Helse og omsorg prioriteres høyt i Norge, og den siste tids løfter fra regjeringen tilsier at vi kan forvente en «normalisering» av finansieringen. Vi kan likevel ikke forvente økte bevilgninger for å videreføre den økte ressursbruken per pasient vi har hatt gjennom pandemien.
Det kommer stadig nye og veldig nyttige legemidler på markedet – og mange er også livsviktige. Men medisinene er dyre.
Først vil jeg takke dere overleger for den innsatsen dere gjør hver dag for å sikre pasientene våre en av verdens beste helsetjenester.
Hvis du trenger å tenke på noe annet, så anbefaler jeg perspektivmeldingen som kom i vår.
- Trenger du samisk tolk, spør legen. – Nei, svarer pasienten. Pasienten har samisk som morsmål og trenger ikke tolk. Det er den ikke-samisktalende legen som trenger tolk.
De siste tiårene er det innført et stort antall IKT-løsninger i helsetjenesten. I økende grad registreres informasjonen digitalt i stedet for på papir. Innen mange fagområder er arbeidsmåter radikalt endret og tjenestene forbedret. Ett eksempel er radiologi hvor man arbeider med digitale bilder. Teknologi har gått fra å være et støtteområde til å bli en sentral og integrert del av tjenestene.
Byggeprosjekter i sykehusene får naturligvis oppmerksomhet, både under planleggingen og mens de bygges – og etter at de er tatt i bruk.
Som overleger og klinikere møter dere prioriteringer hele tiden. Hvem skal tilses eller få time først, hvilket utstyr skal kjøpes inn, hvordan skal vaktarbeid organiseres, hvem skal få reise på kurs og konferanser i tiden som kommer, kort sagt hvordan skal avdelingens ressurser og økonomi håndteres for å gi best mulig og forsvarlig pasientbehandling ut fra tildelte ressurser.
Takk for anledningen til å dele noen refleksjoner som ny administrerende direktør i Helse Nord RHF.
I april 2003 var kartleggingen av det menneskelige genom sluttført. En ny æra av «genomisk medisin» var da allerede i emning. Begrepet «persontilpasset medisin» fikk raskt fotfeste og målbar vyer om bedre og mer individualisert behandling.
