Ny modell for utvikling av faglige retningslinjer

– Kvalitetsinstituttet skal hjelpe de faglige miljøene i utarbeidelsen av kliniske retningslinjer gjennom systematisk arbeid basert på den nyeste og beste evidensen. Målet er å sette helsepersonellet i stand til, sammen med pasientene, å treffe kvalifiserte beslutninger om utredning og behandling, forklarte direktøren for Sundheds­væsenets Kvalitetsinstitut, Jens Winther Jensen.

I september 2024 dro fagstyret i Legeforeningen på studiereise til Aarhus sammen med ledelsen i fagavdelingen for å lære mer om danskenes prosess for å endre organiseringen av arbeidet med nasjonale kliniske retningslinjer (omtalt i «Med fagstyret til Danmark for å lære om retningslinjearbeid», Overlegen nr. 3, 2024).

Siden den gang har danskene landet en ny og omfattende avtale. Denne høsten reiste president Anne-Karin Rime, medisinsk fagdirektør Johan Torgersen, seksjonssjef Bente Kristin Johansen, og fagstyrets leder tilbake, sammen med ledere fra de regionale helseforetakene, for å høre mer om samarbeidet mellom fagmiljøene, ­regionene og Sundhedsvæsenets Kvalitetsinstitut.

Med denne avtalen har de fag­medisinske miljøene i Danmark fått en helt sentral rolle som partner i ­utviklingen av kliniske retningslinjer. Modellen vekker betydelig interesse også i Norge.

Fagmiljøene lager retningslinjene

– De legevitenskapelige selskapene er fortsatt de det er naturlig å gi oppgaven med å lage nasjonale kliniske retningslinjer til, fortalte Jens Winther Jensen, tidligere direktør for Regionernes Kliniske Kvalitetsudviklings­program (RKKP) og nå leder for det nye kvalitetsinstituttet.

Danskene mener de har funnet en modell for dynamisk og kontinuerlig retningslinjearbeid som gir bedre implementering i klinikken, nettopp fordi fagmiljøene selv står for arbeidet.

Da vi besøkte RKKP i Aarhus i 2024, var planene om en oppskalering allerede på plass. Nå fikk vi høre resultatet1: en ny avtale som kobler retningslinjer tett opp mot kvalitetsregistre og Vælg Klogt – deres versjon av Gjør kloke valg.

Denne gangen deltok også fagdirektør­ene og de administrerende direktørene fra RHF-ene.

Inspirert av Norge – men tatt videre

Ved forrige besøk fortalte danskene at endringsprosessen begynte da de så at Norge oppnådde bedre kreftresultater gjennom handlingsprogrammer. Danmark etablerte derfor regionale, multidisiplinære kreftgrupper ansvarlig for både kliniske kvalitetsdatabaser og retningslinjer. Resultatene kom raskt.

Dette arbeidet er senere utvidet til flere fagområder og koblet tettere til kloke valganbefalinger. Danskene fremhevet særlig gevinsten ved å ­samlokalisere sekretariatene som jobber med kvalitetsdata, retnings­linjer og kloke valganbefalinger. Samarbeidet skapte merkbare syner­gier, og regionene ønsket å videreut­vikle det.

Resultatet ble Sundhedsvæsenets Kvalitetsinstitut – et felles organ som samler RKKP og store deler av Behandlingsrådet (dansk «Nye metoder»). Regionene står bak etableringen, og de har inngått en samarbeidsavtale med Lægeforeningen og de legevitenskapelige selskapene. Disse får nå en formalisert nøkkelrolle i retningslinjearbeidet.

Bedre prioriteringer

Winther Jensen møtte delegasjonen sammen med visedirektør Henriette Lipczak. De beskrev et system der kvalitetsinstituttet kontinuerlig overvåker og analyserer kvalitetsdata for raskt å fange opp behov for å oppdatere «landsdekkende retningslinjer». Målet er likeverdig behandling – uansett region.

Danmark har også, basert på helsedata og sin nye helseplan, besluttet å flytte ressurser dit kapasiteten eller kompetansen mangler. Bedre prioriter­inger er en del av kjerneoppdraget.

Ved å knytte kvalitetsregistre, ­retnings­linjeutvikling, avviksover­våkning og prioriteringsvurderinger tett sammen, ønsker instituttet å bygge effektive og dynamiske enheter med store synergier.

Noe å hente hjem?

At både fagdirektører og administrer­ende direktører fra RHF-ene ble med på reisen, gjorde besøket nyttig og viktig.

Vi ble enige om å fortsette dialogen om hvordan Legeforeningen og RHF-ene kan videreutvikle arbeidet med kliniske veiledere og retningslinjer i Norge.

Flere fagmedisinske foreninger har allerede utviklet svært gode veiledere, og noen er publisert på metodebok.no – som gynekologenes og barnelegenes veiledere, som jevnlig oppdateres og brukes bredt i klinikken. Legeforening­ens fond for kvalitet og pasientsikkerhet bidrar i stor grad til finansieringen.

Helsedirektoratet har formelt ansvar for normerende retningslinjer, men har begrenset kapasitet og lager dem primært på et overordnet nivå. Klinik­erne etterspør mer konkrete og oppdaterte råd. Flere områder mangler fortsatt moderne retningslinjer, noe som gir både uønsket variasjon og lite konsistent pasientbehandling.

Felles retningslinjer for helhetlige pasientforløp

Det er et stort behov for kliniske vei­ledere og retningslinjer som styrker overgangene mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Også Danmark strever med å koble kommunene tett nok på.

I Norge ser vi gode resultater fra samarbeidsprosjekter mellom fag­miljøer, finansiert av Legeforeningens fond. Høringsløp internt og eksternt gir bred forankring og reduserer variasjon.

Samarbeidene som barneleger–allmennleger og ortopeder–radiologer–allmennleger har laget, er trukket frem av RHF-ene som modeller for bedre ressurs­bruk og mindre geografisk variasjon.

Ett steg videre

Legeforeningen er klar for å ta neste steg sammen med RHF-ene og utforske modeller for partnerskap. Den danske modellen er et interessant utgangspunkt, men må tilpasses norske forhold.

Målet er å etablere en robust struktur for utvikling av oppdaterte kliniske veiledere og retningslinjer, tette hullene der det mangler, og sikre nasjonale standarder.

Dette er mulig dersom vi klarer å skape like gode, dynamiske prosesser som danskene – fra idé til utvikling, implementering, evaluering og revisjon.