Byggeprosjekter i sykehusene får naturligvis oppmerksomhet, både under planleggingen og mens de bygges – og etter at de er tatt i bruk.

Som overleger og klinikere møter dere prioriteringer hele tiden. Hvem skal tilses eller få time først, hvilket utstyr skal kjøpes inn, hvordan skal vaktarbeid organiseres, hvem skal få reise på kurs og konferanser i tiden som kommer, kort sagt hvordan skal avdelingens ressurser og ­økonomi håndteres for å gi best mulig og forsvarlig pasientbehandling ut fra tildelte ressurser.

Takk for anledningen til å dele noen refleksjoner som ny administrerende direktør i Helse Nord RHF.

I april 2003 var kartleggingen av det menneskelige genom sluttført. En ny æra av «genomisk medisin» var da allerede i emning. Begrepet «persontilpasset medisin» fikk raskt fotfeste og målbar vyer om bedre og mer individualisert behandling.

Sidan 2010 har vi arbeidd målretta med å ta ned talet på pasientskader i norske sjukehus. Pasienttryggleik har vore på dagsorden over fleire år og er eit av hovudsstyringsmåla våre frå Helse- og omsorgsdepartementet for 2019. Likevel får vi ikkje dei resultata vi vil ha. Framleis blir pasientar skada og fleire av skadane kunne vore unngått om vi hadde gjort det vi skulle. Det er ikkje godt nok!

Snart legger Regjeringen fram Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) for 2020-2023. Dette for å peke retning på utviklingen av helsetjenesten i Norge eller for å være mer presis, gi forpliktende styringssignaler til spesialisthelse­tjenesten og legge til rette for at kommunehelsetjenesten og fastlegene beveger seg i samme retning.

I dag bruker leger mindre tid til pasientarbeid enn for tjue år siden. Dette er ikke bare en norsk trend. Problemstillingen er internasjonal.

Ansatte som får brukt sin kompetanse har større arbeidsglede. En god oppgavedeling innebærer at leger og annet helsepersonell kan bruke tid på det de er mest kvalifisert for – klinisk arbeid som kommer pasientene til gode.