OVERLEGEN 4-2015 46 Da nåværende arbeids- og sosialminister Robert Eriksson la fram lovforslag om utvidelse av mulighetene til midlertidige ansettelser i fjor, var det mange som reagerte. Selv leder for arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, uttrykte for Dagsavisen at fast ansettelse bør være en hovedregel fordi arbeidstakere da føler en helt annen trygghet i arbeidsforholdet. «De tør å si ifra hvis noe er feil, de tør å være mer innovative og kreative», sa hun den gang.(1) Dette understreker hvor godt forankret normen om en fast og sikker jobb er i norsk arbeidsliv. Mye av årsaken til det må nok tilskrives fagforeningenes historisk sterke posisjon i norsk næringsliv. Men det er også uttrykk for at fast ansettelse har vært en villet politikk fra flere av de store politiske partiene helt siden krigens dager. Halvparten av norske sykehusleger har imidlertid ikke hatt et ansettelsesvern som har vært en selvfølge i resten av norsk arbeidsliv. Yngre leger har siden begynnelsen av forrige århundre gått i midlertidige stillinger i en eller annen form. Dette var noe av bakgrunnen for at Yngre legers forening (Ylf ) i første omgang ble stiftet i 1911. Man ønsket å ta vare på de spesifikke behovene som gruppen med de yngre legene hadde. Ylf fremmet første gang krav om faste stillinger i 1956 uten å få støtte fra Legeforeningen eller myndighetene (2), men etter foretaksreformen ble behovet for endring tydeligere. Helseforetakenes styringsiver ble større, arbeidsforholdene tøffere og forutsigbarheten for leger i spesialisering (LiS) dårligere. Likestillingsombudet kalte sykehusene verstinger når det gjaldt diskriminering av gravide (3). Fast stilling ble derfor løftet opp til å bli et satsningsområde for sentralstyret i Legeforeningen under president Torunn Janbu. Og Hege Gjessing fikk til slutt gjennomslag for faste stillinger i hovedoppgjøret i september 2014. Økonomisk trygghet Hvorfor er det så viktig for yngre leger med fast ansettelse? Trygghet er, som Bratten selv sa det, et av hovedargumentene. Og denne tryggheten har mange fasetter. Den ene er den økonomiske. LiS er i en etableringsfase og trenger forutsigbare ansettelsesforhold for å kunne planlegge livet med familie og bolig. Midlertidige stillinger gir i den forbindelse sårbarhet mtp plutselig og uforutsett sykdom. Sårbar er man også som gravid og eller som forelder som skal ut i permisjon med egne barn. Legeforeningens jurister behandler et stadig økende antall saker der leger ikke får forlenget vikariat eller ansettelsesforhold mens de er ute i slike permisjoner. Dette er ikke bare ulovlig, det forventes også å være store mørketall. Mange vil kanskje si at alt dette er gammelt nytt, men det svekker etter mitt skjønn ikke argumentene. Faglig trygghet En helt annen trygghet er den faglige tryggheten. For å kunne bli en god lege, trenger man å lese fag, trene på inngrep, repetere anatomi og se en masse pasienter. Man trenger å fokusere på faget, ikke bruke krefter på å uroe seg for hva som skjer når stillingen løper ut på tid. En svensk undersøkelse fra 2006 viste at 40% av yngre leger gikk rundt og følte på denne uroen (4). Som mangeårig tillitsvalgt er Av Christer Mjåset, leder i Yngre legers forening ›› Reform eller propp – om faste stillinger for leger i spesialisering Etter 1. juli ansettes leger i spesialisering i faste stillinger på norske sykehus. Mange mener dette er en etterlengtet reform, men flere uttrykker også bekymring for at dette skal føre til kø i utdanningssystemet. Hva vet vi så langt og hvilke utfordringer forventes å komme i tiden framover?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy