Helseløftet – valgkamp for helsetjenesten

Hva ligger i Helseløftet?

Kampanjen bygger på en tredelt idé. Helseløftet spiller for det første på det mye omtalte ventetidsløftet, men synliggjør samtidig at ventetider bare er et symptom på et større problem. Uten å adressere underliggende utfordringer som investeringsetterslep, mangel på helsepersonell og svakere rammevilkår i sykehusene, får vi ikke varig bukt med køene. For det andre er budskapet at helse må løftes opp som en hovedsak i valgkampen – på linje med klima, sikkerhet og økonomi. Til slutt er ­Helseløftet også en oppfordring til politikerne: De må komme med reelle og forpliktende løfter om å prioritere helse.

Perspektivmeldingen som kunnskapsgrunnlag

Et sentralt element i Legeforeningens politiske arbeid frem mot valget har vært Perspektivmelding for spesialisthelsetjenesten. Denne rapporten setter tall og analyser bak utviklingstrekkene vi ser: en aldrende befolkning, økende behandlingsbehov, og en spesialist­helsetjeneste som allerede er presset på bemanning, økonomi og kapasitet. Rapporten har vært et viktig verktøy for å vise hvordan dagens utfordringer henger sammen, og for å forklare hvorfor økte bevilgninger og bedre rammevilkår er nødvendig for å sikre en ­bærekraftig spesialisthelsetjeneste. Helseløftet er dermed ikke bare en valgkamp-parole, men en del av et helhetlig kunnskapsgrunnlag.

Partienes helseløfter – likheter og forskjeller

Helse har som vanlig vært på dags­orden i valgkampen, og de tre partiene som har vært mest toneangivende, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet – har alle lagt frem tydelige helseløfter.

Alle tre partier er enige om å verne om den offentlige helsetjenesten som grunnpilar, og alle har som uttalt hovedmål om å få ventetidene ned. Likevel er det tydelige forskjeller i virkemidlene, særlig når det gjelder synet på private aktørers rolle.

Arbeiderpartiet har søkt å ta eierskap til ventetidene gjennom Ventetidsløftet. Tall fra august i år viser at ­Ventetidsløftet har hatt en effekt. På landsbasis er ventetidene på vei ned, køene er kortere og det er færre fristbrudd. Arbeiderpartiet har dermed fått uttelling for sitt hovedgrep i valgkampen.

Opposisjonen har samtidig forsøkt å angripe Ventetidsløftet, og har stilt spørsmål om satsingen er så vellykket som Arbeiderpartiet påstår. Høyres helsepolitiske talsperson, Tone Trøen, omtaler ventetidsløftet som et «skippertak» og hevder at sykehusenes interne ventelister øker. FrPs helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, har uttalt at han er dypt bekymret for at flere pasienter får sine henvisninger avvist. Begge påstandene tilbakevises av helseminister Vestre.

Nå som stemmene er talt opp, begynner arbeidet for alvor. Da må vi holde partiene ansvarlige for løftene de har gitt – og sørge at de helseløftene vi er uenige i skrotes. Den neste store oppgaven blir å sikre at helse og sykehusbudsjettene blir høyt prioritert når statsbudsjettet skal vedtas.

Høyre har gjort det klart at deres helseløfte er at ingen skal stå lenge i helsekø når hjelpen finnes. Når ventetiden i det offentlige er for lang, skal pasienter få behandling hos private på det offentliges regning. Høyre ønsker å innføre et hurtigspor tilbake til jobb, med særlig prioritering av muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser og kvinnesykdommer når det offentlige kjøper private tjenester. Samtidig ­understreker de at den største utfordringen i norsk helsetjeneste er opp­gavefordeling mellom personell og satsing på tverrfaglighet, hvor de ­mener at løsningen ikke nødvendigvis er store systemreformer.

Frp går enda lenger i å slippe private inn. Deres utgangspunkt er pasientens rett til å velge fritt hvor behandlingen skal skje, uavhengig av om det er et offentlig eller privat tilbud. De gikk til valg på en 30-dagers utrednings- og behandlingsgaranti for alle pasienter. De vil likestille offentlige og private aktører og lover å gjeninnføre Fritt behandlingsvalg. FrP vil også endre finansieringsmodellen for drift og investering i sykehusene.

Etter valget

Valgresultatet gjør at Arbeiderpartiet fortsetter i regjering, og Vestre fort­setter som helseminister. Dermed er det Arbeiderpartiets helseløfter som får størst betydning for helsetjenesten i årene fremover.

Arbeiderpartiet har allerede varslet at de vil videreføre Ventetidsløftet hvor målet er at ventetidene i sykehusene skal gå ytterligere ned hvert år, og alle pasientgrupper skal oppleve en markant nedgang i ventetiden til utredning og behandling. Arbeider­partiet har de siste årene nærmet seg høyresiden ideologisk ved å åpne for en mer pragmatisk bruk av private, men innenfor rammene av offentlige avtaler.

Helseminister Vestre har også ­signalisert at innsatsen videre skal rettes inn mot langsiktige tiltak som bedre ansvars- og oppgavedeling, ­investering i medisinsk-teknisk utstyr, digitale løsninger og kunstig intelligens. Han ønsker også å intensivere Tidstyvprosjektet – et prosjekt som skal fjerne unødvendig plunder og heft som stjeler tid fra pasientbehandlingen.

Prosjekt X

Helseløftet det knytter seg mest forventning til, men også mest usikkerhet rundt, er Arbeiderpartiets «Prosjekt X». Et større reformarbeid som inntil videre ikke har en klar og tydelig retning. Rett før valget ble Helsereformutvalget oppnevnt. Et utvalg som skal utrede og foreslå nye modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge.

Både SV, Senterpartiet og Rødt har uttalt at de vil fjerne de regionale helse­- foretakene, og får støtte over blokkgrensen fra FrP, som lenge har vært en tydelig motstander av dagens modell. Det store spørsmålet blir om partiene klarer å finne sammen om et alternativ – eller om helseforetaksmodellen, og helsesaker generelt, blir mindre viktige når det kommer til de reelle forhandlingene.

For Arbeiderpartiet må søke støtte for å få igjennom sine saker og sin politikk i Stortinget. Det kan bli en prøvelse å navigere på rødgrønn side, mellom partier som også har ulike hjertesaker og prioriteringer. Arbeiderpartiet vil sannsynligvis også for­søke å forhandle på tvers av blokkene. Denne spagaten kan både trekke ­Arbeiderpartiet i en mer konservativ retning, særlig når det gjelder synet på private, eller bidra til at partiet fortsetter å nærme seg høyresiden.

Helt sikkert er at det vil bli tøffe forhandlinger fremover, med mange hestehandler og kompromisser.

Legeforeningens vei videre

Med Perspektivmeldingen i ryggen og Helseløftet som kampanjeplattform, jobber vi videre med å påvirke både opposisjon og posisjon. Men skal vi lykkes, må vi fortsette å vise at vente­tidene bare er et symptom – og at den egentlige løsningen er å gi helsetjenesten et løft som monner.

Gjennom Helseløftet har vi bidratt til å løfte helse på agendaen i valg­kampen. Nå som stemmene er talt opp, begynner arbeidet for alvor. Da må vi holde partiene ansvarlige for løftene de har gitt – og sørge at de helseløftene vi er uenige i skrotes. Den neste store oppgaven blir å sikre at helse og sykehusbudsjettene blir høyt prioritert når statsbudsjettet skal vedtas.

Med en mindretallsregjering og en rekke partier på vippen, blir stortingsarbeidet enda viktigere fremover. Når mye avgjøres i komiteene og i forhandlinger mellom partier, blir det mer rom for å påvirke gjennom høringer, innspill og møter med stortingspolitikere. •