Leger som inngår avtaler med helprivate oppdragsgivere må være bevisst på hvilken rettslig status kontrakten har. Det avgjørende er ikke hva kontrakten sier, men realitetene i arbeidet.

Systemet for Nye metoder ble lovfestet i 2019. Før denne tid var dette systemet, med Beslutningsforum «på toppen» utviklet som en uformell og uregulert prioriteringsmekanisme uten direkte forankring i lov og forskrift. Ordningen hadde møtt mye kritikk, både fordi den manglet en demokratisk forankring i lov, at den bestemte over store verdier og behandlingsmulig­heter uten klageadgang og at den hadde for stor avstand til utviklingen i ­fagmiljøene og deres oppfatning av behov og behandlingsmuligheter. ­Lovreguleringen var nærmest en ren formalisering av den ordningen som allerede eksisterte og endret derfor i liten grad grunnlaget for den kritikk den hadde blitt til del.

Vi har blitt bedt om å skrive noe på oversiktsnivå om utvikling i saker i Jus og arbeidslivs­avdelingen (JA) i Legeforeningen sett i lys av medlemsutviklingen, Rettshjelpsutvalget og noe mer generelt om tilsynssaker. Vi setter altså fokus på tall, tilknyttet noen refleksjoner. Vi har gjort noen undersøkelser, og fått satt opp noen tall på en ny måte, som viser noen utviklingstrekk. Tallene må leses med forbehold, da vi vet noen feilkilder finnes, blant annet registreringspraksis. Tallene er altså mer indikasjoner på en utvikling enn en fasit.

Da Covid-19 pandemien traff Norge stod svært mange av Legeforeningens medlemmer i front. Behovet for rådgivning og informasjon var massivt.

Noen og enhver kan i blant lure på om man bør gå på jobb eller holde seg hjemme. Særlig under pandemien er det viktig å ikke møte på jobb selv om symptomene er relativt milde.

Dokumentasjonsplikten er først og fremst begrunnet i hensyn til faglig ­forsvarlighet og pasientsikkerhet. Den er en naturlig del av de krav som ­stilles til profesjonsutøvelse for flere helsepersonellprofesjoner.

Varsling har stått på agendaen til Arbeidsdepartementet en god stund nå. Blant annet ble det nedsatt et offentlig utvalg 11 november 2016, og som ­leverte en utredning 15 mars 2018.De som hadde store forventninger til ­betydelige lovendringer, har grunn til å være skuffet. Noen lovendringer har blitt implementert, blant annet ble varslingsreglene ble samlet i et eget kapittel 2A den 1. juli 2017. Den siste lovendringen ble gjennomført fra 1. januar 2020.

En pasient legges inn på sykehus for et elektivt inngrep ved en kirurgisk avdeling. Hun stiller krav om at kun kvinnelig helsepersonell skal jobbe med henne.

I forrige nummer av Overlegen skrev jeg om Åpenhetsutvalgets utredning i NOU 2019:10, Åpenhet i grenseland. Utvalget redegjør for dagens regelverk knyttet til besøk, bilder, film, lydopptak mv i barnehagen, skolen, ­barnevernet og helse- og omsorgstjenesten.

Jus for leger: Åpenhet i grenseland Den senere tid har vært preget av en rekke store debatter om informa­sjonshåndtering i helsetjenesten. Mange av disse debattene er utslag av en ny informasjonshverdag preget av digitalisering, nye plattformer og nye muligheter for informasjonsdeling. Legeforeningen er sterkt engasjert i spørsmålene, da god og sikker informasjonsforvaltning er avgjørende for pasientbehandling og tillit til [...]