Refleksjoner etter en lederkarriere

Å være leder i en sykehusavdeling har endret seg vesentlig i de snart 40 årene jeg har vært yrkesaktiv. Jeg har vært spesialist i anestesiologi siden 1984 og har formell lederutdanning. De siste 11 årene har jeg hatt lederansvar som avdelingssjef og klinikkdirektør. Jobbens innhold har endret seg mye på denne tiden.

Av Jan Sverre Vamnes, overlege, Dr.med., Sykehuset Østfold Kalnes

Jobben som leder har hele tiden tatt 100% av arbeidstiden min, men aktivitetene har endret seg. Til å begynne med hadde vi sekretær og en personalavdeling som ordnet det meste. Gjennom korte beskjeder eller gule lapper ble innstillinger skrevet, arbeidsavtaler forlenget og tillegg for UTA eller vaktlønn endret. Det fantes diktafon og noen som skrev det man hadde behov for. Nå gjør man alt dette selv gjennom Gat og Personalportalen. Alle notater og brev skriver lederen selv, og det tar mye lenger tid enn før. I min aldersgruppe har man aldri lært å skrive fort på tastatur. Unødvendige og for lange møter florerer, og man har ikke lenger eget kontor hvor man når som helst kan ta en samtale under fire øyne.

Forholdet til ledelsen har endret seg. Å være avdelingssjef har jeg alltid oppfattet som et tillitsverv, og det ble tilrettelagt slik at vi hadde redskap til å gjøre jobben. Etter hvert har budsjettene skrumpet, det stilles strengere krav til øket produksjon og man har innført det jeg kaller kontrolledelse. Bemanningsplaner og arbeidsplaner skal ­kontrolleres, byttetider skal reduseres og bemanningen minimaliseres for et bedre økonomisk resultat. Jeg tror de fleste ledere har drevet samvittighetsfullt og sørget for en kvalitet i pasientbehandlingen som ligger godt innenfor forsvarlighetsgrensene. Generelt sett flyttes disse grensene nå nærmere hverandre. Da er vi på vei i feil retning. Dagens økonomiske situasjon med lavere budsjett og høyere produksjonskrav vil gå utover andre funksjoner som opplæring og veiledning, kvalitets- og fagutvikling og forskning.

Også som yngre lege var jeg i nærkontakt med avdelingsledelsen, har vært skjemalegger i et par dekader og hatt innsikt i administrasjon og ledelse. For vel 30 år siden var jeg med avdel­ingssjefen på et møte med personal­sjefen. Vi hadde invitert oss til et møte fordi legene hadde for mye å gjøre og trengte tilskudd. Vi gikk ut av møtet med to nye stillinger. Den gang var ledelse enklere på alle måter. Det var todelt ledelse og avdelingssjefen var fornøyd med en hel kontordag i uken, resten var klinikk.

Personalet følte seg likevel sett og ivaretatt, det var enklere å være leder.

I en tid med dårlig økonomi og høyere krav må vi som ledere si fra når grensene er nådd. Vi kan ikke redusere innsatsen overfor LIS eller begrense andre ikke direkte pasientrettede aktiviteter. Dagens kontrolledelse får ikke det beste ut av medarbeiderne, verken mellomledere eller de trofaste sliterne. Vi bør satse mer på prestasjonsledelse med klare mål, motivasjon og kompetanseutvikling.

Jeg representerer en ren legeavdel­ing som tjenestegjør for to operasjonsavdelinger og en intensivavdeling i tillegg til vår generelle funksjon på sykehuset. Denne organisasjonsformen er uvanlig innenfor anestesiologien, men finnes oftere i indremedisin. Oppsplitting på denne måten gjør at man mister «limet» mellom yrkesgruppene og gir dårligere kontakt med oppdragsgiverne. Man opplever ofte at det bestilles tjenester uten forutgående ­kommunikasjon om ressursens til­gjengelighet. Legene bør organiseres tett innpå de yrkesgruppene man skal jobbe sammen med. Dette gir fellesskap og god kommunikasjon som ­bidrag til måloppnåelse.

Når budsjett og prestasjonskrav utvikles til omvendte proporsjonaler blir ledelse komplisert. Jeg takker for meg, går over i klinikernes rekker og gleder meg. I motsetning til andre yrkesgrupper er det lettere for leger som ledere å gå over i klinikk. Man behøver ikke gå på akkord med sam­vittighet og pasienters behov. Dette er i seg en stor utfordring i forhold til utvikling innenfor sykehusledelse i årene som kommer, og bør settes på dagsorden hvis vi vil satse på leger med god bransjekunnskap som ledere. •