Hvor skal dette ende? S​om klinikere berøres vi stadig oftere av de økonomiske realitetene. Helsetjenesten har stått under press i mange år.

NRK-serien «LIS» har truffet en nerve. Mange leger har kjent seg igjen, og mange som aldri har vært på et vaktrom har fått et innblikk i en hverdag de ikke visste fantes. Det er bra. Vi er heldige som har et yrke folk gidder å lage TV-serier om.

Vi skal forbedre helsetjenestene våre på fagfolkenes premisser. Vi må ha en oppriktig diskusjon om hvordan vi bruker penger i dette landet.1 Det uttalte jeg i VG forrige måned.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre inviterer i dette nummeret av Overlegen til en åpen samtale om hvordan tjenesten kan fornyes, forsterkes og forbedres på fagfolkenes premisser. Det er en god invitasjon. Den fortjener et like ærlig svar.

Like bak Ullandhaugtårnet går det en smal sti som deler seg og forsvinner inn i skogen ved ­Sørmarka. Hvis du følger stien et kort stykke, kommer du til en gapahuk med et utsiktspunkt og en åker i forgrunnen.

Når Stortinget forhandler budsjett, får kommunene vanligvis mye mer penger enn sykehusene. Kan det skyldes søkelyset på høytlønte og ansiktsløse byråkrater?