfordringer som legeflukt, underskudd og mange samtidige omstillingsprosesser. Kampanjen Gjør kloke valg ble trukket frem som viktig – men må forankres faglig og ikke brukes som sparetiltak.

Det ble også orientert om arbeidet med et nytt etterutdanningsdiplom for spesialister, med fokus på individuell etterutdanningsplan, kurs- og kongress­deltakelse og planlagt etterutdanningspermisjon. Svensk Läkarförenings ordning har vært en inspirasjon.

I gruppearbeidet om prioriteringer i tariffoppgjør ble fordeler og ulemper ved lokale versus sentrale oppgjør diskutert. Det var bred enighet om at lønnsnivå, etterutdanning og seniorpolitikk må prioriteres videre. Passive vaktordninger med kort utrykningstid ble fremhevet som særlig utfordrende.

Leger i trøbbel: straff, erstatning og tillitsvalgtes rolle

Avslutningsvis orienterte spesialråd­giver og advokat Stine Kathrin Tønsaker i Legeforeningen om «leger i trøbbel – straff og erstatning». God håndtering av feil er avgjørende både for pasientsikkerhet og for å ­ivareta den som er rammet. Tillits­valgte har en viktig rolle når helsepersonell står i krevende situasjoner. Ingen skal stå alene når virksomheten ikke har lagt godt nok til rette for å unngå hendelser.

Takk for engasjementet

Overlegeforeningen takker alle del­takerne for stort engasjement og gode diskusjoner. Ta gjerne kontakt i tiden fremover – vi sees igjen på vårkurset 2026 i Oslo.

Kristin Krogvold og Hanne Gillebo Blom. Alle foto: Tor Martin Nilsen