Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (LFKP), også kalt Leger for:bedring, er en spesialforening i Den norske legeforening. Foreningen som ble stiftet på stiftelsesmøte 15.11.2017, er for leger og medisinstudenter med interesse for kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og kvalitetsledelse.
Jeg hadde ikke vært lege i mer enn tre måneder da jeg fikk æren av å overta som redaktør for Yngreleger.no, medlemsmagasinet til Yngre legers forening. Jeg er født på 90-tallet og er blant foreningens yngste rent aldersmessig – og blant de minst erfarne. Fra tidligere hadde jeg noe journalistisk og redaksjonell erfaring fra blant annet Aftenposten og Terrengsykkel.no, så jeg har kanskje mer journalistisk erfaring en den jevne lege. Det var med ærefrykt jeg tok over stafettpinnen 01.01.19.
Forvakten og bakvakten utgjør sammen et kritisk nødvendig team i sitt fagområde på sykehuset. Ikke alle opplever god teamfølelse.
Hvem vil vel sette en jurist til å være rektor på en barneskole? Eller en lege til å lede en domstol? Forskning* har vist at sykehus ledet av leger er bedre drevet enn sykehus som ikke er ledet av leger. Språk er makt og når våre ledere i dag er mer interessert i om en bestemt behandling gir økonomisk overskudd, og ikke i om den hjelper en pasientgruppe, da er dagens lederskap frikoblet, eller kanskje frakoblet, vår kliniske hverdag.
Ofs leder Jon Helle var på besøk hos OECD i Paris i november 2018 sammen med en delegasjon fra Akademikerne helse. Et av flere interessante innlegg ble holdt av Ane Auråen som sa seg villig til å skrive om OECD til Overlegen. Red.
Den 25. mai 2018 trådte nye regler for behandling av personopplysninger i kraft i EU i form av en ny forordning (GDPR). Den nye norske personopplysningsloven trådte i kraft 20. juli 2018, og fra samme dato ble EUs personvernforordning (GDPR) også gjeldende i Norge.
Den siste tiden har det pågått en viktig debatt om farlige pasientsituasjoner knyttet til manglende oversikt og registrering av medisinsk teknisk utstyr, som f.eks. pacemakere. Debatten har, svært betimelig, glidd over i en bredere problemstilling knyttet til at vi opplever et stadig økende personvernbyråkrati som trumfer viktige fagmedisinske hensyn. Dette kan i sin tur betraktes som utslag av en trend. Ikke bare i helsevesenet, men også innenfor skoleverk, politi m.fl.; en generell byråkratisering rundt primæroppgavene i samfunnet.
Konklusjoner og løsninger kan fortone seg som de eneste riktige for ledelsen, og de kan i og for seg også være fornuftige gitt forutsetningene. Men hvis folk ikke eier verken problemstillingene eller løsningene – ved at de har blitt involvert underveis – fungerer det sjelden. Det kan i beste fall bli et blaff, men så går alt tilbake til «det gamle».
Ansatte som får brukt sin kompetanse har større arbeidsglede. En god oppgavedeling innebærer at leger og annet helsepersonell kan bruke tid på det de er mest kvalifisert for – klinisk arbeid som kommer pasientene til gode.
Bevisstheten om trakassering i arbeidslivet har økt de senere årene. I mange av disse sakene er det vanskelig å få tak på hva som egentlig har skjedd. Men noen ganger er faktum ganske klart. Den 15. januar 2019 falt en dom i Oslo tingrett som gjaldt tvist om lovligheten av en avskjed. Dommen er illustrerende for de vurderinger som domstolene foretar i slike saker, men den må leses med forbehold om at den kan ankes og at de rettslige vurderingene ikke nødvendigvis vil bli stående eller være retningsgivende for senere saker.
