KI er på alles lepper og representerer en virkelig omveltning – en revolusjon. Fra å være noe litt uhåndgripelig langt der framme som de fleste av oss tenkte vi skulle «kanskje ikke en gang få med oss» - i alle fall ikke i vårt arbeidsliv – kom det over natten.
Noe har skjedd. Stadig flere innser at sykehusene er i krise. Men avstanden mellom ledelsen og de ansatte føles fortsatt uendelig stor. Svaret på krisen ligger i å tette denne avstanden. Og det kan ikke skje uten at helsepersonell blir lyttet til i langt større grad.
Vi holder på med noe stort i Norge. Vi lever i en tid hvor den teknologiske utviklingen er en revolusjon med kraft til å løse noen av de store samfunnsutfordringene vi står overfor.
Mest mulig bruk av kunstig intelligens (KI) er ikke et mål i seg selv. I helsetjenesten bør ambisjonen være bedre behandling og pasientopplevelser kombinert med en enda mer meningsfylt hverdag for ansatte. Brukt riktig, hjelper KI oss på veien til en friskere fremtid.
De siste årene har vist oss at kunstig intelligens (KI) har potensialet til å revolusjonere måten vi utfører medisinsk praksis på. Teknologien gir oss muligheten til å forbedre effektiviteten, nøyaktigheten og kvaliteten på helsetjenester.
De siste årene har kunstig intelligens (KI) for alvor blitt allemannseie. Det skyldes dels store teknologiske og vitenskapelig framskritt, men ikke minst fordi teknologien har blitt gjort tilgjengelig for alle gjennom gratis verktøy som ChatGPT.
Vi møter risikoer og etiske dilemmaer. Teknologien er fortsatt umoden. Men det er ingen tvil: kunstig intelligens vil endre helsetjenesten mer enn vi klarer å se for oss. Med trygge rammer for innføring, kan teknologien både effektivisere og forbedre den.
Den store nyheten denne våren er en EU-forordning om kunstig intelligens (KI) kalt AI Act. Den blir fullt gjeldende om to år og mange er svært begeistret.
Det er noen aksepterte ‘sannheter’ om stordata innen helse, og radiologi og nukleærmedisin spesielt.
Danskene kaller det «dødens gab»: Gapet mellom det stigende behovet for behandling og ikke nok helsepersonell til å utføre den.
