Nye regler om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Konkret innebærer lovendringen et nytt første og annet ledd i arbeidsmiljølovens § 4-3. Målet er å gi arbeidsgiverne en bedre veiledning om forhold de bør vurdere og eventuelt jobbe med, for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Ny lovtekst er som følger:

• 1) Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
• 2) Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer er i tillegg til forhold som nevnt i tredje til sjette ledd blant annet
  a. Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
  b. Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
  c. Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet
  d. Støtte og hjelp i arbeidet

Nåværende første til femte ledd blir tredje til sjuende ledd.

I tillegg til lovendringen, vil Arbeidstilsynet utforme nye forskriftsbestemmelser til loven.

Hvorfor endres loven?

Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal sikre et trygt, helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø. Den regulerer rettigheter og plikter for arbeidsgivere og arbeidstakere, med mål om å forebygge skader og sykdom, fremme trivsel og sikre medvirkning og like­stilling i arbeidslivet.

Allerede i lovens formålsparagraf, står blant annet følgende:

«[Lovens formål er ]….å sikre et ­arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger…»

I lovens kapittel 4 finner vi en rekke bestemmelser som stiller krav til arbeidsmiljøet, og som legger rammene for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø både fysisk og psykososialt. Kapittelet handler om flere sider ved et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, slik som fysisk utforming av arbeidsplassen, medvirkning, tilrettelegging og oppfølging av sykemeldte, og loven utfylles av en rekke mer konkrete forskrifter.

Både i loven, og ikke minst i forskrift­ene til loven, har det vært et mye sterkere søkelys på de tradisjonelle, fysiske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorene enn de psykososiale siden ved arbeidsforholdet.

Arbeidstilsynet er et offentlig organ som blant annet skal føre tilsyn med at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. I 2021 startet Arbeidstilsynet et arbeid med å utrede ulike tiltak som kan sette virksomhetene bedre i stand til å forebygge uheldige psykososiale belastninger. Arbeidet resulterte i en rapport («Behov for bedre regulering av arbeidsmiljø­lovens krav til psykososialt arbeids­miljø», 2023), som blant annet identifiserer et behov for styrket veilednings­- innsats. I tillegg konkluderte Arbeidstilsynet med at regelverket (lov og forskrift) burde justeres.

Hva menes med psykososialt arbeidsmiljø?

Arbeidsmiljøloven gir noen holdepunkter for hva som menes med ­psykososialt arbeidsmiljø. Det står for eksempel i den generelle bestemmelsen i § 4-1 at «… arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og ­psykiske helse og velferd.»

Videre fremgår det av bestemmelsen i § 4-3 at arbeidstakers integritet og verdighet skal ivaretas, arbeidstaker skal beskyttes mot trakassering, vold og trusler, og arbeidet skal utformes slik at den enkelte arbeidstaker har kontakt med kollegaer.

Ut over det, har ikke loven noen definisjon av begrepet «psykososialt arbeidsmiljø». Tilfellene som er regulert i § 4-3 er ikke ment å være en fullstendig opplisting av alle relevante psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Også andre faktorer som påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet vil være dekket av den generelle bestemmelsen i § 4-1 første ledd. Dette poenget er det imidlertid ikke så lett å få øye på for lovens brukere, noe som kan føre til at virksomhetenes fokus på dette området kan bli for snevert. Både lov og forskrifter gir i dag liten veiledning om hva som skal til for å forebygge uheldige psykososiale belastninger.

Arbeidsgiver og arbeidstakere, særlig tillitsvalgte og verneombud, bør sette seg inn i lovteksten og forskriftens bestemmelser

Hva mente Legeforeningen om endringene?

I forbindelse med høringsrunden til lovendringen, leverte Legeforen­ingen et høringssvar hvor Overlegeforeningens innspill var godt ivaretatt.

Legeforeningen var i all hovedsak positiv til lovendringene, og vektla at et tydeligere og mer konkret regelverk kan bidra til økt grad av forebygging av psykiske helseproblemer knyttet til arbeidssituasjonen. Legeforeningen pekte også på at psykisk helse og trivsel på arbeidsplassen er essensielt for at ansatte skal kunne utføre sitt arbeid på en trygg og effektiv måte, spesielt i helsevesenet, der ansatte ofte står overfor høye belastninger.

Legeforeningen understreket viktigheten av involvering og medbestemmelse for de ansatte, både enkeltvis og gjennom tillitsvalgte.

Hva innebærer endringen i praksis?

Lovendringen innebærer ingen såkalte materielle endringer i regelverket. Det vil si at det ikke innføres noen nye rettigheter og plikter. Hensikten er å utfylle og presisere hva som allerede i dag ligger i kravet til fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

I tillegg til ovennevnte lovendringer, vil Arbeidstilsynet utforme forskriftsbestemmelser som gir tydeligere og utfyllende krav til psykososialt arbeidsmiljø. Dette gjøres ved å bygge ut allerede eksisterende «Forskrift om utfør­else av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid).

Denne forskriften får en ny del om krav til psykososialt arbeidsmiljø, som tydeliggjør hvordan arbeidsgiver ­konkret skal arbeide for å oppfylle lovens krav på området og regulerer generelle krav til:

• et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø
• kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet
• risikovurdering av arbeidsmiljøet
• utforming av planer og tiltak
• informasjon og opplæring

Hva kan gjøres på arbeidsplassen?

Arbeidsgiver og arbeidstakere, særlig tillitsvalgte og verneombud, bør sette seg inn i lovteksten og forskriftens bestemmelser.

Det er også viktig at det jobbes systematisk og målrettet med tiltak som kan fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø. Det i tillegg svært viktig at medarbeiderne involveres i arbeidet.

Involvering kan skje på flere måter. Den enkelte medarbeider kan involveres og høres ved regelmessige arbeidsmiljøundersøkelser og vernerunder. Det psykososiale arbeidsmiljøet bør også være tema i årlige medarbeidersamtaler. Til sammen vil slike tiltak bidra til å kartlegge hvordan det psykososiale arbeidsmiljøet i virksomheten er, og det gir viktig informasjon som arbeidsgiver kan ta med seg i forebygg­ingsarbeid og utforming av tiltak. Det er viktig at funn som følger av kartlegg­ingen følges opp i virksomheten. Dersom risikoer og forbedringsområder ikke følges opp med tiltak, vil det kunne medføre at de ansatte ikke ser verdien av å bidra i arbeidsmiljøet og det vil heller ikke føre til ønskede endringer.

I tillegg vil tillitsvalgte ha en viktig rolle ved kartlegging av arbeidsmiljøet og ikke minst i prosessen med å utforme ulike tiltak. Tillitsvalgte har medbestemmelsesrettigheter nedfelt i hovedavtalene og er en viktig samarbeidspartner for arbeidsgiver. Det er viktig at de tillitsvalgte involveres tidlig og gjennom hele prosessen, da tillitsvalgte er et viktig bindeledd mellom ledelse og ansatte. De tillitsvalgte har god kjennskap til hva som rører seg på arbeidsplassen og vet hvilke utfordringer som finnes og hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige.

I Arbeidstilsynets forslag til nye forskriftsbestemmelser, legges det opp til at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte får løpende informasjon om risikofaktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og om iverksatte tiltak og rutiner. Det er i tillegg foreslått at forskriften skal inneholde et krav om at kartlegging, risikovurdering og tiltak skal gjøres og utformes i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Fokuset på samarbeid og involvering er en viktig del av å få og opprettholde et godt psykososialt arbeidsmiljø.