Utsettelse er ingen løsning

AV overlegeforeningens leder Arne Laudal Refsum

I folkelig tale sies det at å pisse i buksa for å holde varmen gir kortvarig glede.

Det er dessverre slik at mye av driften i sykehusene følger dette prinsippet. Det er blitt et mantra at budsjettene skal holdes, og derfor må alle andre hensyn vike. Man skal ikke gå langt i norske sykehuskorridorer før man ser at vedlikehold og rengjøring er oppgaver som er nedprioritert eller utsatt. Det er riktignok ingen ny problemstilling, den var aktuell også i tiden da fylkeskommunene var eiere av sykehusene. Jeg tror at dette på sikt vil tvinge frem diskusjonen om det som internasjonalt kalles PPP, Private Public Partnership. På norsk kalles det OPS, Offentlig Privat Samarbeid. Se for dere nye moderne bygninger, riktignok eid av et privat selskap. Sykehuset må riktignok betale husleie for bygningene, men da skal lokalene være rene, pene, godt vedlikeholdte og hensiktsmessige. Denne diskusjonen skjer over hele Europa. Til nå har det vært kraftige ideologiske motforestillinger mot dette i Norge, men den nye veien mellom Kristiansand og Arendal er finansiert på denne måten, det samme er Persbråten Videregående skole i Oslo.

En ting er bygninger og renhold. En annen ting er arbeidsmiljø. God vakt undersøkelsen fra det statlige Arbeidstilsynet gir pålegg om forbedringer av arbeidsforholdene ved omtrent alle sykehusene i Norge. Det er spesielt forholdene mellom oppgaver og ressurser som blir påpekt. Det samme har vi vist ved Econrapporten. Tildelte ressurser står ikke i rimelig forhold til ressursene som stilles til rådighet. Vi har fått høre at det er udemokratisk å bruke mer enn det som er bevilget. Jeg vil hevde at det er udemokratisk å pålegge større oppgaver enn det man bevilger midler til. Nå er det forskning, kurs, kongresser og overlegepermisjoner som blir utsatt eller avslått. Det er imidlertid slik at mange B-dels avtaler gir klare rettigheter i kraft av å være tariffavtaler, det samme er A2 mellom Spekter og Legeforeningen. Det betyr at å spare på dette feltet er å utsette rettigheter, så selv om man går i balanse i forhold til budsjettet i år, så kommer regningen neste år, og da skal også 2010 sine kurs, kongresser og permisjoner avvikles, så regningen kommer uansett. Den burde i alle fall gjøre det. Men som med vedlikeholdet av sykehusbygninger, frykter jeg at dette blir nedprioritert på ubestemt tid. Vi må bruke avtaleverket fullt ut. Dersom kurs avslås, må kursbehovet vurderes opp mot Spesialisthelsetjenesteloven og Helsepersonellovens krav til forsvarlighet, og tariffavtalenes bestemmelser. Klag til tillitsvalgte, og få disse til å klage til Legeforeningen sentralt dersom avtalene er brutt. Vi vil ikke en gang til oppleve et vedtak som det Helse Sør-Øst gjorde i høst i forholdet til kirurgisk høstmøte, hvor deltagelsen ble forhindret. Forskningsprosjekter skulle utsettes, som om kompetente forskere kan finne seg i å gå arbeidsløse i en periode for så å starte opp forskningsprosjektet igjen, bare vi er inne i et nytt budsjettår. Selvfølgelig vil de finne annet arbeid, og da vil forskningssatsingen som Helse Sør-Øst skryter av å ha på trappene dø av utsettelsen. Å pisse i buksa gir kortvarig glede.