Vold og trussel om vold på arbeidsplassen

Hva er dine erfaringer som hoved­verneombud om temaet vold på arbeidsplassen ved St. Olavs hospital?

Når det gjelder forebygging og hånd­tering av vold og trusler, så har psykisk helsevern hatt dette godt implementert i sitt systematiske HMS-arbeid gjennom mange år. Ved tidligere avd. Brøset i Trondheim har de utviklet en metode for forebygging som benyttes der man er kjent med pasientens tidligere voldshistorikk; Børset Violent Checklist (BVC). Metoden benyttes i store deler av landet. Men jeg går ikke videre inn på dette nå. Jeg har ikke erfaring fra dette området, så da må du snakke med noen andre. Når det gjelder vold/trusler i somatikken, har det tradisjonelt vært lite fokus på dette. Det har kanskje ikke vært en stor utfordring tidligere, men vi ser nok en økende tendens også her. Det er flere områder i somatikken som peker seg ut. I flere av disse områdene kan voldelig og truende adferd knyttes til diagnose. Dette har gjort, og kan sikkert fortsatt føre til, at man velger å ikke gjøre noe nummer ut av det. «pasienten var jo syk». Vi har blitt litt flinkere til å melde/dokumentere slike hendelser, men det er nok store mørketall her. Vi er ikke vant til å ­tenke egen sikkerhet (HMS) i helse­vesenet, særlig har leger hatt et fjernt forhold til dette. Som en ortoped sa til meg en gang; «vi er ikke så opptatt av HMS og sånt vi sjø, vi vil bare få gjort jobben vår». Men hva skal til for at du skal få gjort jobben din da? Jo, du må ha trygge arbeidsforhold, Men uansett hvor syk pasientene er, og uavhengig av hva som feiler dem, skal ansatte kunne være trygge på jobb.

Er det mange saker om vold på arbeidsplassen?

Jeg har ikke oversikt over antall meldte saker, men det er ikke så mange. Det skal vi selvsagt være glade for, men jeg tror dessverre det er underrapportert, i somatikken spesielt. Særlig i avdel­inger der pasienten kanskje har endret atferd på grunn av sykdom. Det har vært vanlig å tenke at «pasienten er jo syk, vet ikke hva de gjør, kan ikke noe for det» osv. Men det er jo ikke greit å bli spyttet på, slått, eller truet, selv om pasienten er syk. Eller om det er fortvilte, frustrerte pårørende som truer, for den saks skyld. Vi har blitt flinkere til å melde, men ikke flinke nok.

Opplever du en endring i antall saker?

Ja, det tror jeg, uten har jeg har ­konkrete tall her. Det er nok en økende tendens til å ty til vold og trusler når man er frustrert. På enkelte områder er det kanskje ikke en økning i antall hendelser, men en økning i antall ­meldinger, og det er bra.

Hvor viktig er det å involvere vernetjenesten slike saker?

Vernetjenesten har en viktig rolle i det forebyggende HMS-arbeidet. Vårt oppdrag er å se til at arbeidsgiver oppfyller lov- og forskriftskrav. Enkelt risikofaktorer er vanskelig, ja til og med umulig, å eliminere. Da er det svært viktig å finne tiltak som reduserer risikoen. Vernetjenesten er pådriver i slikt arbeid. Når det gjelder vold på arbeidsplassen må det sørges for at ansatte får kunnskap både om hva som trigger voldelig atferd, og hvordan de skal håndtere aggresjon, og hva de skal gjøre når de utsettes for voldelig og/eller truende atferd. Det er viktig å ha ordninger som gjør at ansatte er trygge på jobb. Både kunnskap, organisering og sikkerhetsutstyr er viktig forhold som må vurderes. Min rolle som hovedverneombud er først og fremst å sørge for at verneombudene på enhetsnivå etterspør dersom dette ikke er satt i system hos de. I tillegg er jeg (sammen med det andre hovedverneombudet i foretaket) pådriver for å få satt risikovurdering og opplæring i system på overordnet nivå.

På hvilken måte jobber arbeidsgiver med dette temaet?

Arbeidsgiver har tatt dette på alvor, og gjør det de skal for å sikre at ­ansatte får nødvendig kunnskap. Verneombud skal sammen med ­arbeidsgiver foreta risikovurderinger av mulige hendelser og iverksette tiltak for å forhindre uheldige ­hendelser. Dette er nedfelt i Arbeids­miljølovens kapittel 4, § 4-3 (4) ­Beskyttelse mot vold m.m. som følge av kontakt med andre. Dette arbeidet skal være en del av det systematiske HMS-arbeidet. Vi har satt dette i system i vårt foretak, men vi kan bli enda bedre, gjøre denne opplæring obligatorisk for alle.

Hva er typiske saker du får på ditt bord om temaet?

Når det gjelder fysisk vold, er det slag, kvelertak, spark og spytting. Men det er også en del trusler, ­kjefting og stygg ordbruk. Ser man på statistikken vil det se ut som om det ikke er så mye, men jeg er overbevist om at det er mørketall her.

Hvordan bør vi jobbe med vold på arbeidsplassen?

Det er, som jeg var inne på, obliga­torisk å gjøre en ROS-analyse av mulige hendelser, og deretter iverksette, lage en plan for relevante ­tiltak. Dette arbeidet skal foregå kontinuerlig. Det er ikke nok å ­gjennomføre det en gang og tro at da er det gjort. Slike risikovurderinger er dynamisk. De må revideres. Da vil man få et bevisst forhold til arbeidet og det vil være lettere å etterleve tiltak, og det vil også senke terskelen for å melde hendelser. Å sette dette arbeidet tydeligere på dagsorden er arbeidsgivers ansvar, men vi som verneombud har en sentral rolle i å etterspørre, dersom det ikke skjer endringer, eller når vi opplever at det går for tregt. •