Det nye sykehuset i Drammen ­åpnet for kort tid siden – med både Kronprins og helseminister til stede. Som alle komplekse statlige byggeprosjekt har også dette hatt sin budsjettsprekk.

Økonomiske modeller kan diskuteres lenge. Når konsekvensene treffer hverdagen – i vaktrommet, i poliklinikken, på operasjonsstuen og i sengepostene – blir de umulige å overse.

Ingenting er mer uforutsigbart i det nye Stortinget enn sykehuspolitikken. Det er mulig at det som nå ser ut som kaos kan bli avløst av økte bevilgninger.

Debatten om en ny helsereform er i gang. Ambisjonene er store, og mandatet er bredt. Når helsetjenesten igjen skal vurderes på systemnivå, er det naturlig å spørre om hva som er problemene i dagens organisering og hvilket behov tjenestene skal løse i årene som kommer.

For å forstå noen av helseforetakenes økonomiske utfordringer, er det viktig å forstå hva som lå bak endringen i hvordan nye sykehusbygg har blitt finansiert før og etter 2008. I 2008 ble lån til nye sykehusbygg flyttet fra «under» til «over streken» i statsbudsjettet.

Byggeplanene i OUS innebærer svære kutt i driftsbudsjettene både fram til og etter innflytting i nye bygg. Som alt annet i Europas største sykehus er kuttene av stor skala. Fra fjoråret mangler klinikkene effektiviseringstiltak tilsvarende 600 millioner kroner. For 2026 legges det til effektiviseringstiltak for ytterligere 320 millioner kroner.