OVERLEGEN 4-2015 52 Dagens regelverk og praksis Norge har en svært omfattende regulering av helsepersonells plikter. Vi er også blant de landene som har de strengeste reaksjonsmulighetene mot helsepersonell som ikke overholder sine plikter. Vi har en ordning med formalisert advarsel fra tilsynsmyndighetene som ikke landene rundt oss har. Videre ble det i 2008 innført nye regler med relativt vid adgang til å begrense autorisasjon utenfor de tilfellene hvor vilkårene for tap av hele autorisasjonen var innfridd. Til dette kommer at Norge har en særnorsk svært streng praksis med autorisasjonstap som hovedregel dersom helsepersonell innleder forhold til pasienter eller tidligere pasienter. Totalbildet er regelverk og praksis som i langt større grad holder det individuelle helsepersonellet ansvarlig, herunder ved å begrense adgangen til yrkesutøvelse, enn i andre land vi sammenlikner oss med. Overfor virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten finnes det derimot omtrent ikke formelle virkemidler. Det finnes en adgang til å gi virksomheter pålegg, og til å gi virksomheter i spesialisthelsetjenesten tvangsmulkt. I 2014 ble det gitt 247 individreaksjoner mot helsepersonell. Det ble konstatert brudd på helselovgivningen overfor 44 virksomheter, men kun gitt til sammen fire pålegg1. Utvalgsarbeid Regjeringen Stoltenberg nedsatte i 2013 et utvalg under ledelse av jusprofessor Aslak Syse for å utrede hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenestene. Det ble etter få måneder gjort endringer i både ledelse, sammensetning og mandat for utvalget. Dette skyldtes at Aslak Syse trakk seg som utvalgsleder etter at helseminister Bent Høie hadde konkludert med opprettelse av en undersøkelseskommisjon for helsetjenesten.2 Fylkeslege Helga Arianson overtok ledelsen av utvalget etter Aslak Syse. Utvalget fikk samtidig et utvidet mandat og enkelte endringer i sammensetningen. Legeforeningens innspill til utvalget Ved å representere så å si alle leger i hele helsetjenesten har Legeforeningen en unik posisjon for å vurdere hvordan ulike virkemidler fungerer i tjenesten og hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Erfaringer høstes gjennom innspill fra tillitsvalgte og ulike organisasjonsledd, samt en rekke enkeltsaker. Basert på slike erfaringer har Legeforeningen gitt flere innspill til utvalget underveis i deres arbeid. Et hovedbudskap fra Legeforeningen har vært behovet for en erkjennelse av at helsetjenester, og sykehusdrift især, er risikovirksomhet. Det må styres for aktivt å forebygge feil. Det viktigste arbeidet som skal gi økt trygghet for pasienter skjer i selve helsetjenesten. I tillegg til tilrettelegging slik at helsepersonell kan utøve sin yrkesutøvelse forsvarlig, -forsvarlig utstyr, ventetid og koordinert, -må det etableres kulturer for åpenhet om feil og læring. Det må tilrettelegges for en oppfølgning etter uheldige hendelser og svikt som har «nytteverdi» for helsetjenesten ved at sikkerheten kan økes. Legeforeningen har advart mot fokus på omfattende oppfølgning av uheldige hendelser som vrir ressurser og oppmerksomhet bort fra ytelsen av helsetjenester, forbedrings- og pasientsikkerhetsarbeid. Legeforeningen har videre gitt uttrykk for at det ikke skal være tilsynsmyndighetenes oppgave å ivareta pasienter og pårørende etter alvorlige hendelser/feilbehandling. Dette betyr at det ikke er ønskelig med et system JUS FOR LEGER : 3 Tilsyn med helsetjenesten under revisjon Sentralstyret i Legeforeningen har bestemt at «Trygge leger – god pasientbehandling» skal være et satsingsområde i kommende periode. Bakgrunnen for dette er en erkjennelse av at frykt for konsekvensene av å gjøre feil kan føre til både manglende åpenhet og defensiv medisin. Begge deler vil ramme pasientene. Ett element i arbeidet med dette satsingsområdet er å påvirke regelverket rundt oppfølgingen av feil og uheldige hendelser i helsetjenesten i riktig retning. Av Lars Duvaland, avd.dir. Jus og arbeidsliv ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy