Kjære kolleger

Det nye sykehuset i Drammen ­åpnet for kort tid siden – med både Kronprins og helseminister til stede. Som alle komplekse statlige byggeprosjekt har også dette hatt sin budsjettsprekk. I 2023 ble rammene for prosjektet justert med 2,4 mrd. kroner. Sykehuset man nå forlot ble bygget da redaktøren gikk ut av barneskolen, og i min verden er det en kort levetid for et slikt bygg. Eller kanskje ikke – det er jo mer enn en mannsalder siden. Sentralblokken ble åpnet i 1980, og da et planlagt byggetrinn 2 ikke lot seg realisere, var jakten på ny byggetomt tidlig i gang. Den historien er verdt et eget kapittel!

Nesten samtidig åpner nytt sykehusbygg på Ullandhaug i Stavanger, og for et år siden tok man også i bruk det nye klinikk- og protonbygget på Radiumhospitalet. Det er ikke egentlig oppsikts­- vekkende at denne typen prosjekter har budsjettsprekk. Det mest dramatiske og interessante er noe annet: Gjeldsbyrden som følger med nye bygg skal betjenes av foretakene slik vi har rigget oss med Foretaksmodellen – og dette kveler økonomien.

I «Overlegen» har vi debattert dette temaet i en rekke innlegg over flere år, ikke minst i de siste utgavene. Det er åpenbart at denne finansielle slagsiden ved modellen må endres. Vi er ingen butikk – vår oppgave er å levere helsetjenester til landets innbyggere. Det blir kunstig å tvinge dette inn under Regnskapsloven, når man ser hvilke konsekvenser det får for foretakene som må balansere budsjettene. På ­klinikk- og postnivå spares det nå til beinet, og det går direkte utover pasientbehandlingen. Det viktigste av alt er å komme i mål.

Jeg var en tur i Drammen forrige uke og traff kjente som var meget godt fornøyd med sitt nye sykehus. En som hadde vært der til et poliklinisk besøk, var imponert over digitaliseringen og bruken av SMS – og opplevde dette som effektivt. En annen, som jobber der, var glad for at flyttingen gikk fint og fortalte om helt vanlige oppstarts­problemer. Pasientene bestiller mat via QR-kode på rommet og annet nytt og moderne – og det er fantastisk flott å være i nye bygg også som ansatt. For­sidebildet denne gang er tatt fra et vindu på den nye fødeavdelingen, som et uttrykk for oppsiden ved å komme i nye lokaler.

Det er snart tid for «Hovmesteren» og sluttreplikken «Same procedure as every year!». Det er relevant også her, fordi Nye Drammen er skåret over samme lest som andre sykehus i nyere tid – og dermed for trangt. Vi gratulerer med flott arkitektur og imponerende utearealer mot sjøsiden, samt jern­banen nesten integrert i komplekset. Men bruksarealer som er avgjørende for ansatte i hverdagen, er det nok en gang spart på.

Hvorfor skjer dette – her og ved de andre nye byggene? Hvordan kan det skje, når dette har vært så omfattende kritisert, også i offentlige rapporter (NOU 2023:8)? Min rapport er anekdotisk, men blir bekreftet av andre i dette nummeret: På en post med 12 ansatte til stede har man møterom med 6 sitteplasser, og stående rapport er gjeninnført. I gamle omgivelser hadde man 5000 skritt på en vanlig vakt – i det nye 12 000 – som et bilde på planløsningen. Undersøkelsesrom, kontorplasser – same old story. Igjen og igjen.

AHUS ble bygget for lite, ikke bare på grunn av regnefeilen om pasientgrunnlaget, men også med mangel på arbeidsrom av mange kategorier – noe som skriver seg fra svak planlegging. Kalnes – samme historie. Nye Hammer­- fest og Kirkenes likeså. Selvsagt har kvadratmeterprisen betydning for at byggene blir for små, men det er bemerkelsesverdig at man reduserer det som skulle være det viktigste for rasjonell og effektiv drift: arbeidsrommene. Undersøkelsesrom, operasjonsstuer, møterom for vaktrapporter, insistering på åpne kontorarealer, clean desk-prinsipper og mangel på garderober. Alt gjelder ikke alle bygg, men sjokkerende mange av elementene går igjen i nesten alle nye sykehus. Det er kontraproduktivt i møte med forventninger om økt effektivitet. En vakker utsikt kan sukre pillen, men slike mangler tvinger frem alternative «driftsløsninger» – og behov for utvidelser, altså tilbygg.

Er det forresten en solnedgang vi ser mot? De lokalkjente vet svaret. En solnedgang – for den offentlige helsetjenesten, for velferdsstaten, for verden slik vi kjenner den? Det er mørketid i mer enn én betydning av ordet.

Ha en fredelig jul – og de beste ­ønsker for et nytt budsjettår!