Høsten 2016 er det 30 år siden professor Ole Berg ønsket det første kullet velkommen til det som da het «kandidatstudiet i helseadministrasjon». Datoen var 26. august 1986 og stedet var Rikshospitalet. Legeforeningen spilte en helt avgjørende rolle ved å støtte studiet økonomisk de første årene. Studiet har siden oppstarten gjennomgått flere endringer, slik som ved omleggingen til mastergrad fra høsten 2003. Over 800 kandidater er utdannet, hvorav leger har vært i flertall. Målet med studiet har alltid vært å være en relevant, faglig sterk og attraktivt lederutdanningen for helsevesenet og for leger.

Leger og ledelse

Leger har faglig innsikt og vet hvordan klinikken fungerer. Leger bør være involvert i viktige beslutningsprosesser og i ledelsen av tjenestene. For noen tiår siden var det mange som mente at en leder kunne lede hva som helst og at faglig kompetanse nærmest var diskvalifiserende for å bli leder. Pendelen har snudd – det er få som tror det er mulig å drive helsevesenet uten faglig innsikt og at legene deltar aktiv i ledelsen av tjenestene. Forskning utført ved vår avdeling viser at klinikere som påtar seg et ledelsesansvar ofte kastes inn i rollen og opplever et ønske om å være bedre forberedt til å møte de krevende utfordringer en lederrolle gir. De siste årene er det etablert mange gode tilbud om lederutdanning. Universitetet i Oslo ønsker å bidra til å styrke tjenest­- ene ved å tilby utdanning på master­nivå innen helseledelse.

Samlingsbasert program

Den gamle modellen var skreddersydd overlegepermisjonen med intensiv undervisning over fire måneder, noen ukeskurs i neste semester og masteroppgaveskrivning i det tredje semest­eret. En undersøkelse blant tidligere studenter viste at selv om mange satt pris på den intense høsten ville mange i dag hatt vansker med å få sammenhengende permisjon til å gjennomføre studiet. Høsten 2015 dro vi på studiereise til utenlandske universiteter som har tilsvarende «executive» program. Møtene med engasjerte lærere på Yale University og University of Minnesota inspirerte oss til å tenke nytt. Fra høsten 2016 er studiet omgjort til et samlingsbasert studium, da vi mener dette vil gjøre studiet enda mer attraktivt. Vi vil starte med to ukers intensiv undervisning tidlig på høsten og deretter ha 10 kortere samlinger. Studieturen, som er blitt et varemerke for studiet, vil bestå som et ukeskurs. De siste ti år har stud­enter bragt impulser hjem fra så forskjellige land som India, Hellas, Japan, Sveits, Nederland, Storbritannia, Belgia, Frankrike, Kina og USA. Vi vil gjerne fortsette å bidra til å bringe nye ideer og perspektiver til norsk helsetjeneste.

Erfaringsutveksling på tvers

Samlingene vil være preget av erfaringsutveksling og læring i grupper, og det vil legges til rette for at masteroppgaven kan knyttes direkte til studentens arbeidssituasjon. Man får som student på programmet innføring i et bredt spenn av fagområder som ledelse, ledelsespsykologi, organisering, helsepolitikk, helseøkonomi og helserett. Målet er å gi deltakerne det de trenger av kunnskap og ferdigheter for å kunne håndtere kompleksitetene i dagens helsevirkelighet, men også gi verktøy og forutsetninger til å bidra til nyskapning i helsetjenesten.

Sterkt fagmiljø og nettverk

Avdeling for helseledelse ved Universitetet i Oslo er del av Det medisinske fakultet og representerer et sterkt tverrfaglig miljø som i hovedsak består av leger, statsvitere og økonomier. Hovedvekten av undervisningen blir gitt av avdelingens egne tilsatte som har lang erfaring fra forskning og ­undervisning. Avdelingen har et om­fattende nettverk gjennom sine tidlig­ere studenter. Alumniorganisasjonen Norsk forum for helseledelse er aktiv og arrangerer den årlige åpne konferansen «Helselederforum». Nettverket benyttes også i undervisningssammenheng ved at man henter inn eksterne ledere fra norsk helsevesen.

Nye muligheter?

Det var mye bra med den gamle ­modellen, men vi håper at den nye modellen vil egne seg bedre for flere. Med omleggingen ønsker vi å legge til rette for at leger som enda ikke har opparbeidet rett til overlegepermisjon kan ta studiet, og at nytilsatte ledere skal kunne gjennomføre programmet uten å måtte være fraværende i fire sammenhengende måneder. Ved å spre overlegepermisjonen over ett og et halvt år vil man lett kunne gjennomføre programmet. Studiet vil kanskje også bli et reelt alternativ for allmennleger og privatpraktiserende spesialister. Vi håper at et tett samarbeid over ett og et halvt år vil bidra til å bygge bånd og nettverk som vil være verdifulle for den som påtar seg lederoppgaver. •